Over de sveitsiske alper

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sveits

HVIS du ser på et kart over Europa, vil du ikke ha noen vanskeligheter med å finne Alpene. De går i en halvmåneformet bue fra Middelhavet til Sveits og vender deretter mot øst. Denne 1200 kilometer lange fjellkjeden strekker seg fra Frankrike gjennom Sveits, Italia og Østerrike til Jugoslavia. Den er bredest i Østerrike, hele 200 kilometer.

Hvis du har et detaljert kart, vil du se at mange fjelltopper i den sveitsiske delen av denne imponerende fjellkjeden er over 4000 meter høye, selv om den høyeste toppen, Mont Blanc, som er 4807 meter høy, ligger i Frankrike. Alpene utgjør mer enn tre femtedeler av Sveits, og cirka en tiendedel av de sveitsiske alper er dekket av is.

Midt i Alpene reiser det imponerende Sankt Gotthardmassivet seg. Det er kjent som Europas vanntårn, fordi tre av de største elvene i Europa har sitt utspring her: Rhinen (som renner mot Nordsjøen), Rhône (som løper ut i Middelhavet) og Ticino, den største bielven til Po (som renner ut i Adriaterhavet). Hvis du følger disse elvenes løp, vil du oppdage at de dalene disse elvene renner gjennom i Alpene, letter samferdselen mellom øst og vest. Elvene Rhône og Rhinen deler de sveitsiske alper i fire store fjellkjeder, to på hver side av Sankt Gotthard. Men hvis en ønsker å krysse de sveitsiske alper, er det mer sannsynlig at en vil benytte de tverrgående dalene. Disse dalene muliggjør også handelsforbindelsen mellom Nord-Europa og Italia.

En kort oversikt over de transalpinske veier

Reisende, først og fremst handelsmenn, drog nordover over Alpene på sin vei fra Italia lang tid før vår tidsregning. Men det sveitsiske veinettet begynte å bli bygd på Romerrikets tid. Ja, romerne var de første som bygde internasjonale veier over Alpene, og de gjorde det av militære grunner. De kalte Sankt Bernhardpasset i det vestlige Sveits for Mons Jovis eller Jupiter-fjellet. De bygde et tempel der til ære for sin gud.

Mange hærer har benyttet denne vanskelige veien, som har vært skueplass for mange historiske begivenheter. Napoleon benyttet den i år 1800. I vår tid går en vei som er egnet for motorkjøretøyer, opp i en høyde av cirka 2470 meter, og bilister som skal til Italia, kan benytte den fra juni til midten av oktober. En kan få et visst inntrykk av hvor barskt klimaet i dette betagende området i Alpene er, når en får vite at en innsjø i nærheten av passet er tilfrosset gjennomsnittlig 265 dager i året.

Sankt Gotthardveien, som ligger i hjertet av Alpene, er sveitsernes viktigste forbindelseslinje, ettersom den forbinder det sentrale Sveits, som er tysktalende, med det sørlige Sveits, hvor det tales italiensk. Den veien som ligger der i dag, skriver seg hovedsakelig fra 1830, selv om det stadig pågår vedlikeholdsarbeid og utvidelser på den. Fordi den er den korteste forbindelsen mellom Nord- og Sør-Europa, er den sterkt trafikkert i den korte tiden den er åpen, og da er bilkøen ofte flere kilometer lang. Selv om Sankt Gotthardpasset (cirka 2100 meter over havet) vanligvis er sperret på grunn av snø fra november til juni, blir det holdt åpent ved hjelp av kraftige snøploger i påskeferien.

De som kjører på Sankt Gotthardveien, synes kanskje at den går gjennom et meget dystert fjellandskap, selv om den går over et sentralt fjellparti hvor det finnes åtte store isbreer. Sytten daler forgrener seg herfra i alle retninger. Sveitserne betrakter dette fjellpartiet i hjertet av Alpene som et symbol på deres frihet og uavhengighet. Det er oppkalt etter et kapell som ble oppført omkring år 1230 til ære for «sankt» Gotthard, som var biskop i Hildesheim i Tyskland.

Allerede i siste halvdel av det 13. århundre var den tyske keiseren klar over at Sankt Gotthardpasset skulle komme til å spille en viktig rolle i européisk politikk og for handelen mellom nord og sør. Men sveitserne forstod snart at hvis de skulle beholde sin uavhengighet, måtte de holde fremmede hærer borte fra passet. I 1331 annekterte de passets sørlige skråning for å forhindre at konvoier ble plyndret og kjøpmenn og pilegrimer ble overfalt. Et dokument fra 1370 bekrefter at utlendinger og innfødte kunne ferdes fra Sankt Gotthard til Zürich uten fare for å miste «liv og eiendeler». Enkelte krøniker fra så tidlig som 1240 nevner i denne forbindelse at Sankt Gotthard var den «vanlige veien for pilegrimer på vei nordfra til Roma».

Reisende benyttet i århundrer en muldyrsti som var mellom tre og fire og en halv meter bred, og som var bygd opp av flate steiner og granittblokker. En kunne dessuten bli utsatt for mange uforutsette farer når en skulle reise gjennom Sankt Gotthard — snøfall, snøskred, steinras, tordenvær og stormer — og dette kunne forårsake forsinkelser og tap av liv og eiendeler. Om vinteren ble passet holdt stengt i mange måneder. Ja, Sankt Gotthard var det farligste av alle alpepassene.

Fra og med 1831 ble det mulig for postvogner å krysse Sankt Gotthardpasset, takket være en vei som det hadde tatt ti år å bygge. Det tok 22 timer å reise de 150 kilometerne fra Fluelen til Lugano, «landet der sitrontreet blomstrer». Den 31. mai 1882, den dagen da jernbanetunnelen gjennom Sankt Gotthard ble åpnet, drog postvognen gjennom passet for siste gang. På grunn av tunnelen senket stillheten seg over de snødekte fjelltoppene, men ikke for alltid.

Selv om veiene i Alpene er sterkt forbedret i dag, kan det være farlig å ferdes der om sommeren på grunn av stor trafikk og utallige svinger. Om høsten og om våren øker faren på grunn av snø og is. Tilsluttede veier kan plutselig bli avskåret av jordras eller snøskred. Men nå er det ordnet slik at bilistene kan få opplysning om kjøreforholdene hos automobilklubbene eller ved bare å slå et telefonnummer. I 1975 ble de sveitsiske passene holdt stengt lenger enn tidligere år på grunn av sterkt snøfall i mai.

Lenger vest på kartet over Alpene finner vi Simplonveien, den første transalpinske hovedvei som er blitt bygd i moderne tid. Det var Napoleon som gav ordre om å åpne dette passet, fordi han ønsket å føre kanoner gjennom det. Det ble valgt til dette formålet fordi det ligger forholdsvis lavt med sine cirka 2000 meter, og fordi det bare har et tynt snølag. Den åtte meter brede hovedveien heller maksimalt i et forhold på én til ti. I dag er dette passet åpent hele året, men tidligere var det stengt på grunn av snø fra desember til mai. Ingen kan unngå å bli betatt av denne vakre veien som glir naturlig inn i terrenget og går forbi mange maleriske steder.

I 1974 var det sveitsiske veinettet i Alpene på til sammen 1098 kilometer. Omkring halvparten av det er blitt modernisert. Det er altfor mange pass til at vi har anledning til å behandle hvert enkelt. Før vi nevner andre måter å komme over Alpene på, vil vi imidlertid nevne de gule postbussene, som snor seg oppover og nedover langs fjellveiene. Når de bruker de tretonede bilhornene sine, blir alle gjort oppmerksom på at de har forkjørsrett.

Jernbaneforbindelser

Med jernbanens ankomst ble Sankt Gotthard snart «Europas svingskive». Italia og Tyskland slo i 1869 seg sammen med Sveits for å opprette den korteste jernbaneforbindelsen mellom Nord- og Sør-Europa. Det tok ti år å bore den 15 kilometer lange Sankt Gotthardjernbanetunnelen, som når en høyde på 1155 meter. Siden 1882 har togene tordnet gjennom tunnelen dag og natt.

Sveitserne er stolte av «sin» Sankt Gotthardjernbane, som er helt elektrifisert, i likhet med praktisk talt resten av det sveitsiske jernbanenettet. De reisende beundrer for det første de tekniske prestasjonene og de utallige innfartstunnelene. De blir for det annet aldri lei av å betrakte den mangfoldige naturen fra sine komfortable plasser i togene, selv om reisen varer fire — fem timer. Ved den nordlige inngangen til Sankt Gotthardtunnelen er det ofte gråvær eller regn. For en overraskelse er det ikke å komme ut av tunnelen og oppdage en strålende blå himmel! Noen få kilometer til blir tilbakelagt, og se! Vinranker, kastanjetrær, fikentrær og ferskentrær — det vitner alt sammen om det milde klimaet i sør, et klima som er helt ukjent nord for Alpene. Ja, det er virkelig en uforglemmelig opplevelse å reise gjennom Sankt Gotthard med tog.

I 1906 ble Simplontunnelen, som er enda lengre enn Sankt Gotthardtunnelen, åpnet. Gjennom den ble det en mer direkte forbindelse mellom Frankrike og Italia gjennom Sveits. Den første delen av tunnelen er 19,8 kilometer lang og ble påbegynt i 1898. Den ble åpnet i 1906. Den andre delen av tunnelen, som er 18 meter lengre, ble påbegynt i 1912, men kunne ikke bli åpnet før i 1922 på grunn av den første verdenskrig. Simplontunnelen, som er den lengste i verden, ligger i en høyde på 700 meter, og fjellet over tunnelen når en maksimumshøyde på 2135 meter. Det var spesielt vanskelig å bore denne tunnelen. Arbeidet måtte avbrytes flere ganger på grunn av vannlekkasjer.

Mange sveitsere blir en tanke vemodige når de minnes «Orientekspressen», som ble satt inn i trafikken i 1919 og tordnet gjennom Simplontunnelen som et ledd i reisen mellom London og Istanbul. Dette toget brukte cirka 60 timer på Europas lengste jernbanestrekning, som var på 3027 kilometer og begynte i Paris. Toget gikk gjennom Frankrike, Sveits, Italia, Jugoslavia og Bulgaria og til Istanbul i Tyrkia.

Veitunneler

Av de mange veitunnelene i Alpene som er under bygging, er to blitt åpnet for trafikk: den privatbygde Sankt Bernhardtunnelen i vest og San Bernardinotunnelen i øst. For å kunne benytte den 5,8 kilometer lange Sankt Bernhardtunnelen, som ble innviet i 1964, må en betale bompenger. San Bernardinotunnelen, som er cirka seks kilometer lang, har vært åpen siden 1. september 1967. Den er avgiftsfri, ettersom den tilhører det nasjonale veinettet i Sveits.

For tiden er en veitunnel i Sankt Gotthard under bygging; den ligger i nærheten av jernbanetunnelen. Den kommer til å bli over 16 kilometer lang og vil bli den lengste veitunnelen i verden. Den ventes å være ferdigbygd 1981—82.

Bilistene kan, i påvente av at andre veitunneler åpner, krysse Alpene ved å la bilene bli fraktet med tog. Takket være spesielle, flate godsvogner kan sjåførene og passasjerene oppholde seg i kjøretøyene. De sveitsiske statsbanene fører dem gjennom den lange jernbanetunnelen på bare 15 minutter.

Hvis de reisende har det travelt, finnes det nå selvfølgelig flere flyruter som er åpne i praktisk talt alt slags vær. Det blir foretatt over 250 flyvninger daglig. Men vil du oppleve en virkelig uforglemmelig reise, vil selv dine største forventninger bli innfridd hvis du reiser med tog eller bil.