’Det herlige gode budskap fra den lykkelige Gud’
«Og det gode budskap må først forkynnes.» — Mark. 13: 10, NW.
1. Hva har Bibelen forutsagt angående vår tid med hensyn til a) dårlige nyheter og b) et godt budskap?
VI SETTER alle pris på å få høre et godt budskap. Men hvor kan en få høre et godt budskap i dag? Mørke skyer henger truende over menneskeheten, og for de fleste ser framtiden ikke særlig lovende ut. Arbeidsløsheten øker. Maten blir dyrere. Kriminalitet og voldshandlinger tiltar. Moralen er lavere enn noensinne. Opprustningen i verden er noe en «ikke lenger har under kontroll».a Dette er i samsvar med det Bibelen for lenge siden forutsa om vår tid: «Folkene engstes . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike.» Men er det bare dårlige nyheter å høre i vår tid? Nei, for det samme skriftstedet sier videre til de kristne: «Rett eder opp og løft eders hoder!» Og hvorfor? «For eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 25—28.
2. Hvorfor er dette det mest enestående gode budskap som finnes? (Luk 2: 10, NW)
2 Her er således et godt budskap. Når vi undersøker det nærmere, viser det seg å være det mest enestående gode budskap som finnes. Det er et godt budskap som vil gjøre deg lykkelig.
3. På hvilke forskjellige måter blir det «gode budskap» omtalt i de greske skrifter?
3 Evangelieskribentene Matteus og Lukas taler om «det gode budskap om riket» og «det gode budskap om Guds rike». Markus’ evangelium kunngjør «det gode budskap om Jesus Kristus». Apostelen Paulus nevner «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». Og apostelen Peter beskriver det «gode budskap» som «Jehovas ord», som «varer evinnelig». — Matt. 4: 23; Luk. 8: 1; Mark. 1: 1; 1 Tim. 1: 11; 1 Pet. 1: 25, NW.
4. Hvordan blir det ’gode budskaps’ varighet understreket i Bibelen?
4 Det ’gode budskaps’ varighet blir også understreket i Johannes’ åpenbaring, hvor vi leser om et «evig godt budskap» (NW) som engelen forkynner «for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk». Denne engelen oppfordrer alle mennesker til å ’frykte Gud og gi ham ære’, ja, til å «tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene». Grunnen til det er, som Johannes sier, at «timen for hans dom er kommet». — Åpb. 14: 6, 7.
5. Hvorfor har menneskeheten i sin alminnelighet ikke tatt imot det «gode budskap», og hva vil det føre til?
5 På dette avgjørende tidspunkt i historien skinner lyset fra «det herlige gode budskap» med stor kraft. Men betrakter menneskeheten i sin alminnelighet dette budskapet som et godt budskap? Paulus sier i 2 Korintierne 4: 3, 4 (NW): «Det gode budskap . . . er . . . tildekket blant dem som går til grunne, blant hvem guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne igjennom.» Det at det gode budskap blir forkynt, fører til at Satans tingenes ordning blir fordømt. De som støtter opp om den, vil gå til grunne fordi de «ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». — 2 Tess. 1: 8, NW.
6. Hvilke velsignelser venter dem som gir akt på det «gode budskap»? (Sl. 37: 11, 29)
6 Men de som gir akt på det gode budskap, vil få del i så storslagne velsignelser at dødelige mennesker i vår tid ikke vil kunne forstå rekkevidden av dem! Det var som et uttrykk for sin verdsettelse av det gode budskap apostelen Paulus utbrøt: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» — Rom. 11: 28, 33.
BOKEN MED DET «GODE BUDSKAP» OG DENS FORFATTER
7. Hvorfor kan Bibelen omtales som det mest enestående litterære verk gjennom tidene?
7 Hvor finner vi det gode budskap i vår tid? Bare i Guds Ord, Bibelen — en enestående bok, som er full av grenseløs visdom. For et enestående panorama er det ikke som åpner seg for oss når vi leser Bibelens beretning, som begynner med skapelsen og fører oss videre ned gjennom menneskenes historie fram til vår kritiske tid og inn i Kristi herlige, tusenårige styre! Og likevel ble denne boken, som inneholder det gode budskap, nedskrevet av ganske alminnelige mennesker, slike som oss — hengivne menn som var utvalgt av Jehova, og som hadde fått hans ånd, slik at de kunne nedskrive hans budskap. Jehova har også sørget for at budskapet er blitt bevart helt fram til vår tid, trass i alle de forsøk som er blitt gjort på å forvanske det eller ødelegge det. Det «gode budskap» er blitt bevart ned gjennom århundrene i form av 66 «små bøker» av varierende lengde og innhold, som alle utgjør en uunnværlig del av det mest enestående litterære verk som finnes på jorden — Bibelen, Den hellige skrift! — Sl. 19: 8—12.
8. a) Hva er det boken om det «gode budskap» opphøyer framfor alt annet? b) Hvordan skiller Guds navn ham ut fra alle andre guder?
8 Denne boken med det «gode budskap» opphøyer framfor alt den sanne og levende Guds, Jehovas, navn og overherredømme. (Åpb. 4: 11) Hvilken enestående beskrivelse gir den ikke av ham som den evige, lykkelige Gud! Den sier blant annet: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd.» (2 Mos. 34: 6, 7) Vi kan ha tillit til denne universets Overherre. Jehova er en medfølende Gud, en Gud som er som en far. Han er helt annerledes enn kristenhetens uforklarlige treenighet og de millioner av livlsøse avguder som blir tilbedt i de ikke-kristne religionssamfunn. Han er den allmektige Gud, den Høyeste over all jorden, og hans herlige navn, Jehova, står som et uttrykk for hans hensikt — å utfri dem som elsker ham, av denne sataniske verden. — Sl. 83: 18, 19, NW; Esek. 38: 23.
SKAPERVERKETS UNDERE
9. Hvilke enestående egenskaper la Jehova for dagen da han skapte jorden? (Jer. 10: 10—12)
9 Vi blir fylt av ærefrykt når vi tenker på Jehovas visdom, forutseenhet og kjærlighet. (Sl. 40: 6) Da han skapte jorden, vårt «romskip», plasserte den i himmelrommet og beredte den for at den skulle være et evig hjem for menneskene, overså han ikke selv de minste detaljer. Arkitekter nå i det 20. århundre kunne lære mye av den forutseenhet Jehova la for dagen da han skapte jorden og gjorde den i stand. Han ga vårt jordiske hjem en grunnvoll som aldri vil bli rokket, og et vakkert, stjernestrødd «tak» som i all evighet vil forkynne hans ære. Som Ordspråkene 3: 19 sier: «[Jehova] grunnfestet jorden med visdom; han bygde himmelen med forstand.»
10, 11. a) Hvilke foranstaltninger traff Jehova til gagn for mennesket lenge før han skapte det? b) Hvordan er jorden blitt fylt med dårlige nyheter? (5 Mos. 32: 5)
10 Med tanke på menneskenes framtidige lykke dekorerte Jehova dette jordiske hjem i en mengde forskjellige farger. Han kledde jorden med skjønne, grønne marker og skoger, som det ikke bare er behagelig å se på for øyet, men som også absorberer og lagrer den energi solen utstråler. Vårt jordiske hjem har således sin egen kraftforsyning, til gagn for alle livsformer på jorden. Ved at han skaffet til veie forskjellige slag av korn, frukt, grønnsaker og andre fødemidler, sørget han for at jordens spiskammer var fullt allerede lenge før mennesket ble skapt. Dette spiskammer vil alltid være fullt, for som Jehova senere sa: «Heretter skal, så lenge jorden står, sæd og høst . . . aldri høre opp.» — 1 Mos. 8: 22; Sl. 104: 14, 15, 24.
11 Jehova skaffet også til veie edle metaller og kostelige edelsteiner, verdifulle mineraler og radioaktive stoffer, foruten slike skatter som kull og olje. Det er først i de senere år menneskene er blitt klar over hvor enestående deres jordiske hjem ble utstyrt da det ble skapt. Tenk om de hadde brukt alt dette til gagn for menneskeheten og til ære for Gud — da ville enhver ny oppdagelse ha vært en kilde til gode nyheter, til et godt budskap! (Jevnfør 5 Mosebok 8: 6—9.) Men grådige mennesker har unnlatt å takke jordens store Arkitekt og Skaper! De har oppført seg som vandaler og misbrukt Jehovas vidunderlige skaperverk. De har forurenset jorden, ødelagt naturrikdommene og bygd opp et forråd av kjernefysiske våpen, slik at menneskeheten nå står i fare for å utslette seg selv. De har fylt jorden med dårlige nyheter! Men det vil ikke alltid være på den måten.
12. Hvorfor kan det sies at mennesket ble virket på «underfull vis»?
12 Det mest storslagne av alt det Jehova har skapt på jorden, er mennesket selv. Bare se på hvordan det er bygd! Hvilket mesterlig skaperverk må ikke det første, fullkomne menneske ha vært, dannet som det var i Guds «bilde», og med en kropp som var slik skapt at ikke noen maskin som mennesker noen gang har tenkt ut eller konstruert, kan måle seg med den! (1 Mos. 1: 27) Vi burde virkelig si til Jehova: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.» (Sl. 139: 1, 14) Og tenk på det — det mennesket som er deg, har utviklet seg fra en eggcelle som var så liten som en nålespiss! Større plass trengte ikke den store Arkitekt, Jehova Gud, til de konstruksjonstegninger som alle de forskjellige deler av deg ble laget etter. Får ikke det deg til å føle deg svært liten? — Pred. 11: 5.
HVA DET «GODE BUDSKAP» GÅR UT PÅ
13. a ) Hva er grunnen til at kroppen vår ikke lenger funksjonerer slik som den skal? b) Hva kan vi ha full tillit til når det gjelder vårt hjem, jorden? (Sl. 145: 17—20)
13 Det var virkelig en ulykke at den første mann og den første kvinne valgte å gjøre opprør mot Jehovas overherredømme og falt i synd. På grunn av den nedarvede synd funksjonerer vår kropp, som er så vidunderlig konstruert, ikke lenger på rette måte, og med tiden dør vi alle. (Rom. 5: 12) Mange er blitt enda mer ufullkomne ved å ødelegge sin kropp og besmitte sitt sinn. De gjenspeiler ikke «Guds bilde». Det menneskelige samfunn er blitt selvisk og korrupt. Men vi som elsker Gud, kan bestrebe oss på å gjenspeile hans personlighet. Og vi kan ha full tillit til at han vil ordne opp i forholdene her på jorden, at han vil fjerne de vandaler som har ødelagt den, og at han vil fornye den, slik at den til slutt igjen kommer til å utgjøre et vakkert paradis, til glede for hele menneskeheten og til ære for ham selv. Det er det det «gode budskap» går ut på. — Åpb. 11: 18; Sl. 37: 37, 38.
14. Hvilket ’godt budskap’ er blitt kunngjort med hensyn til en «ætt»?
14 Dette meget spesielle «gode budskap» er blitt kunngjort helt siden synden kom inn i verden. Det var da, i Edens hage, at Jehova kunngjorde at han hadde til hensikt å skaffe til veie en «ætt», en Messias og Befrier, som skulle knuse den «gamle slange», Satan, og gjøre ende på alle hans onde gjerninger. (1 Mos. 3: 15; Åpb. 12: 9—12) Abel, Enok og Noah trodde på dette gode budskap, men selv om Gud tilintetgjorde den ugudelige verden i vannflommen, var den lovte «ætt» ennå ikke kommet. Dernest ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. — 1 Mos. 22: 15—18.
15. Hvordan ble det vist hvem ’ætten’ var? (Luk 24: 25—27)
15 Hvem skulle denne «ætt» vise seg å være? Gjennom bokstavelig talt hundrevis av profetier forutsa skribenter som var inspirert av Gud, i minste detalj hvordan Messias skulle komme, hvilken tjeneste han skulle utføre, at han skulle lide og dø, og at han skulle få en oppstandelse og få sitte ved Guds høyre hånd. Ja, den samme Gud som hadde vist en slik enestående forutseenhet da han gjorde i stand vårt jordiske hjem, forutsa også lang tid i forveien hvem han ville bruke som sitt redskap for én gang for alle å gjøre jorden til et vakkert paradis.
16. Når og hvordan trådte ’ætten’ fram?
16 Etter omkring 4000 år trådte han som i første rekke var denne lovte «ætt», nemlig Jesus Kristus, fram. (Gal. 3: 16) Da Jehovas engel kunngjorde for de ydmyke hyrdene at Jesus var blitt født, sa han: «Jeg kunngjør for dere et godt budskap om en stor glede som skal bli hele folket til del, for det ble i dag født dere en Frelser, som er Kristus, Herren.» (Luk. 2: 10, 11, NW) Da Jesus var 30 år gammel, ble han døpt og salvet med Guds ånd, og i synagogen i sin hjemby, Nasaret, viste han hva som var hensikten med at han hadde kommet til jorden, ved å lese følgende ord av profeten Esaias: «Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet [et godt budskap, NW] for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.» Etter at han hadde satt seg ned, sa han til sine bysbarn: «I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» (Luk. 4: 18—21) Men gledet disse seg over dette gode budskap? Nei. De forsøkte i stedet å drepe Jesus.
17. Hvilket håp brakte det «gode budskap» som ble forkynt av Jesus?
17 Beretningen sier at Jesus «gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet [det gode budskap, NW] om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet». (Matt. 9: 35) Jesus talte således om et rike som ville bringe storslagne velsignelser til menneskeheten, og han viste også hvor omfattende disse velsignelsene ville bli, ved å helbrede mennesker for deres sykdommer og skrøpeligheter. (Luk. 7: 22) Ja, det «gode budskap» brakte håp om en utfrielse av synd og død, av Satans og menneskers onde styre og av trelldommen under falsk religion.
HVORFOR VI BØR TAKKE GUD OG KRISTUS
18. Hva er det som viser at Gud og Kristus virkelig har omsorg for menneskene?
18 Dette «gode budskap» viser i hvor høy grad Gud har omsorg for menneskene på jorden, som han har skapt: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Hvor takknemlige bør vi ikke være mot Jehova for denne kjærlige foranstaltningen! Og hvilken takknemlighet bør vi ikke vise Sønnen, Jesus Kristus, som sa om seg selv: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner»! (Joh. 15: 13) Denne selvoppofrende kjærlighet ble selve grunnlaget for det «gode budskap».
19. a) Hva ble oppnådd ved Jesu død? b) Hvorfor var Jesus ikke interessert i selv å stifte familie på jorden?
19 Det var for det gode budskaps skyld Jesus var villig til å lide den mest grusomme død. Og hva ble oppnådd ved hans død? Ved at Jesus var trofast mot sin Fars overherredømme like til døden, viste han at han var fullt ut kvalifisert for den opphøyde stillingen som Hersker i himlenes rike. Og ved å være syndfri like til døden bevarte Jesus sin rett til fullkomment menneskeliv, en rett som han nå kunne bruke som et betalingsmiddel for å kjøpe tilbake alt det menneskene hadde mistet på grunn av Adam. (Heb. 5: 8, 9; Rom. 5: 19) Jesus kunne ha giftet seg og fått en fullkommen familie på jorden. Men han var ikke interessert i det. Han var interessert i oss, Adams hjelpeløse familie, og i å gjøre sin Fars vilje ved å gjenløse oss fra synd og død. Hvor passende var det ikke at ’Gud høyt opphøyde ham og ga ham det navn som er over alt navn’! — Fil. 2: 9—11.
20. a) Hva er Jesus i stand til å gjøre på grunn av den stilling han nå tjener i? b) Hvilket håp holder det «gode budskap» fram for den ’sukkende skapning’?
20 På grunn av den kraft Jesus har som følge av sitt eget ’uforgjengelige liv’, tjener han nå som «prest til evig tid» i himmelen, og han er derfor i stand til en gang for alle å fjerne virkningene av den nedarvede synd. Dette har han allerede gjort til gagn for sin «lille hjord» av salvede etterfølgere. De første av disse ble valgt ut blant jødene, og siden ble det også tatt ut medlemmer til denne klassen blant hedningene eller nasjonene. Disse er nå blitt tatt inn i en ’ny pakt’ og har håp om å få herske sammen med ham i hans himmelske rike ved å få en oppstandelse som åndeskapninger. Dette er det gode budskap som Paulus og andre disipler forkynte med en slik iver i det første århundre. (Rom. 1: 15, 16; Heb. 7: 16, 21; 8: 7—13) Men det «gode budskap» forteller også om det håp om evig liv den ’store skare’ som overlever Harmageddon, har, og også om den enda større skare av døde som vil få en oppstandelse i det gjenopprettede paradis. Dette er virkelig et enestående ’godt budskap’ for den ’sukkende skapning’! — Rom. 8: 20—22.
21. a) Hvem har spesielt måttet lide for Satans hånd? (Åpb. 6: 9) b) Hvorfor er Guds tid nå inne til å gjenopprette sitt rikes styre over hele jorden? (Åpb. 11: 17, 18)
21 Ja, menneskeheten har i århundrenes løp vært utsatt for mange lidelser. Dette har spesielt vært tilfelle med Guds trofaste tjenere, som er blitt forfulgt og til og med drept av Satan og hans religiøse representanter. Men deres ulastelighet er blitt belønnet. (Åpb. 2: 10) De har sammen med Jesus utgjort et svar på Satans utfordring, som gikk ut på at Gud ikke kunne sette mennesker på jorden som ville bevare sin trofasthet overfor ham under alle slags prøver. I løpet av menneskenes 6000 år lange historie har de bevist at det ikke er noe som kan få Guds sanne, hengivne tjenere til å slutte å elske ham. Disse trofaste tilbedere av Jehova er klar over at et menneskelig styre ikke kan bringe fred og lykke til menneskeheten. Det er bare Guds rettferdige overherredømme som kan gjøre det! Og nå, da det er blitt tydelig vist at menneskenes styre ikke har maktet oppgaven, er tiden inne til at Jehova utfrir sine trofaste tjenere, opphøyer sitt overherredømme og gjenoppretter sitt rikes styre over hele Jorden.
[Fotnote]
a New York Times for 1. mars 1976.