Vil du få oppleve at hele jorden blir et paradis?

DET er ingen tvil om at jorden har enorme, så godt som uuttømmelige regenererende krefter. Det er likeledes liten tvil om at menneskenes vitenskapelige og teknologiske midler gjør det mulig for dem å samarbeide med jorden om å gjenopprette og bevare en økologisk likevekt. Men ser vitenskapsmennene, for eksempel biologene og økologene, av den grunn optimistisk på framtiden? Absolutt ikke!

Dr. Szent-Gyorgyi, en av USA’s ledende biologer, sier således at mennesket kan velge hvilken kurs det vil følge: «Mot en strålende framtid eller mot selvødeleggelse? For øyeblikket er vi på vei mot ødeleggelse.» Ja, ifølge ham er framtidsutsiktene «svært dystre». Og han er en fremtredende vitenskapsmann med over 50 års erfaring. Biofysikeren dr. John Platt uttrykker seg i lignende ordelag. Han oppfordrer naturvitenskapsmenn, samfunnsforskere, leger, ingeniører, lærere og oppfinnere til å gå sammen om å redde miljøet. Likevel påpeker han at selv om alle disse slo seg sammen, «er det ingen garanti for at disse problemene overhodet kan bli løst eller bli løst i tide, uansett hva vi gjør».

Hvorfor er disse mennene så pessimistiske? Fordi mennesket kjemper på vikende front mot forurensningen. Flere og flere skadelige produkter blir dumpet i havet, som dessuten blir stadig mer forurenset på grunn av oljeutslipp. Tiltak som er blitt satt i gang for å fjerne én årsak til luftforurensning, har i noen tilfelle ført til forurensning av en annen og enda alvorligere art. Et eksempel på dette har vi i staten Californias kamp mot luftforurensningen. Selv om statens lover er de strengeste i hele USA, sier nyhetsmeldingene at den «kjemper forgjeves mot forurensningen på alle fronter», og at «det sørgelige faktum er at luftforurensningen» der «er verre enn noen gang».

Hvorfor?

Hvorfor er framtidsutsiktene i det store og hele så dystre? Hva er årsaken? En av grunnene er uten tvil at det ikke bare er ett lands oppgave å beskytte miljøet; det er en sak som er av internasjonal interesse. Forfatterne Ward og Dubos sier i sin bok Bare én jord: ’«De enkelte land kan hver for seg ikke utrette stort i retning av å bekjempe den globale forurensning.» De sier videre at «vår globale avhengighet av luften og klimaet» gjør at «vi trenger en øverste myndighet som kan forestå de nødvendige målinger og få satt i gang den forskning som trenges. . . . Dette innebærer i seg selv en internasjonal erkjennelse av globalt ansvar». Men hvilke muligheter er det for at landene skal komme til «en internasjonal erkjennelse av globalt ansvar», og for at et globalt samarbeid skal komme i stand? Mulighetene er nokså små, hvis en skal dømme etter det som har skjedd hittil.

The Encyclopædia Britannica (1974) viser hvorfor det forholder seg slik. Etter å ha påpekt at mennesket sitter inne med den nødvendige tekniske viten til å kunne forhindre at jorden blir ødelagt, viser dette oppslagsverket at 1970-årenes problemer «er ikke vitenskapens og teknologiens problemer, men problemer som skyldes forskjellige institusjoners bestemmelser og funksjon og enkeltpersoners holdning».

J. F. Cassel uttaler seg enda mer direkte i Environmental Ethics: «Det grunnleggende problem ved den nåværende økologi er selviskhet — og selviskhet er synd. Syndens lønn er døden. Den biotiske verden er i ferd med å dø!» Og hvor kortsynt er ikke selviskheten! Vitenskapsmannen Szent-Gyorgyi trekker den slutning at problemet er at folk «er utsatt for et fryktelig press fra idioter som styrer verden, og beveger seg ubønnhørlig som vanvittige i retning av en endelig katastrofe».

På bakgrunn av det du selv har sett, kan du sannsynligvis være enig med en fremtredende amerikansk embetsmann som bekymret sa: «Hvis en mann kan oppnå en fordel ved å begå en selvisk handling, vil han sannsynligvis begå den handlingen, selv om han samtidig skader samfunnet.» En amerikansk rapport som viste hvorfor offentlige selskaper er så sene med å etterkomme myndighetenes krav om å installere utstyr som begrenser forurensningen, illustrerer dette. For hvert år ett slikt selskap lot være å installere utstyr til en verdi av en million dollar, sparte det en kvart million dollar. Dette forklarer delvis hvorfor offentlige selskaper i USA bruker åtte ganger så mange penger på reklame som på forskning som har til hensikt å løse de forurensningsproblemer som de selv bidrar til å skape. Lord Ritchie-Calder sa med rette: «Forurensningen er en forbrytelse som skyldes en kombinasjon av uvitenhet og griskhet.»a

«Når nøden er størst, kommer Guds hjelp først»

Er det så noe håp for framtiden? Hvis det er slik at mennesket med all sin vitenskap og teknologi kjemper en håpløs kamp på grunn av inngrodd selviskhet, hvor skal da hjelpen komme fra? Hjelpen kan og vil komme fra vår store Skaper, Jehova Gud. Gud? Ja, hans Ord, Bibelen, forsikrer oss om at Gud både er interessert i jorden og har en hensikt med den. Det er jo han som har skapt den. Den tilhører ham. Som salmisten David sang: «Jorden hører Herren til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.» — Sl. 24: 1.

Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var på jorden, kom han med gjentatte forsikringer om at hans Far har omsorg for skapningene på jorden. Han sa at Gud kler liljene på marken med skjønnhet, at han sørger for himmelens fugler, og at ikke en spurv faller til jorden uten at han vet det. Jesus sa dessuten at Gud lar solen skinne og regnet falle på både gode og onde. (Matt. 5: 45; 6: 26—30; 10: 29, NW) I Salme 104 lovpriser en av Guds tjenere Jehova Gud for at han har sørget så rikelig for trærne på marken og for alle levende skapninger på jorden, mennesket innbefattet.

Guds Ord forsikrer oss videre om at Jehova er den «som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk». Ja, jorden skulle være bebodd. Den skulle ikke bli ødelagt. Guds Ord sier videre: «Således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» Vi kan derfor være forvisset om at Skaperen aldri vil tillate at jorden blir ødelagt og alt liv på den utryddet. — Es. 45: 18; 55: 11.

Blant ufullkomne mennesker er det ofte slik at de som har de nødvendige midler til å rette på tingene, ikke har vilje til å gjøre det, mens de som har vilje til å gjøre det, ikke har de nødvendige midler. Det er med andre ord de som har små muligheter, som har medfølelse med dem som trenger hjelp. Men slik er det ikke med Skaperen. Han har ikke bare vilje til å hjelpe menneskeheten — noe han har gitt uttrykk for ved at han ga sin enbårne Sønn som vår frelser — men han har også ubegrensede midler og ressurser til rådighet. — Joh. 3: 16.

Ja, Guds visdom og makt har ingen grense. Har ikke han skapt stjernehimmelen og jorden? (1 Mos. 1: 1) I løpet av seks skapelsesperioder forberedte han jorden med tanke på at den skulle bli et permanent hjem for menneskene. I disse periodene skapte han lyset, dannet atmosfæren, lot det tørre land komme til syne, skapte et rikt planteliv, skapte havet, luften og landdyrene og til sist mennesket, kronen på verket. — 1 Mos. 1: 3—28.

The Encyclopædia Britannica (1974) skriver: «Jorden har de rette vilkår for liv. Den har akkurat den rette avstand fra solen, slik at den hverken får for mye eller for lite sollys. Den roterer omkring sin akse med en hastighet som er stor nok til at dagsiden blir oppvarmet i solskinnet og nattsiden blir avkjølt. Dens masse — og følgelig også dens gravitasjon — er slik at den holder på en stor variasjon av molekyler, innbefattet lettere molekyler som ellers ville forsvinne ut i verdensrommet. Dens magnetiske felt bøyer de ultrafiolette solstrålene, slik at de blir sendt ut igjen i rommet. Ellers ville livet ha blitt utryddet.»

For en uendelig stor visdom alt dette vitner om! Den visdom som har frambrakt alt dette, vil uten vanskelighet kunne løse et hvilket som helst problem som menneskene forårsaker på grunn av sin selviskhet og uvitenhet.

Guds visdom er uten grenser, og det er også hans makt. Som han selv sa til patriarken Abraham, er han «Gud den allmektige». Abraham ble stilt spørsmålet: «Skulle noen ting være umulig for Herren?» Mange hundre år senere forsikret Guds Sønn, Jesus Kristus, menneskene om at ingenting er umulig for Gud. Han sa: «For Gud er alt mulig.» Ja, Gud er den Allmektige. Det er en kjensgjerning som Bibelen minner oss om cirka 60 ganger. — 1 Mos. 17: 1; 18: 14; Matt. 19: 26.

Hvordan kommer Gud til å gjøre det?

Hvordan kommer Gud til å gå fram når han skal fjerne alle som forurenser og ødelegger jorden, og gjøre den til et paradis? Ettersom uvitenhet og selviskhet er en del av selve roten til problemet, sørger Gud nå for at det pågår en stor undervisningskampanje, i den hensikt å vende menneskene bort fra uvitenhetens og selviskhetens vei og få dem til å begynne å følge en vis og rettferdig handlemåte. Som følge av at det gode budskap om Guds rike blir forkynt og folk får lære hvordan de kan bli Jesu Kristi disipler, er det mange som forandrer sin personlighet radikalt. Disse menneskene blir forberedt med tanke på livet i Guds nye ordning, hvor det ikke lenger kommer til å være noen forurensning. — Matt. 24: 14; 28: 19, 20; Mark. 12: 29—31.

Men av forskjellige grunner reagerer det store flertall av menneskene på jorden ikke positivt på forkynnelsen av Guds rike. De som ikke gjør det, kommer til å gå til grunne når Gud ved hjelp av en ’stor trengsel’ går til handling for å sette en stopper for forurensningen og «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Matt. 24: 21; Åpb. 11: 18.

Jehova Gud har en gang tidligere gått til handling for å fjerne mennesker som forurenset og ødela jorden. Når var det? Det var på Noahs tid, da han ødela en hel verden av mennesker ved å la en vannflom komme over jorden. Både Jesus og apostelen Peter trakk paralleller mellom vannflommen på Noahs tid og enden for den nåværende onde tingenes ordning. Jesus sa at «da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». Denne trengsel vil kulminere i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. — Matt. 24: 21, 37—39; 2 Pet. 3: 3—13; Åpb. 16: 14, 16.

Når alle de som er motstandere av Gud og hans rettferdige styre, er blitt fjernet, vil Gud kunne ta enda et skritt for å gjøre slutt på forurensningen. Han vil da forvandle jorden til et paradis til glede for mennesker som lever et rent liv, deriblant dem som har overlevd den ’store trengsel’ på grunn av sin tro og sin kjærlighet til Gud og til rettferdigheten. Den bønn som Kristi disipler så lenge og ofte har bedt, vil da bli oppfylt: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.

Hvordan kommer det til å bli når Guds vilje skjer på jorden som i himmelen? Bibelen sier at Gud da «skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort» — Åpb. 21: 4.

Men når?

Men det store spørsmål er: Når vil Gud gå til handling?

I hans Ord finner vi følgende prinsipp: «Alt har sin tid.» Av den grunn kan vi også lese at «da tidens fylde kom» utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» født under loven». — Pred. 3: 1; Gal. 4: 4.

I vår tid har ’tidens fylde kommet’ da Gud vil gå til handling mot alle sine fiender, også mot dem som ødelegger jorden. Hvordan kan vi vite det? Vi vet det fordi en lang rekke profetier er blitt oppfylt i vår generasjon. Vi har opplevd kriger, hungersnød, pest, jordskjelv og tiltagende lovløshet, som Jesus sa skulle avmerke tiden for hans komme og for enden på denne onde tingenes ordning. — Matt. 24: 1—22; Åpb. 6: 1—8.

Skaperen kommer ikke til å vente helt til menneskene har gjort jorden ubeboelig og utslettet seg selv ved en kjernefysisk krig. Selve det forhold at menneskene kan komme til å gjøre dette i den nærmeste framtid, skaper stor bekymring hos mange. Men i betraktning av at Gud er interessert i jorden og har omtanke for den, kan vi være forvisset om at han vil gripe inn før det skjer.

Vil du gjøre noe ved dette?

Synes du ikke at mulighetene til å få leve i et paradis på jorden virker tiltalende? Det er noe som virkelig er innenfor din rekkevidde. Du kan ha håp om å få oppleve at jorden blir et paradis — hvis du går til handling nå! Du må følge det råd som Gud ga for lang tid siden: «Søk Herren . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.» Å søke Jehova vil si å lære å kjenne ham, hans egenskaper, hans hensikter og hans vilje» og alt dette har han åpenbart i sitt Ord, Bibelen. Å søke rettferdighet vil si å sette seg inn i Guds prinsipper angående rettferdighet, ærlighet og upartiskhet og å bringe sitt liv i harmoni med dem. Og å søke saktmodighet vil si å framelske en mild og beskjeden ånd og være villig til å lære. — Sef. 2: 3.

Ettersom det nå er kort tid igjen til Gud går til handling mot dem som ødelegger jorden, har du også kort tid på deg til å foreta disse forandringene i ditt liv. Du har ingen tid å miste. «Nå er frelsens dag» for ditt vedkommende. Jehovas kristne vitner er beredt til å hjelpe deg. — 2 Kor. 6: 2.

[Fotnote]