Kan hinduismen dekke dine åndelige behov?
ALDRI før har menneskene hatt større behov for åndelig veiledning. Men hvor kan de finne en slik veiledning? I de senere år har mange forlatt kristenhetens religioner og jødedommen for å finne denne veiledning i filosofier og skikker som har sine røtter i hinduismen. Hvordan er det med deg? Tror du at hinduismen vil kunne dekke dine åndelige behov?
Hinduene har en lang rekke hellig litteratur, deriblant Vedaene og Upanishadene. Gir disse skriftene saklige opplysninger om Skaperen og om hvordan vi kan tjene ham? Hva sier hinduismen om jordens opprinnelse og om menneskehetens tidligste historie?
Du vil oppdage at de hinduiske skrifter er nokså skuffende hva dette angår. Når det gjelder verdens opprinnelse, sier RigVeda, en av de eldste og mest autoritative av hinduenes skrifter:
«Hvem vet når den først ble til? Han, det første opphav til dette skaperverk, om han dannet det alt sammen eller ikke dannet det, . . . sannelig, han vet det, eller kanskje han ikke vet det.»
Det finnes naturligvis noen fortellinger i hinduiske skrifter som beskriver verdens skapelse, for eksempel en som går ut på at et gullegg delte seg i to og dannet himmelen og jorden. Men det er jo få som vil ta slike fortellinger alvorlig.
The Encyclopædia Britannica (1974-utgaven) sier under overskriften «Hinduismen»: «Selve kjernen i [hinduenes] religion er ikke engang avhengig av Guds eksistens eller ikke-eksistens, eller av hvorvidt det finnes én gud eller mange.» Kan en religion som er så uklar med hensyn til den høyeste Gud, Skaperen, dekke dine åndelige behov, dine behov for å lære Gud å kjenne og tjene ham?
Sjelevandring og «karma»
Hvordan forholder det seg så med livet og et håp for framtiden? En utbredt oppfatning blant hinduene har å gjøre med sjelevandring og «karma». Troen på «sjelevandring» går ut på at menneskene har i seg en usynlig, åndelig sjel, det egentlige «selvet». Ved døden mener de at sjelen går over i et annet legeme. De som tror på sjelevandring, mener at de har levd utallige liv før og vil fortsette å gå over fra ett liv til et annet i et endeløst kretsløp av gjenfødelser.
«Karma» (handling, gjerning) står for at handlinger som blir utført i dette liv, avgjør hvordan ens neste liv vil bli. Din nåværende stilling i livet blir derfor sett som et direkte resultat av hvorvidt du oppførte deg godt eller dårlig i ditt forrige liv. En av hinduenes skrifter, Chandogya Upanishad, forklarer karmas lov på denne måten:
«De som har oppført seg godt her — de har i sannhet utsikt til å komme inn i et godt skjød, enten skjødet til en brahman [prest], skjødet til en ksatria [kriger] eller skjødet til en vaisja [bonde eller kjøpmann]. Men de som har oppført seg skammelig her — de har i sannhet utsikt til å komme inn i skjødet til en hund, skjødet til et svin eller skjødet til en paria.»
Tror du på bakgrunn av dette at hinduismen vil kunne dekke ditt behov for åndelig veiledning? Har den virkelig vært til gagn for inderne, som utøver hinduismen i dens mange forskjellige former?
Noen virkninger av læren
Hinduenes skrifter gir få eksakte opplysninger om den Høyeste, Skaperen, og om hvordan en bør nærme seg og tilbe ham, og mange hinduer tyr derfor til primitive religiøse skikker. The Encyclopædia Britannica (1974-utgaven) sier om Indias «lavere kaster» i artikkelen om hinduismen:
«Disse kastene er tilfreds med å unnslippe det onde øyes makt; med å hanskes med de åndene som har sin bolig i brønner, trær, steiner, vannet og jorden; med å motvirke forbannelser, trolldom, pest og kolera og med å tilbe landsbyguder som kan gi regn eller en rik høst. De tror på astrologi, horoskoper, spådomskunster, tydning av varsler og lykkevarslende øyeblikk.»
Hva har så læren om sjelevandring og karma ført til? Professor John Noss skriver i Man’s Religions: «Hinduene har etter hvert begynt å omtale prosessen med gjenfødelser som ’Hjulet’. De ser på det med fortvilelse. . . . deres hjerte står stille av frykt ved utsiktene til at de kanskje har en milliard gjenfødelser foran seg.»
En annen uheldig side av hinduismen er troen på at hvilken «kaste» eller sosial status et menneske tilhører, blir avgjort av de gjerninger det har gjort i sitt tidligere liv. Denne oppfatningen gir menneskene i de lavere kastene, særlig de «uberørbare», liten impuls eller anledning til å gjøre noe for å forbedre sin lodd i livet. New York Times for 22. september 1974 siterte i denne forbindelse en uttalelse av Satyavani Mathu, en tidligere indisk velferdsminister som tok seg av «harijanene» (de uberørbare):
«Det er ingen som bryr seg om hvordan de har det. Etter alle disse årene med uavhengighet og alle disse grunnlovfestede rettighetene blir harijanene fremdeles regnet som utskudd, de laveste av de lave. I så å si hver eneste landsby er det slik at harijanene ikke kan drikke te på samme hotell som hinduer som tilhører høyere kaster, og ikke hente vann i samme brønn som dem.
Det er en skam. Hinduismen sier at harijanene ble født til å være slaver. Og de som tilhører de høyere kaster, godtar dette og gjennomfører ikke en politikk som er til fordel for harijanene. De sier: ’Hvordan kunne dere være våre likemenn?’»
Det er også interessant å lese følgende utdrag fra den hinduiske Manus lovbok angående kvinner:
«Selv om en ektemann er blottet for dyd eller søker gleder annensteds eller mangler gode egenskaper, må han hele tiden tilbes som en gud av en trofast hustru. . . . Hvis hun vil det, kan hun la sin kropp bli mager ved å leve på blomster, røtter og frukt; men hun må aldri nevne en annen manns navn etter at hennes mann er død. . . . Hvis en hustru forsømmer de plikter hun har overfor sin mann, er hun vanæret i denne verden; etter døden går hun over i en sjakals skjød og blir pint av sykdommer, straffen for hennes synd.»
Med hensyn til den virkning de hinduiske prinsipper har på millioner av Indias innbyggere, sa forfatteren Mulk Raj Anad: «Gjentagelsen av den hinduiske dharma [skikk] i Manus lovbok, med et strengere kastevesen, dens fornedring av kvinnene og dens fastholdelse av ritualene, har dessverre opprettholdt den forskjellsbehandling som har splittet det indiske samfunn for alltid.» — The Illustrated Weekly of India, 17. november 1974, s. 13.
I betraktning av dette kan vi spørre: Hva er det som har gjort at så mange i vestlige land i de senere år har følt seg tiltrukket av hinduismens lære og skikker?
En «flukt»
Boken Man’s Religions sier: «Motivet i en stor del av den hinduiske . . . og buddhistiske tenkning i India har vært flukt.» I hvilken forstand?
En populær form for hinduisk filosofi hevder at den usynlige «sjelen» i hvert enkelt menneske, «selvet», i virkeligheten er atskilt fra vedkommendes sinn og legeme. Sjelen blir regnet for å være en del av en altomfattende urgrunn (som noen ganger blir kalt «Gud»), på samme måte som solstrålene kan betraktes som en del av solen. En som får den oppfatning at hans egentlige selv er en del av Gud, og at en kjødelig tilværelse er resultatet av at sjelen er fengslet i et fysisk legeme, kan miste lysten til å leve videre i en fysisk tilværelse. Han slutter å utføre gjerninger som skal sikre ham et bedre liv i den neste gjenfødelsen. Ettersom det ikke lenger finnes noe karma i ordets egentlige forstand for en slik person, unnslipper han gjenfødelseskretsløpet. Noen sier at en som kommer i en slik tilstand, har nådd «nirvana», skjønt dette ordet er blitt mer populært innen buddhismen.
Det er ikke mulig å skaffe seg kunnskap om denne merkelige «enhet» med Gud ved hjelp av normale, forstandsbetonte prosesser. Denne kunnskap er noe en oppnår «ved et ekstatisk glimt av visshet under dyp meditasjon», ifølge professor Noss. Et klassisk hinduisk læredikt, Bhagavad-gita (Herrens sang), beskriver en slik meditasjonsprosess med følgende ord, som blir tilskrevet guden Krishna:
«En ivrig tilhenger bør stadig hengi seg til abstrakt tenkning, holde seg på et lønnlig sted, alene, . . . sitte rolig, se på sin egen nesetipp, han må beherske sitt sinn og konsentrere seg om Meg . . . en ivrig tilhenger hvis sinn er behersket, oppnår den ro som kulminerer i den endelige frigjøring og forening med Meg.»
Denne framgangsmåten har forbindelse med hinduismens «yogasystem». Ifølge et annet hinduisk verk kan yoga forårsake «en trance hvori sinnet, som nå er tømt for alt innhold og ikke lenger oppfatter ytre objekter, blir opptatt i den evige og forent med den». En som kommer til dette punkt, kan oppleve følelser av ro eller av ekstase. En kjenner også til at denne spesielle formen for meditasjon har ført til visse overmenneskelige mentale og fysiske evner, for eksempel evnen til clairvoyance (klarsyn) og levitasjon (sveving i luften).
En kinesisk retning innen buddhismen som la stor vekt på meditasjon, uttalte ordet for meditasjon (dhyana) på sanskrit som «ch’an», og i Japan ble det til «zen». Har du hørt om «transcendental meditasjon»? Det er også en meditasjonsteknikk som har tilknytning til de hinduiske synspunktene vi har vært inne på.
En annen metode som blir brukt for å oppnå frihet fra kretsløpet av gjenfødelser og få en følelse av enhet med guddommen, kalles bhakti. Dette ordet står for et spesielt kjærlighetsforhold til en hinduisk guddom, og dette forholdet kan komme til uttrykk ved ekstatisk dans og framsiing eller messing av et ord eller en bønn som kalles et «mantra». En tidsskriftartikkel som ble utgitt av International Society for Krishna Consciousness, sa:
«Bhakti-yoga er den prosess som består i å opphøye seg til plattformen av [Krishna-]bevissthet. . . . Denne messingen av Hare [Krishna] . . . er den enkleste og mest hensiktsmessige måten å utvikle [Krishna-]bevissthet på . . . Når du har mestret messingen og uopphørlig gjentar navnet, vil [Krishna] komme til syne i sjelens øye, og han vil danse på din tunge. Du vil da få smake den Høyeste; dine tanker vil bli opptatt i [Krishna], og din bevissthet vil være fullkommen.»
Tror du at disse hinduiske synspunktene om «flukt» ville kunne dekke dine åndelige behov? Ville du da ha noe utbytte av å fordype deg i denne typen meditasjon eller danse og synge på en måte som har brakt enkelte i ekstase?
Kan den dekke dine behov?
Det vil være lærerikt å se på hva Bibelen sier om slike spørsmål. Lærde mennesker over hele verden er blitt imponert over Bibelens historiske nøyaktighet, dens mangel på myter og dens uforlignelige prinsipper vedrørende menneskelige forhold. I Apostlenes gjerninger 17: 26, 27 framsetter Bibelen det mest grunnleggende av alle menneskelige behov. Det står der: «Og [Gud] lot alle folkeslag av ett blod . . . lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham.»
Er det ikke det du ønsker å gjøre? Men kan du virkelig «finne» den sanne Gud i skrifter som i uklare vendinger omtaler et høyeste vesen, og som oppfordrer leseren til å tilbe utallige mytologiske guder og gudinner?
Når det gjelder yoga og den form for meditasjon som har tilknytning til yoga foruten bhakti-dans og -sang, må vi være klar over at alt dette er basert på den grunnleggende hinduiske tro at mennesket er i besittelse av en usynlig «sjel», som både kan legge ut på en sjelevandring og bli «opptatt i den evige». Men er en slik lære i samsvar med sannheten?
Vitenskapsmennene har forsket mye for å finne ut om menneskene virkelig har en åndelig sjel som forlater kroppen ved døden. Men til tross for alle de anstrengelser de har gjort seg, og alle de penger som er blitt brukt til denne forskningen, har det ennå ikke kommet for dagen noen vitenskapelige beviser for at noe slikt virkelig skjer. Når et menneske dør, ser det fortsatt ut til at vedkommende dør fullstendig, uten at det er noe ved det som automatisk lever videre.
Det er interessant å se at Bibelens syn er i samsvar med dette. Visste du at det ikke står noe sted i Bibelen at mennesket har en udødelig sjel som forlater kroppen ved døden? Bibelen omtaler tvert imot menneskesjelen som hele personen. (1 Mos. 2: 7; 2 Mos. 1: 5; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 2: 14) Når et menneske dør, dør derfor sjelen. (Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.) Og Bibelen sier også at «de døde vet ikke noen ting». — Pred. 9: 5.
Den tanke at sjelen kan bli forent med en transcendental virkelighet ved hjelp av meditasjon eller en annen mystisk framgangsmåte, har følgelig ikke noe med sannheten å gjøre. Det finnes ikke noen atskilt sjel hos menneskene som kan oppnå en slik enhet. Kan du ha noe varig gagn av en handling som er basert på en religiøs løgn?
Bibelen advarer oss mot «ondskapens ånde-hær i himmelrommet» og oppfordrer oss til å stå den imot ved å ikle oss «Guds fulle rustning». (Ef. 6: 11, 12) For å komme seirende ut av kampen mot disse maktene må vi tjene Gud ’av all vår hu’ eller ’av hele vårt sinn’ (NW) og ’med vår forstand’. (Matt. 22: 37; Rom. 12: 1, NW) Kan du følge denne veiledningen hvis du gjør noe som undertrykker den normale bevissthet? Er det ikke snarere sannsynlig at du da ville utsette deg for påvirkning fra demonene? Under hypnose blir en for eksempel underlagt hypnotisørens vilje. The Encyclopædia Britannica (1974-utgaven) sier at det første skritt på vei mot å bli hypnotisert er å «slappe av og feste blikket på en bestemt gjenstand». Minner ikke det om de første skritt en hindu tar når han skal meditere?
Bibelen viser tydelig at slike overnaturlige evner som yoga-utøvere kan være i besittelse av, har forbindelse med demoner. (Ap. gj. 16: 16—18; 5 Mos. 18: 10—12) Er det forstandig å bruke selv en kort tid hver dag på noe som i et mer utviklet stadium fører til at en blir utsatt for påvirkning fra demoner? Dette er så visst ikke den rette måten å dekke sine åndelige behov på.
De som ønsker å komme i et godt forhold til Skaperen, må oppfylle Guds krav, som er nedtegnet i Bibelen. Hvorfor ikke selv undersøke Bibelen og se om ikke dens logiske framstilling av sannheten vil overbevise deg om at den virkelig er Guds Ord? (2 Tim. 3: 16) Hvis du vil ha hjelp til å sette deg inn i Bibelens grunnleggende sannheter, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg.