Den eneste løsningen på byenes problemer

FLERE penger og forskjellige støtte kan ikke løse storbyenes problemer. Den formen for «hjelp» bidrar bare til at byene blir raskere ødelagt. Den angriper ikke selve kjernen til problemene. De kommunale myndigheter har altfor ofte betraktet «ghettoen som en inngjerdet enklave som de kan kaste penger inn i for å opprettholde roen», skriver Sol Linowitz, formannen for det føderale byråd i USA. «En slik innstilling er ensbetydende med å ønske katastrofen velkommen.»

Hva er så løsningen? Ekspertene sier at det er behov for en rekke fundamentale forandringer. «[Kommunale] obligasjoner kan kanskje hjelpe oss til å unngå et økonomisk sammenbrudd,» sier Linowitz. «Men vi vil ikke ha behandlet våre byers sentrale problemer før vi har lært å skape et bånd som binder folk sammen . . . i gjensidig tillit og respekt.» — New York Times, 25. oktober 1975.

På en konferanse som flere hundre fremtredende vitenskapsmenn og andre nylig kom sammen til i Houston i Texas, ble det foreslått en annen grunnleggende forandring. En rekke av ekspertene fremmet det forslag at for at vi skal unngå en «dyster, katastrofal framtid, . . . bør folk anspores til å forlate de store bysentrene og flytte tilbake til landdistriktene og la seg engasjere i mindre oppgaver som krever hardere arbeid». — U.S. News & World Report, 3. november 1975, s. 88.

Men hvor snart tror du byboere flest vil ’lære å skape bånd av gjensidig tillit og respekt’? Eller kan du forestille deg at de fleste forretninger, bedrifter og byboere vil være villige til å gå over til en mindre produksjonsminded og mindre behagelig levemåte? Selv om de politiske ledere skulle prøve å få i stand slike forandringer, ville de bli hindret av krefter som de ikke har herredømme over. Finnes det noe lederskap og noen makt som ville klare å få i stand slike vidtrekkende forandringer?

Nødvendig med veiledning ovenfra

Tenk på Kilden til jordens kompliserte og samtidig enestående likevektige kretsløp. Disse kretsløp fungerer som de skal, hvis ikke menneskene gjør noe for å forstyrre dem. Er ikke den makt og intelligens som står bak disse vellykte systemene, akkurat det menneskene og deres byer så sårt trenger? Han kan også ordne opp i menneskenes forhold, for han er den som «dannet jorden og gjorde den, . . . som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk». — Es. 45: 18.

Det kan ikke være noen tvil om at jordens Skaper dannet jorden for at den skulle være et behagelig og gledebringende hjem for sine innbyggere. Menneskene har imidlertid forkastet Skaperens normer og forlatt det livsmønster som er i harmoni med hans skaperverks naturlige kretsløp, til fordel for en stadig mer kunstig livsstil. Men hvordan kan disse tilsynelatende godt innarbeidede livsmønstre som blir fulgt i storbyene, noen gang bli forandret?

Ettersom storbyens levemåte er en del av en verdensomfattende tingenes ordning som ikke fungerer på rette måte, er den eneste løsning å erstatte denne ordning med en verdensomfattende ordning som er til gagn for alle. Menneskets Skaper har derfor til hensikt å innføre et helt nytt styre, et styre som vil få en framsynt ledelse og den nødvendige makt, slik at de ønskede resultater kan bli oppnådd. Bibelen kaller dette styret «Guds rike», og Guds Sønn, Jesus Kristus, vil stå i spissen for dette styre. — Mark. 1: 15.

Men hverken maktbegjærlige statsoverhoder eller stolte ledere kommer til å like at jordens anliggender blir tatt hånd om på denne måten. Det er derfor Bibelen sier at Riket, som vi ber om, ikke skal «overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker» før det overtar makten over jorden. — Dan. 2: 44.

En ny levemåte

Guds rike skal således fjerne alle spor etter denne ordnings måte å gjøre tingene på. Jorden kommer til å bli styrt på en så annerledes måte at Bibelens profetier omtaler det menneskelige samfunn som da lever på jorden, som en helt «ny jord». Vi leser: «Døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — 2 Pet. 3: 7, 13; Åpb. 21: 1—5.

Vi kan være forvisset om at noen av de «første ting» som kommer til å vike bort, ting som har forårsaket mye skrik og pine, er de gigantiske storbyene, hvor folk blir stuet sammen i kjempemessige boligblokker i rekke og rad, uten mulighet til å nyte solen, frisk luft og privatlivets fred og omgitt av støy og irriterende momenter. Vi vet riktignok ikke i hvilken utstrekning menneskene kommer til å leve nært innpå hverandre da, men vi vet at deres levemåte aldri igjen vil bli en kilde til undertrykkelse. Dette forstår vi når vi ser på hvordan Gud tidligere har handlet med menneskene.

Da jorden var blitt renset av vannflommen på Noahs tid, gjentok Gud det som var hans opprinnelige hensikt med å sette menneskene på den: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden!» Senere valgte imidlertid menneskene å samle seg i en stor by. De sa: «La oss bygge oss en by . . . og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!» Gud ga uttrykk for sin misnøye med dette ved å treffe tiltak som førte til at menneskene ble spredt «over hele jorden». — 1 Mos. 9: 1; 11: 4, 8.

Den inspirerte lov som senere ble gitt Israels nasjon, inneholdt dessuten foranstaltninger som ikke oppfordret til noe storbyliv. Hvis en mann som bodde i en småby uten murer, solgte huset sitt, kanskje fordi han var i økonomiske vanskeligheter, skulle han alltid ha rett til å kjøpe huset tilbake. Og hvis han ikke var i stand til å kjøpe huset tilbake, ville det i alle tilfelle komme tilbake til familien i jubelåret, som kom hvert 50. år. Men de som bodde i større byer med murer omkring, hadde innløsningsrett bare i ett år. Deretter tilhørte huset den nye eieren for alle tider. Det var således en fordel å bo i et mer landlig distrikt. — 3 Mos. 25: 29—34.

På bakgrunn av dette forstår vi at jordbrukssamfunnet vil bli framherskende i den nye ordning. En av Bibelens profetier beskriver hvordan tilværelsen da vil arte seg:

«De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; . . . mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.» — Es. 65: 17, 21, 22.

Selve den innstilling folk da legger for dagen, vil gjenspeile deres nye omgivelser og det rettferdige styre de blir underlagt når Gud «gjør alle ting nye». Gjensidig tillit og respekt vil være framherskende, «for jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, liksom vannet . . . dekker havets bunn». Dette er den eneste virkelige løsning for vår tids problemfylte storbyer. — Åpb. 21: 5; Hab. 2: 14.

[Bilder på side 11]

Guds rike skal fjerne denne gamle ordning og omdanne hele jorden til et herlig paradis