«Tause arbeidere» i virksomhet
DET er noe eget ved å gå en tur i skogen. Særlig i betraktning av at landdistriktene mange steder får mer og mer bypreg, er det mange som synes det er velgjørende å rusle bortover en skogssti i det varme solskinnet. Selv om folk vanligvis ser de ville blomstene, buskene, trærne, fuglene og ekornene, legger de ofte ikke merke til de «tause arbeiderne» som er i virksomhet i døde planterester og dyrekadavre.
Disse «arbeiderne» — bakterier og sopp — er ansvarlige for forråtnelsen. De utfører en oppgave som er like viktig som fotosyntesen i de grønne plantene. I skogbunnen og på trær og trestubber trives milliarder av bakterier og sopp. Hva tror du du ville få se hvis du tok opp noen døde blad og studerte dem? I mange tilfelle ville du da finne en mengde ørsmå, hvite tråder. Det er en sopp som er i virksomhet. Disse trådene arbeider seg gjennom de døde bladene og skiller ut enzymer som spalter det døde materialet. På denne måten nedbryter de avfallsstoffene og frigjør nyttige stoffer som nye planter kan oppta.
De tjener produsentenes og konsumentenes kretsløp
Forråtnelsesbakteriene og soppene fyller en viktig rolle i et kretsløp som omfatter produsentene og konsumentene. Produsentene er de grønne plantene, som bygger opp sammensatte stoffer av abiotiske eller døde stoffer — luft, vann og mineraler. De grønne plantene omdanner abiotiske stoffer til biotiske eller levende plantestrukturer, blant annet røtter, stilker og blad. Mennesker og dyr — konsumentene — spiser kanskje noen av disse plantene. Noen konsumenter blir spist av andre konsumenter. Konsumentene er avhengige av plante- og dyrelivet for å kunne opprettholde livet — de kan ikke nyttiggjøre seg abiotiske stoffer direkte.
Det er her de «tause arbeiderne» finner sin plass i kretsløpet. De har til oppgave å oppløse de sammensatte stoffene til enklere stoffer, å omdanne avfallsstoffer til nyttige stoffer. Hva ville skje hvis alle de bladene som falt fra trærne, ble liggende på skogbunnen? Eller hvordan ville det gå hvis alle de dyr som har levd, ble liggende der hvor de døde? Livet ville ikke kunne fortsette under slike omstendigheter. Forråtnelsesbakteriene og soppene bryter imidlertid hele tiden ned døde dyre- og planteorganismer og gjør det mulig for de grønne plantene å nyttiggjøre seg de forskjellige bestanddelene. På denne måten kommer det livsoppholdende stoffer fra døde avfallsstoffer.
Neste gang du går en tur i skogen, vil vi foreslå at du bøyer deg og flytter på noen av bladene for å se om de «tause arbeiderne» er i virksomhet. Du kan også se etter soppvekster eller en fargerik slimsopp i gamle trestubber som er i ferd med å råtne opp.
Det er interessant å merke seg at Guds lov til Israel inneholdt en bestemmelse som gjorde det mulig for disse «tause arbeiderne» å gjøre grundig arbeid. Hvert sjuende år skulle landet ligge udyrket. (2 Mos. 23: 10, 11) I løpet av dette året skulle jorden hvile og fornyes. Hvorfor var det så gagnlig med et helt år? Jo, bakteriene og soppenes virksomhet blir påvirket av temperaturen, og vinterkulden hemmer deres arbeid. Om våren kan en ofte fremdeles finne planterester. Jorden kunne derfor med tiden bli utpint. For å forhindre at det skjedde, sørget Guds lov for at forråtnelsesbakteriene og soppene fikk nok tid til å bryte ned døde plante- og dyreorganismer og derved bringe de abiotiske stoffene tilbake til jorden.
Hvordan kan vi samarbeide med disse «tause arbeiderne»? Vi kan gjøre bruk av avfallsstoffene, for eksempel i form av kompost, i hagen. Der hvor det blir brukt kompost, kan jorden være mørk og rik, mens et tilstøtende område kan bestå av ufruktbar, rød leire. Forråtnelsesbakteriene og soppene kan ikke virke på ikke-nedbrytbare stoffer, for eksempel plast, og slike stoffer er derfor ikke av noen verdi i kompost.
Etter hvert som vi får vite mer om naturens kretsløp, burde vi takke Jehova Gud, vår store Skaper, som i sin uendelig store visdom sørget for at det finnes rikelig med slike «tause arbeidere» på jorden som virker til gagn for hele menneskeheten.