Evnen til å rødme — en særegenhet ved mennesket

DE FLESTE forfattere taler fordelaktig om det å rødme. Her er noen eksempler: «Rødme er dydens farge.» «Rødme er et skilt som naturen henger ut for å vise hvor ærbarhet og rettskaffenhet bor.» «Bedre er et rødt ansikt enn en plett på hjertet.» Noen få andre forfattere, som kanskje er noe kyniske, sier imidlertid: «Den som rødmer, er allerede skyldig; sann uskyldighet skammer seg ikke over noe.» «Menneskene rødmer mindre på grunn av sine forbrytelser enn på grunn av sine svakheter og sin forfengelighet.» En moderne psykolog har framsatt den teori at folk rødmer fordi de vil fortelle at det andre tror om dem, ikke er riktig.

Du har sannsynligvis rødmet flere ganger, og kanskje du til og med er blant dem som rødmer nokså ofte. Hvorfor rødmer du? Er det en fordel eller en ulempe å rødme?

Rødmingens kjennetegn

Når en rødmer, blir en plutselig rød i ansiktet, på ørene og på halsen, og en slår kanskje øynene ned for å unngå andres blikk. Noen ganger snur en hele kroppen som for å skjule seg. I de fleste tilfelle blir en også glohet eller får en kriblende følelse over hele kroppen. Det kan til og med være at musklene skjelver, og at en føler seg delvis lammet. Stemmen kan bli forandret, og øynene kan bli fulle av tårer, eller en kan plutselig begynne å svette sterkt. Noen ganger får den som rødmer, hjertebank og en følelse av frykt eller panikk.

Mennesker av alle raser og nasjonaliteter rødmer, men det er ikke så lett å se at mørkhudete rødmer. Albinoene, de som har få om i det hele tatt noen pigmenter i huden, rødmer også, ja, de rødmer lettere enn andre av samme rase.

Rødming er mest alminnelig blant unge, uskyldige og enkle mennesker. Etter hvert som årene går og en blir verdenserfaren, rødmer en stadig mindre. Det en annen gjør, kan imidlertid få deg til å rødme hvis den andre er en nær venn eller en slektning av deg. Og når den andre rødmer, kan det føre til at også du rødmer. Det er riktignok delte meninger om det, men det ser ut til at kvinner rødmer lettere enn menn, i hvert fall enkelte kvinner. Men kvinner i dag rødmer sannsynligvis ikke på langt nær så lett som deres bestemødre gjorde.

Hva er det som får folk til å rødme? Rødme er blitt beskrevet som «en mental forstyrrelse som begynner med sinnsinnstillinger som overlapper hverandre, og som skaper forlegenhet og manglende evne til å fungere». Rødme kommer og går nesten øyeblikkelig, helt ufrivillig. En kan få en annen til å le ved å kile ham, men det er ikke noe lignende en kan gjøre for å få en annen til å rødme. Rødming kan heller ikke betegnes som en reflekshandling. Skuespillere kan le og være muntre på scenen, men de klarer ikke å få til å rødme. Viljen kan ikke framkalle rødme, og den kan heller ikke forhindre det. Hvis en prøver å la være å rødme, fører det ofte til at en rødmer enda mer.

Noe som du kanskje synes er rart, og som også er i strid med enkelte moderne teorier om rødming, er at også blinde mennesker rødmer, kanskje lettere enn dem som har synet i behold. Også døve rødmer. Det mest bemerkelsesverdige er at til og med de som både er blinde og døve, rødmer. Det gjorde Laura Bridgman, som mistet både syn og hørsel da hun var to år gammel. Og om Helen Keller, som ble både døv og blind enda tidligere, leser vi: «Det at hun rødmer, kan ikke ha noen forbindelse med blikk eller ord som betegner mishag med hennes utseende eller hennes oppførsel; hun rødmer imidlertid akkurat som piker som ser og hører, og av de samme årsaker, og rødmen viser seg på de samme steder på kroppen og gir henne den samme kriblende følelsen.» Dette stemmer overens med den oppdagelse andre har gjort, nemlig at til og med når en er alene, kan det hende at en rødmer når en ser for seg en situasjon hvor en sannsynligvis ville rødme, eller når en leser noe som gjør en forlegen.

Det fortelles at en kunstmaler nesten drev seg selv fra forstanden i sine forsøk på å feste rødme til lerretet. I hans øyne var rødme «den mest eiendommelige foreteelse i en kvinnes ansikt». Men han måtte nøye seg med å male piker med rosenrøde kinn.

En litt annen form for rødme er den plutselige rødmen som setter inn på grunn av en eller annen fysisk tilstand, for eksempel kvinnens overgangsalder, eller også fordi en er rasende.

Rødmens mekanisme

Rødme kan sies å være et eksempel på det psykosomatiske prinsipp, nemlig at sinnet, psykhe, og legemet, soma, er ett; det som berører det ene, berører også det andre. En kan si det på den måten at en forvirret sinnstilstand virker på det sympatiske nervesystem. Nervesystemet stimulerer så blodkarene i huden og får dem til å utvide seg. Resultatet blir at mer blod strømmer til overflaten av ansiktet og halsen og gjør huden rød.

Hva er årsaken til denne mekanismen? Hvorfor rødmer folk? Hvilken hensikt tjener det at vi rødmer?

En særegenhet ved mennesket

Evnen til å rødme er en særegenhet ved mennesket. Dyrene rødmer ikke. Av og til kan de gi uttrykk for de samme følelser som menneskene, for eksempel sinne, sjalusi, hengivenhet og lekenhet. Men de rødmer ikke. «Rødme er det mest eiendommelige og mest menneskelige av alle symptomer på sinnsbevegelser,» sier Charles Darwin i sin bok The Expression of the Emotions in Man and Animals.

Hvorfor er det bare mennesker som rødmer? Fordi det å rødme krever begrepsmessig tenkning og/eller moralsk sans, og det har ikke dyrene. Dyrene kan ikke oppfatte om noe passer seg eller ikke; de kan heller ikke dømme mellom rett og galt. De ’har ikke forstand’, som Bibelen sier. Åndssvake personer rødmer sjelden. Og svært små barn, som ennå ikke forstår noe særlig, rødmer ikke. — Sl. 32: 9.

En ung kvinne kan således rødme når hun blir utsatt for noe usømmelig, eller når hun hører eller ser noe som virker uanstendig. Det er som om hennes renhet og uskyldighet blir krenket. En kan også rødme fordi det oppstår en pinlig situasjon, eller fordi en har gjort en dumhet. En som er beskjeden eller sjenert, kan rødme når han eller hun får et kompliment eller blir rost og dermed plutselig får alles øyne rettet mot seg.

Hvorfor rødmer folk i slike situasjoner? De som sier at mennesket er et produkt av en utvikling, har ikke noe svar på det. Hvordan kan mennesket ha fått denne egenskapen, hvis det har utviklet seg fra dyrene, som ikke rødmer?

Hvis vi erkjenner at mennesket ble skapt av Gud og i Guds bilde, og at det fikk moralsk sans, en samvittighet, kan vi se i det minste én praktisk hensikt med at mennesket ufrivillig rødmer. En forfatter som levde for over 100 år siden, sa at rødme tjener som en vokter for samvittigheten, som sier til mennesket at det ikke må bedra. Når mennesket krenker det som det vet eller tror er riktig, rødmer det; det får det til å føle seg skamfull.

Folk rødmer også når de har gjort en feil, når de på en eller annen måte har gått ut over det som er passende. Det er naturlig å ønske at andre skal synes godt om en, og når en gjør en klønete feil når en er ute blant folk, eller «tramper i klaveret», kan en bli så flau at en rødmer. Dette forklarer hvorfor de fleste, om enn ikke alle, rødmer mindre med årene. Nervesystemet blir mindre mottagelig for følelser og sinnsbevegelser, samtidig som samvittigheten kanskje ikke er like våken som før for moralske verdier.

Rødming nevnt i Bibelen

Ikke alle bibeloversettelser bruker ordene «å rødme» eller «rødming», men alle beskriver prosessen på en eller annen måte. Salmisten David sier ifølge den vanlige norske oversettelsen: «De så opp til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.» (Sl. 34: 6) Og i Jeremias 7: 19 leser vi om Judas folk: «Mon det er meg de volder sorg, sier Herren, mon ikke seg selv, så deres ansikter skal rødme av skam?»

Det er tydelig at evnen til å rødme er noe som kjennetegner mennesket. Det at mennesket rødmer, er også et bevis for at det ble skapt av en rettferdig, vis og kjærlig Skaper. Evnen til å rødme er en av de gaver han har gitt menneskene for å hjelpe dem til å følge sin samvittighet, noe som vil føre til lykke og velsignelser for dem.