Lær dine barn å være uselviske
«OLE, kan du hjelpe meg med å reparere leken til lillesøster?» Det var en mor som stilte sin lille sønn dette spørsmålet. Ber du også barna om å gjøre ting som vil være til gagn for andre i familien?
Nå er det naturligvis ikke lett å hindre barn i å følge en selvisk handlemåte. Vi er faktisk født selviske. Et spebarn vil ha sine ønsker oppfylt omgående. Somling tolereres ikke, noe som av og til understrekes ved voldsom og ukontrollert skriking.
Når foreldrene viser barnet kjærlig omsorg og går inn for å gi det rettledning, vil barnet imidlertid begynne å ta hensyn til andre. Gradvis vil de selviske tendenser svekkes. Dette er selvsagt noe som krever mye tid og arbeid fra foreldrenes side, men hvis de ikke gir opp, vil de få se resultater av strevet.
Eksemplets makt
Enten nå foreldrene liker det eller ikke, kommer barna deres til å etterligne dem. Derfor er det også viktig at de setter et godt eksempel ved selv å være uselviske. En far fortalte: «Vår ti år gamle sønn har sett oss gi gaver til andre helt siden han var liten. Når vi nå gir noe til folk som trenger det, ber han om å få være med på det. Vi har sett ham gjøre forskjellige ting for andre uten å være bedt om det, noe vi synes tyder på at han ikke bare gjør det for å tekkes oss.»
Hans kone la til: «Hvis ektemannen er hyggelig mot sin kone, vil barnet legge merke til dette og gjøre noe for moren sin på samme måte. Jeg vet at dette er tilfelle med gutten vår.»
Denne moren hadde også noe å si om den virkning foreldrenes innstilling til materielle eiendeler har på barna. «Gutten vår har aldri hørt oss krangle om penger,» sa hun, «og han hører oss aldri si: ’Det eller det har vi ikke råd til.’ Ikke så å forstå at vi har så god råd — tvert imot. Men vi tar det ikke så høytidelig, og derfor føler han seg trygg. Vi har lagt merke til at barn fra hjem der foreldrene stadig krangler om penger, har lett for å være mer selviske, og de slåss også om småting seg imellom.»
Ofte legger man merke til at et egenkjærlig barn ikke er et barn som har fått altfor stor oppmerksomhet fra sine foreldres side, men tvert imot vanligvis er et barn som har fått for liten oppmerksomhet. Når barn stoler på at foreldrene vil hjelpe dem når de trenger det, blir de vanligvis selv hjelpsomme. Når barn blir vist kjærlighet av foreldrene, vil de selv vise andre kjærlighet. Ja, den måten barna behandles på mens de er små, vil stort sett legge grunnlaget for hvordan de vil behandle andre i framtiden.
Måter å gi opplæring på
Betydningen av å begynne tidlig med å lære opp barna kan ikke understrekes sterkt nok. Hvis barna blir lært opp til å tenke på andre mens de er ganske små, vil det senere være helt naturlig for dem å gi bort noe og å hjelpe andre.
For ikke så lenge siden var det en mor som praktiserte dette prinsippet. Hun sa til den lille gutten sin: «Når du nå har funnet disse to pengene, kan du ikke da legge den ene på sparegrisen din og den andre på sparegrisen til lillesøster?»
«Jo, det kan jeg godt, mamma,» svarte gutten fornøyd.
Et frø var altså sådd, og hvis det blir vannet på rette måte, kan det utgjøre grunnlaget for uegennyttige handlinger i framtiden.
Andre foreldre sier at de tar barna med på råd når familiesaker drøftes. Faren treffer den endelige avgjørelsen, men barna kan fritt gi uttrykk for sine ønsker, som det blir tatt tilbørlig hensyn til. Faren til en 13 år gammel pike nevnte at når barna får føle at de har en andel i familiens virksomhet og beslutninger, utvikler de en kjærlig, uselvisk innstilling. Han trakk fram et eksempel: «Nylig gikk jeg med datteren min for å kjøpe sko til henne. Hun så et par som hun likte, men da hun fikk høre prisen, sa hun: ’Nei, pappa, jeg trenger ikke så dyre sko. Jeg kan godt ta det paret der, som er billigere.’ Er det noe rart at jeg er stolt av henne?»
En annen far fortalte om hvordan han og hans kone prøver å hjelpe barna sine til å treffe fornuftige avgjørelser. «Mens vi fremdeles har dem hjemme, kan vi oppdage eventuell svikt i deres resonnementer og hjelpe dem,» sa han. For å illustrere dette fortalte han om en samtale de nylig hadde hatt ved middagsbordet.
«Det ble snakk om biler,» fortalte faren, «og den eldste gutten vår, som har bildilla om dagen, sa at hvis han bare hadde hatt pengene, skulle han ha kjøpt seg en liten sportsbil, og så nevnte han bilmerket. Jeg husker jeg sa: ’Det er all right å ha en bil, Nils, men en liten sportsbil gir da ikke stor plass til kone og barn?’
Han svarte: ’Hva mener du med «kone og barn», pappa? Jeg er da ikke gift ennå?’
’Jeg vet det, men du gifter deg sikkert en dag, og da må du vel ta hensyn til din familie også? Du vet det er fint at du planlegger for framtiden, men du bør vel tenke på hvordan dine planer vil gagne eller hemme andre, ikke sant?’
’Jo, du har vel rett i det. Det er ikke så mye plass i en sportsbil, men det skulle vært moro å ha en sånn bil.’
’Så er det jo også en temmelig kostbar bil du har lyst på, gutten min. Da kunne det bli slik at du kjørte rundt i denne flotte bilen og hadde det moro, mens familien din satt og sultet. Det er sikkert ikke det du ønsker.’
’Nei, selvfølgelig ikke, pappa. Jeg ville ikke gjøre noe sånt.’
’Jeg vet at du ikke ville det. Men jeg vet også at du har sett mange menn her i nabolaget som gjør nettopp det der — skaffer seg det de har lyst på, enda det går ut over familien.’
Han tenkte på dette en stund, og så sa han: ’Du har nok rett, pappa. All right — jeg får kjøpe en familiebil, da — når jeg skal kjøpe bil, altså. Men det er jo lenge til det, ikke sant?’
’Jo, det er nok det, men det du tenker på nå, vil bidra til å forme dine framtidsplaner. Derfor er det best å tenke på rette måte alt nå.»
Er det slik du går fram når du hjelper barna dine til å tenke på andre? Gjør du det på en naturlig, kjærlig og avslappet måte? Da vil du ha større sjanse til å lykkes enn om du holder en alvorlig forelesning for dem. Og hvis du viser empati når du tar opp saken, vil barna sette pris på at du tar deres følelser i betraktning, og da vil de ha lettere for å lytte til de råd du gir.
Uselviske overfor gamle og unge
Barn kan læres opp til å gjøre mye for besteforeldre og andre som er kommet opp i årene. De kan lese for dem som har dårlig syn. De kan la dem være med på selskapsleker eller annen virksomhet som familien er opptatt med. At de gamle har satt ned tempoet fysisk sett, betyr ikke at de har gjort det mentalt.
Barn kan også oppmuntres til å legge merke til eldre mennesker som de treffer utenfor hjemmet, og hjelpe dem. De kan oppmuntres til å gi plassen sin til eldre mennesker på bussen eller på toget. De kan vise respekt ved ikke å avbryte dem i en samtale, og ved å la være å overta hele samtalen. Ja, i stedet for bare å tolerere de eldre, slik skikken er somme steder i verden i dag, kan barna bli lært opp til å dra nytte av den visdom og erfaring som eldre mennesker ofte sitter inne med.
Foreldrene bør også oppmuntre barna til å vise sine yngre brødre og søstre kjærlig oppmerksomhet. Ellers kan de komme til å føle bitterhet over at en nykomling legger beslag på så mye av morens tid. En mor som hadde en seks år gammel sønn, sa:
«Helt fra jeg begynte å gå gravid med min datter, omtalte vi henne ved navn, og hun ble meget virkelig for gutten min. Da hun kom til verden, var han ivrig etter å hjelpe meg med henne. Mange år senere fortalte han oss hvor lykkelig han var da hun ble født.»
Foreldre som omhyggelig forbereder barna sine på at en baby er i anmarsj, oppdager at de har lite å bekymre seg for, noe tilfellet med en sjuåring kan illustrere. Da hun ble spurt om hvordan hun likte den nye søsteren sin, svarte hun: «Å, jeg er så glad i henne. Jeg synes det er morsomt å hjelpe mamma når hun steller henne. Men jeg liker ikke når hun gråter. Jeg tror hun blir bortskjemt.» Da hun ble spurt om hva hun tenkte å gjøre med det, svarte hun: «Jo, så snart hun kan forstå meg, kommer jeg til å ha en alvorlig prat med henne.»
Det er ganske alminnelig at brødre og søstre blir sjalu eller sinte på hverandre. Hvis foreldrene unngår å være partiske og forklarer hvorfor de handler som de gjør, kan de i stor grad bidra til å redusere dette problemet. En mor til tre barn pekte på følgende:
«Da barna vokste opp, var de to yngste litt ergerlige når den eldste gutten fikk noen ekstra klær eller en gave. Vi forklarte da at i hans alder hadde han behov for mer enn dem. Vi forsikret dem om at de ville få samme behandling når deres tid kom. Nå er vår datter i den alderen, og hun ser at vi snakket sant.»
Å tjene andre gir varige goder
En av de største gaver du kan gi barna dine, er ønsket om å tjene andre, å gi av sin tid til dem som er i nød, og vise dem medfølelse og oppmerksomhet. En 12 år gammel gutt som hadde lært dette, kom med følgende tankevekkende uttalelse:
«En gutt i kvartalet vårt mistet faren sin nylig, og jeg syntes veldig synd på ham. Jeg hadde lyst til å gjøre noe for å hjelpe ham, og derfor snakket jeg med far om det, og han sa at vi kunne ta ham med på noe av det vi gjorde sammen i familien. Jeg har bedt ham om å komme bort til oss, men det ser ikke ut til at han har lyst til å være sammen med noen nå. Men jeg kommer til å fortsette å prøve å få ham med.»
Blir barna dine engasjert på denne måten? Har de omsorg for andre? Det kommer de til å ha hvis du oppmuntrer dem til det.
Ja, barn som oppmuntres til å være uselviske, får del i mange goder. De får en følelse av trygghet og velvære. De er mer rolige og likevektige. De blir bedre forberedt på sin framtidige rolle som ektemenn, hustruer og foreldre. Og de kommer til å forstå at Herren Jesu Kristi ord virkelig er sanne: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Ap. gj. 20: 35, NTN.