Hvilken innvirkning har fjernsynet på barn?
FJERNSYNETS innvirkning på voksne kan være ganske betydelig, men den innvirkning fjernsynet kan ha på barn, er enda større.
Ingen annen teknisk oppfinnelse i historien har så direkte hatt innvirkning på denne den mest sårbare del av befolkningen som fjernsynet. En undersøkelse blant skolebarn i Sydney i Australia viser at fjernsynet kanskje allerede kommer foran skolen, religionen og familien når det gjelder å påvirke barnas syn på verdier.
Altfor mye
I de land hvor fjernsynet er alminnelig utbredt, bruker et barn gjennomsnittlig mer tid til å se på fjernsyn i løpet av de timene det er våkent, enn til en hvilken som helst annen beskjeftigelse.
Et amerikansk gjennomsnittsbarn vil for eksempel når det er blitt 16 år, ha tilbrakt mellom 15 000 og 20 000 timer foran fjernsynsskjermen. I løpet av det samme tidsrommet vil det ha fått undervisning på skolen i omkring 11 000 timer. I dag er det mange amerikanske barn som sitter og ser på fjernsyn fem, seks, sju eller flere timer hver dag, særlig de dagene de er hjemme fra skolen. På en konferanse som Norsk Kulturråd arrangerte i 1975, ble det lagt fram en undersøkelse som viste at norske skolebarn i fjerde og sjette klasse ser fjernsyn to-tre timer daglig.
Kan en tenke seg at vanlige foreldre ville la barna sine gå på kino hver eneste dag? Selv om de så bort fra hva det ville koste, ville de sikkert ikke tillate det. Men den ukontrollerte fjernsynsseing i mange hjem svarer stort sett til dette.
Det er ingen tvil om at mange barn ser altfor mye fjernsyn. Hvorfor er det så mange foreldre som tillater dette? Mange bruker fjernsynet som barnevakt. De sier i virkeligheten til barna: ’Sitt her foran fjernsynet og ikke forstyrr meg.’ Som en mor til tre sa: «Jeg er redd for ikke å ha et fjernsynsapparat, selv om jeg vet at det antagelig ville være mye bedre for barna å være uten fjernsyn. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klare meg uten det. Jeg er blitt helt avhengig av det.» Men foreldre har naturligvis i tusener av år greid seg uten fjernsyn.
«Nesten hypnotisert»
Mange foreldre sier at barna deres er «nesten hypnotisert» av fjernsynet. En mor sa om sønnen sin: «Han sitter og ser helt i trance. Det er nesten umulig å få hans oppmerksomhet. Hvis jeg lot ham få lov til det, ville han sitte slik i timevis. Han virker helt hypnotisert.»
Boken The Plug-in Drug sier: «Foreldre beskriver gang på gang, ofte med stor engstelse, den trancelignende måten barna deres ser fjernsyn på. Barnets ansiktsuttrykk blir helt forandret. Kjeven er helt avslappet og munnen halvåpen; . . . Øynene har et glassaktig, tomt uttrykk. . . . Det er sannelig lite som tyder på at barnet er aktivt og våkent mentalt sett.» Det er derfor med god grunn at en overskrift i Toronto-avisen Star lød: «BARN ER SLAVER AV TV.»
Sunn fornuft sier oss at det ikke er bra for et barn å sitte i en slik mental tilstand i mange timer hver dag foran et fjernsynsapparat uten å kommunisere med noen. Et barnesinn kan ikke utsettes i tusenvis av timer for fjernsynsprogrammer som er fulle av vold og umoral, uten å ta skade av det.
Helseproblemer
På skolen har en lagt merke til en av virkningene av for mye fjernsynsseing, særlig sent på kvelden. Professor Heinz-Rolf Leuckert fra universitetet i München i Vest-Tyskland sier: «Bleke ansikter, trette, røde øyne og apatiske ansiktsuttrykk hører til dagens orden. Tap av søvn har ikke bare en dårlig innvirkning på deres fysiske helse, men fører også til at de ikke er så flinke på skolen, og de oppfatter ikke så lett som klassekamerater som har fått en god natts søvn.»
Når elevenes fjernsynsseing ble kraftig redusert eller fullstendig kuttet ut, forsvant også i de fleste tilfelle denne kroniske trettheten i løpet av noen få uker. For mye fjernsynsseing er naturligvis ikke alltid den eneste grunnen til tretthet, men det er helt sikkert noe som øker problemet. Noe som bekrefter dette, er at de barn som begynte å se for mye på fjernsyn igjen, oppdaget at trettheten vendte tilbake.
Andre symptomer som følge av ukontrollert fjernsynsseing som ble forverret hos noen barn, var dårlig matlyst, hodepine, oppkast og irritabilitet. Mangel på mosjon kom også inn i bildet, ettersom dette kan føre til en svekkelse av kroppens normale funksjoner.
Reklame i fjernsynet, slik en har i noen land, kan skade barnas helse på annen måte. De blir til stadighet bombardert med reklame for matvarer som har liten næringsverdi. Mange matvarer med høyt sukkerinnhold blir tiltalende framstilt, men de er ikke bra for helsen. Én iakttager sa at et barn «blir narret til å tro at den maten som er mest skadelig for det, er den det må ha».
Øyenspesialister sier at for mye fjernsynsseing kan skade øynene fordi de ikke får den mosjon de har behov for. I stedet for å utvikle en god koordinasjon mellom øynene ved å gjøre noe som krever «tredimensjonalt» syn, ser barna for lenge på den «todimensjonale» fjernsynsskjermen. I De forente stater er det blitt anslått at opptil 30 prosent av de barn som ser fjernsyn, har visse problemer med øynene. Noen leger snakker om «klossete øyne», som ikke kan følge en trykt linje, men som leser ord og setninger feil.
Mentale problemer
For mye fjernsynsseing legger beslag på tid som barna kunne ha anvendt bedre ved å lese, lage ting, snakke med andre eller leke. En skolebibliotekar sa om barn som var henfalne til å se fjernsyn: «De får ikke idéer og setter ikke i gang med noe. De kan ikke tenke noe igjennom. De vil ha allting tilrettelagt for seg, slik at alt de behøver å gjøre, er å se på noe eller gjøre det du sier de skal gjøre.»
En lærer i grunnskolen i New York sa: «Barn leker ikke slik de gjorde før. . . . Det ser ikke ut til at de har så mye fantasi, hverken med hensyn til å ordlegge seg eller den måten de leker på, eller de ting de lager.» En lærer med 35 års erfaring sa: «Deres lek er preget av større passivitet. De kan bli interessert i noe, men hvis det betyr at de selv må gjøre noe, mister de interessen.» Disse lærerne sier at for mye fjernsynsseing for en stor del er årsaken til dette.
Noen lærere har også lagt merke til at leseferdigheten er dårligere nå enn den var for noen år siden. Men en kan neppe vente seg noe annet i betraktning av at barn får lov til å se så mange lite opplysende fjernsynsprogrammer i stedet for å lese. Og ettersom det å lese krever visse anstrengelser, mens dette ikke er tilfelle når det gjelder å se fjernsyn, er det innlysende hva et barn vil foretrekke hvis det selv får lov til å bestemme.
Det er ikke bare det at leseferdigheten blir hemmet, men barn som ser for mye på fjernsyn, har ofte vanskelig for å reagere positivt overfor mennesker i det virkelige liv. Hvorfor? Fordi disse menneskene kanskje ikke vekker den samme interesse som en person i fjernsynet gjør. Det et barn lærer av fjernsynet angående forholdet mellom mennesker, har dessuten ofte lite med det virkelige liv å gjøre.
Dette er også tilfelle når det gjelder familiekretsen. Det å omgås og komme ut av det med andre medlemmer av familien er noe som må læres ved at familiemedlemmene snakker sammen og gjør ting sammen. Et barn har stort behov for å lære dette, slik at det selv med tiden kan bli en god far eller mor. Det finnes ikke noe som kan erstatte et godt forhold mellom barnet og moren, faren og søsken.
Et barn har også behov for til stadighet å kommunisere med de øvrige familiemedlemmene, slik at det kan få sine spørsmål besvart, få gale oppfatninger korrigert og bli hjulpet til å få det rette syn på tingene. Men alt tyder på at for mye fjernsynsseing har en ødeleggende virkning på seerens oppfatninger. Dette er noe andre vil komme til å lide for senere, når vår tids fjernsynsbarn selv får barn.
Hva vold kan føre til
Noe av det mest skremmende ved den innvirkning fjernsynet kan ha på barn, har med vold å gjøre. I det ene landet etter det andre får en stadig flere beviser for at mange barn som ser for mye vold i fjernsynet, har en tendens til selv å bli mer voldsomme. Og de tolererer også lettere det at andre blir utsatt for vold.
En artikkel i den amerikanske legeforenings tidsskrift viser at når en amerikansk gjennomsnittsungdom er ferdig med high school, «vil han ha sett cirka 18000 drap og utallige tilfelle av ran, ildspåsettelser, bombeattentater, forfalskninger, smugling, slåssing og tortur» på fjernsynsskjermen. Artikkelen sier videre at det i vanlige tegneserieprogrammer for barn under ti år forekommer én voldshandling pr. minutt.
Noen foreldre har merket seg en øyeblikkelig reaksjon når barna deres ser for mye vold i fjernsynet. En far sa: «Det gir seg straks utslag i større problemer med å beherske seg. De sutrer, de bråker, de slår seg fullstendig vrang. . . . det tar en stund før de blir seg selv igjen.»
Men virkningene kan gi seg utslag i noe langt mer enn bare midlertidig irritabilitet. Legg for eksempel merke til at 146 vitenskapelige dokumenter som redegjorde for resultatene av en rekke undersøkelser som omfattet 10 000 barn, alle trakk den samme konklusjon. De viste at vold i TV framkaller en økt aggressiv holdning hos barn som kan bli varig.
Det er ikke bare i USA det er slik. En overskrift i Hongkong-avisen South China Morning Post lød: «VOLD I TV SKADER BARN SIER SAKKYNDIGE.» Avisen meldte: «Barn i Hongkong er spesielt utsatt for å bli påvirket av vold i fjernsynsprogrammene, sa lærere, sosialarbeidere, psykiatere og psykologer.» En rapport fra Japan, som sto i bladet Atlas, viser at barna der i landet «blir budt nesten ubegrensede mengder blod og vold» i fjernsynet.
I en rapport på 91 sider som er utarbeidet av skolestyret i Hamilton i Ontario i Canada i forbindelse med en undersøkelse av vold i massemediene, ble det sagt: «Vold i fjernsynet kan føre til samfunnsskadelig oppførsel og urealistisk frykt og gjøre barn avstumpet.»
Det ble også opplyst i denne rapporten at den virkning vold i fjernsynet har på barn, kan sammenlignes med en tidsinnstilt bombe som kan eksplodere om 10—20 år. Rapporten sa: «Hvert drap og hver voldshandling et barn ser i fjernsynet, er som et lite, til og med svært lite, lodd som blir lagt i en vektskål. . . . ingen psykolog kan garantere at dette ikke vil kunne gi utslag i form av voldshandlinger som blir begått av folk som ellers virker normale.»
En undersøkelse i Storbritannia som strakte seg over to år, viste at dårlige fjernsynsprogrammer virkelig forårsaket en økning i ungdomskriminaliteten. En annen undersøkelse som varte i seks år, og som omfattet 1565 gutter i alderen fra 13 til 16 år, viste at det var 50 prosents større sjanse for at gutter som så voldsprogrammer i fjernsynet, begikk voldshandlinger, enn at de guttene som ikke så slike programmer regelmessig, skulle gjøre det.
Det er stort sett den samme konklusjon en har kommet til i USA etter undersøkelser som ble foretatt etter oppdrag fra De forente staters helsedirektør. Barn lærte å opptre mer voldsomt når de så vold i fjernsynet. Dette var tilfelle uansett hvilken økonomisk stilling barnets familie var i, hvilke karakteregenskaper den hadde, og hvilket sted barnet kom fra.
Tidsskriftet Science Digest sa i forbindelse med en undersøkelse som hadde pågått i ti år: «En gutts aggressivitet i en alder av 19 år kunne direkte og tydelig settes i forbindelse med mengden av voldspregede fjernsynsprogrammer han så på da han var åtte, uten hensyn til hans opprinnelige aggressivitetsnivå, sosiale status og intellektuelle evner eller foreldrenes oppførsel.» Det samme tidsskriftet sa advarende: «Vitenskapsmennene har oppdaget at visse virkninger, særlig økt aggressivitet, kan vare hele livet.»
Mange foreldre har gjort lignende erfaringer som dem en far skrev om i Washington Post:
«Jeg har betraktet virkningen av fjernsynet på mitt eget barn, og noe av det jeg har sett, liker jeg ikke. Hans ordforråd er for eksempel blitt stadig mer voldspreget.
Han skal alltid ’drepe’ meg eller er selv ’døende’, eller han ’skyter’ på noe eller noen med hva som helst i huset som har den minste likhet med en pistol.
Han er av og til et uhyre eller en sjørøver eller rett og slett en dårlig kar. Han snakker om fengsel, og når lyset blir slokket om kvelden, kommer merkelige skapninger på besøk.»
Dommere begynner nå å se tegn på denne ufølsomheten overfor voldshandlinger. En dommer ved en ungdomsdomstol i Pennsylvania, Patrick Tamillia, hevder at unge lovovertredere er blitt stadig mer forherdet som følge av den kriminaliteten som blir framstilt i fjernsynet. Han sier: «Barn gråter ikke mye i retten lenger; det er simpelthen utrolig hvor forherdet de er. De ser på vold i fjernsynet, hvor det ikke vises anger. Når de selv tilføyer andre skade, føler de derfor ikke at de har skadd et menneske.»
Politiets arkiver i USA viser at det er langt flere ungdommer som etterligner forbrytelser de har sett i fjernsynet, enn de fleste er klar over. En 17 år gammel gutt innrømmet for eksempel at han hadde planlagt mord på og drept en ung kvinne på samme måte som han hadde sett det ble gjort i fjernsynet. En sju år gammel gutt som ble oppdaget mens han holdt på å strø knust glass i familiens lammefrikassé, sa at han hadde fått idéen fra et fjernsynsprogram. To gutter som forsøkte å presse et firma for 500 dollar ved å true med et bombeattentat, hadde fått idéen fra fjernsynet. En ni år gammel gutt som ga læreren sin en eske forgiftet sjokolade til jul, sa at han hadde lært dette under et fjernsynsprogram hvor en mann drepte sin kone på denne måten uten å bli oppdaget. En seks år gammel sønn til en politimann ba faren om å få ordentlige kuler, slik at han kunne drepe sin lillesøster «for alvor», slik han mente folk gjorde i fjernsynet.
En rekke seksuelle overgrep som ble utført av gutter i tenårene, og som var nesten identiske med tilfelle som var blitt framstilt i fjernsynet, resulterte i at noen foreldre anla sak mot fjernsynsselskapet. En mor som ikke hadde brydd seg så mye om den virkning vold i TV kan ha på barn, forandret innstilling da hennes fire år gamle sønn forsøkte å kvele familiens hund med en pute rett etter at han hadde sett en mann gjøre dette med en annen person i fjernsynet.
Barn har også brakt sitt eget liv i fare som et direkte resultat av det de har sett i fjernsynet. I Perth i Australia forsøkte en fire år gammel pike å henge seg selv for å etterligne en hengning hun hadde sett i et tegneserieprogram i fjernsynet. Barn har brukket bein og på andre måter tilføyd seg selv skade ved å hoppe fra høye steder i forsøk på å etterligne fjernsynsfigurer i likhet med «superman» eller «batman». Ungdommer på sykkel er blitt tilføyd utallige skader under forsøk på å etterligne stuntmenn på motorsykler som de har sett i fjernsynet.
Flere og flere undersøkelser av både de kortsiktige og de langsiktige virkningene peker i den retning som bladet Parade framholder: «Vold i fjernsynet . . . er skadelig for barn på tre måter: Barn lærer og husker — og mange etterligner — aggressiv oppførsel; det er lettere for dem å begå voldshandlinger, og de er mindre bekymret over det; vold øker deres aggressivitet i stedet for å ’gi avløp for’ den.»
Det er naturligvis sant at aggresjon og vold har forekommet blant unge mennesker i mange hundre år. Men det er et faktum at uansett hvor ille situasjonen var tidligere, forverres situasjonen når de unge stadig fôres med voldspregede fjernsynsprogrammer.
Hva kan så foreldre gjøre for å motvirke denne tendensen? Hva bør voksne selv gjøre for å unngå de skadelige virkningene av dårlige fjernsynsprogrammer?
[Bilde på side 13]
Hvor mange timer har barnet ditt tilbrakt med å se på voldspregede programmer i fjernsynet?