Hvorfor de begynner å bruke narkotika

DET finnes ikke noe enkelt svar på spørsmålet om hvorfor folk begynner å bruke narkotika. Noen få eksperter mener at det finnes like mange grunner til narkotikamisbruket som det finnes misbrukere. Problemet har ikke desto mindre en grunnleggende årsak.

Denne årsaken er at det er så lett å få tak i narkotika. Hvert år blir det for eksempel framstilt over 525 tonn barbiturater i USA. Størsteparten av denne produksjonen blir konsumert av amerikanere som har resept på slike stoffer. Dr. Mitchell S. Rosenthal sa at i 1971 foreskrev legene så store mengder av medikamenter som virker på folks sinnsstemning, at det var nok til «å holde hver eneste mann og kvinne og hvert eneste barn i [USA] enten ’oppkvikket’, ’beroliget’ eller ’likegyldig’ i en hel måned».

Men er slike stoffer som blir ordinert på lovlig vis, farlige? Er de en faktor av betydning for den nåværende narkotikakrisen?

Medikamentmisbruk

Barbituratene er beroligende midler og blir ofte ordinert av leger som sovemidler. Det finnes over 20 forskjellige typer barbiturater. Praktisk talt alle blir framstilt av farmasøytiske bedrifter, men en stor del av stoffet kommer på avveie og blir omsatt gjennom illegale kanaler.

Det at en regelmessig tar slike stoffer for å sove, kan føre til at en blir narkoman. Mange bruker slike stoffer for spenningens skyld og blir på den måten henfalne til dem. Cirka en million mennesker i USA er barbituratnarkomane. De må fortsette å ta narkotika for å unngå de smertefulle abstinenssymptomene. Hvis en barbituratnarkoman plutselig slutter å ta stoffet, kan han dø av det. Hvert år er det over 3000 i USA som dør fordi de har tatt overdoser av barbiturater!

Det finnes også en flom av stimulerende midler, som ofte blir kalt pep-piller. Amfetaminene er de viktigste av disse. Legene ordinerer ofte slike midler for å nedsette appetitten eller som et middel mot tretthetsfølelse eller nedtrykthet. Det er imidlertid blitt anslått at halvparten av de amfetaminer som blir produsert på lovlig måte, kommer på avveie og blir omsatt gjennom illegale kanaler. Disse stoffene er også farlige og har drept mange og ødelagt livet for enda flere.

«Lovlige» narkotiske stoffer som blir ordinert av leger, er således en viktig faktor i forbindelse med narkotikakrisen. Men de narkotiske stoffene som vanligvis blir omtalt i de store overskriftene, utgjør sannsynligvis et enda større problem.

Narkotika som ikke brukes i medisinsk øyemed

Heroin er det farligste av disse stoffene. Det meldes at mellom 10 og 12 tonn heroin blir smuglet inn i USA hvert år. Om lag 560 000 amerikanere er nå henfalne til heroin, det vil si om lag ti ganger så mange som i begynnelsen av 1960-årene.

Heroinmisbruket utgjør i sannhet en dødbringende farsott! Bare i New York dør om lag fire personer hver dag på grunn av heroinmisbruk. Den daglige dose koster mellom 40 og 50 dollar. For å skaffe disse pengene stjeler de heroinnarkomane for over tre millioner dollar i New York hver dag! Det er ikke rart at Newsweek meldte: «New York . . . blir drept av heroin.»

LSD (lysergsyredietylamid) er det sterkeste av de mange hallusinogene stoffene. I de senere år har en rekke illegale laboratorier begynt å framstille dette stoffet. Trass i den store etterspørselen har derfor prisen på en LSD-tablett sunket til om lag en tiendedel av det den var for noen få år siden. Selv om LSD ikke gir fysisk avhengighet, slik heroin og barbituratene gjør, har dette stoffet en uhyggelig virkning på dem som bruker det.

LSD forårsaker hovedsakelig forandringer i sansefornemmelsene. Spesielt synssansen blir påvirket. Det kan inntre sansebedrag og hallusinasjoner selv måneder etter at en tok den siste dosen. Under en «bad trip» kan en se skrekkinnjagende ting. En som er påvirket av LSD, blir også i særlig grad mottagelig for forslag eller påvirkning fra andre og fra miljøet. Nyhetsmeldingene inneholder ofte forferdelige eksempler på dette. London-avisen Daily Mail for 26. april 1973 fortalte for eksempel om en skolelærer som under påvirkning av LSD prøvde å gå på Themsen og forsvant i vannet uten å gjøre forsøk på å redde livet.

Et stoff som virkelig har bidratt til at narkotikamisbruket er blitt utbredt, er marihuana. Trass i at stoffet er forbudt, er det anslagsvis 24 millioner amerikanere som har brukt det, og kanskje åtte millioner bruker det regelmessig.a Marihuana har ikke en så kraftig virkning som LSD, men også dette stoffet forstyrrer sansene. Når en røyker marihuana, kan fem minutter fortone seg som en hel time. Lyder og farger blir forsterket. Vanemessige brukere får en ravende gange, hendene deres skjelver, mange merkelige tanker dukker opp i deres sinn, og deres oppfatningsevne blir forstyrret.

Skader det kroppen å inhalere røyken? Det er interessant å merke seg hva en gruppe leger ved Columbia universitet i New York nylig skrev i et brev: «Marihuanarøyk framkaller kreft i vevskulturer fra en menneskelig lunge.» Dr. Morton A. Stenchever, som var leder for et forskningsteam ved Utah universitet, sa: Marihuana «kan være et mye farligere stoff enn vi har vært klar over».

Men til tross for at narkotika er skadelig, fortsetter folk å bruke disse stoffene. Hvorfor? Hvorfor er det hvert år millioner av mennesker som begynner å bruke narkotika?

Bruken av medikamenter en mani i samfunnet

Mange autoriteter i USA legger skylden på det moderne samfunn, hvor bruken av medikamenter er blitt den rene mani. Én lege sa: «Enhver som hører på reklamesendinger eller leser annonser, vet at han kan falle til ro, pigge seg opp, få sove, gå ned i vekt og lindre en rekke former for smerte og ubehag ved å ta en eller annen pille.» Ofte blir det foreskrevet et medikament for nær sagt ethvert symptom.

Dr. Matthew Dumont, som leder et rehabiliteringsprogram for narkomane ved Massachusetts helsevesen, sa: «Hvis en skal kunne peke på en enkelt årsak til det nåværende narkotikaproblem i USA, er det legestanden. . . . Legene skriver ut resepter på 13 milliarder amfetamin- og barbiturat-tabletter hvert år.» Den statlige granskningskommisjonen som utredet narkotikaproblemet, sa: «Skylden [for narkotikaproblemet] ligger rett og slett hos våre farmasøytiske bedrifter, hos dem som driver en gros og detaljsalg av medikamenter, og hos legene.»

Men det er ikke bare disse som har skylden. Voksne medikamentforbrukere har også en del av ansvaret. De burde være klar over at narkotiske stoffer er gift, og bruke slike stoffer bare når de sannsynligvis vil gjøre større gagn enn skade. Men hvis voksne mennesker tar narkotiske stoffer i form av medikamenter så snart det oppstår et problem eller de føler seg anspent, ja, til og med bruker dem som et nytelsesmiddel, hvordan kan de da vente at de unge ikke skal gjøre det? Skulle det forundre noen at de unge kan tenke som så: ’Når de voksne bruker tobakk, drikker seg fulle og tar piller, hvorfor skulle ikke da jeg kunne røyke marihuana eller ta barbiturater?’

At foreldrenes medikamentmisbruk er en medvirkende faktor til at barna begynner å bruke slike narkotiske stoffer, er blitt dokumentert ved hjelp av en rekke undersøkelser. Ifølge en omfattende kanadisk undersøkelse er narkotikamisbruk «tillært oppførsel». «De unge følger foreldrenes forbilde i sin bruk av medikamenter,» sa psykiatere ved et forskningsinstitutt i Toronto. Hvis du ikke vil at dine barn skal misbruke narkotika, bør du følgelig ikke røyke, ikke misbruke alkohol og ikke ta piller unødig.

Men det er nødvendig med noe mer enn et rett eksempel fra de voksnes side. Rett omgang utenfor hjemmet er også av største betydning. En undersøkelse som ble foretatt av et psykiatrisk forskningsinstitutt, viste at 84 av 100 narkomane første gang ble tilbudt narkotika av sine «venner». Mange ungdommer tar slike stoffer av nysgjerrighet når de blir tilbudt dem. I begynnelsen synes de kanskje at virkningen er behagelig. Men så begynner de å bli avhengige av stoffet, og snart befinner de seg i store vanskeligheter.

Det er imidlertid også andre grunner til at mange begynner å bruke narkotika. Hvilke grunner er det?

Et utilfredsstillende liv

Dr. James E. Anderson, en ekspert på narkotikaproblemer, pekte på en grunnleggende årsak da han sa: «Bruk av narkotika er i virkeligheten et tegn på at det har vært et tomrom i et menneskes liv.» Dr. Matthew Dumont gjorde en lignende iakttagelse. Han sa: «Vi må finne ut hva det er som mangler i unge stoffbrukeres liv.»

Svært ofte er problemet å finne i familien. Det var det en gruppe lærere, bestyrere og rådgivere i Florida fant ut. Dr. L. James Grold ved University of Southern California sa: «Jeg har kommet til at det grunnleggende problem så å si alltid er å finne i hjemmet.» Han sa videre: «Tenåringen begynner ofte å eksperimentere med medikamenter fra familiens medisinskap for å komme bort fra de dårlige, spente forhold i hjemmet.» Men hva er det som forårsaker vanskeligheter i hjemmene?

Fedrene er ofte fullstendig oppsatt på å komme seg fram i verden. Mødrene føler seg kanskje forsømt og er ikke riktig sikre på hvilke mål de har, eller hva som er deres oppgave i livet. Familiemedlemmene snakker lite sammen. Virkelig kameratskap og ekte omtanke er det lite av. Selv om barna får alle de materielle ting de trenger, kan de således likevel være skuffet og utilfredse, eller det kan være at de simpelthen kjeder seg. Så tar de narkotika for å fylle tomrommet, i håp om at de skal få litt «moro» eller spenning, eller for å lindre sine sårede følelser.

Noen ungdommer bruker narkotika for å hevne seg på sine foreldre. Sønnen til en kjent filmskuespillerinne sier: «Jeg ville sjokkere mor — jeg ville åpne øynene hennes. Jeg ville oppnå hennes oppmerksomhet, selv om det skulle gjøre vondt. Jeg hadde det vondt; jeg ville at hun også skulle ha det vondt.»

Men det er ikke bare problemer i familien som får de unge til å begynne med narkotika. Mange unge har en følelse av at hele denne verdensordning er i ferd med å gå i oppløsning. De ser krigene, snikmordene, griskheten, hykleriet og den desperate jakten etter materielle ting. Dette virker frastøtende på dem. Følgelig vender de seg bort fra denne levemåten. Mange av dem tenker i virkeligheten: «La oss spise og drikke og glede oss, for i morgen dør vi kanskje.» De begynner derfor å leve et liv hvor narkotika spiller en viktig rolle, og hvor alt blir gjort for å oppnå spenning og tilfredsstille sansene.

Hva er så løsningen?

Er opplysning løsningen?

På mange skoler er det blitt satt i gang programmer som tar sikte på å gi de unge opplysning om narkotika, men noen egentlig suksess er dette ikke blitt. Faktum er at programmene ofte har gjort de unge nysgjerrige og fått dem til å prøve narkotika for å se hvilken virkning det egentlig har. Dr. Helen Nowlis, som har vært en foregangskvinne når det gjelder slike opplysningsprogrammer, påpekte grunnen til at de har vært en fiasko. Idet hun slokte en sigarett, sa hun: «Se, jeg er et eksempel. Jeg vet hvilken virkning sigarettrøyking kan ha på meg. Og likevel røyker jeg.»

Det trengs følgelig noe mer enn programmer som bare opplyser om hvor skadelig narkotika er. Men hva kan gjøres for å få de unge til å avholde seg fra å bruke narkotika, og for å få dem som allerede bruker det, til å slutte med det?

En lederartikkel i den kanadiske avisen The Spectator pekte på et botemiddel. Den kom inn på den utbredte bruken av marihuana og sa: «Menneskene har alltid hatt en sterk trang til å få sine sanser stimulert. Stilt overfor dette forhold er loven maktesløs; det eneste effektive våpen er religion, og den sørgelige tilstand som religionen i vårt samfunn i sin alminnelighet befinner seg i, trenger ingen kommentar.»

Hvorfor har religionssamfunnene i verden kommet så fullstendig til kort når det gjelder å løse narkotikaproblemet? En viktig grunn er at de har antatt denne ordnings livsstil, filosofi og mål, nettopp de ting som de unge har forkastet som tomme og meningsløse. Men det finnes en løsning på narkotikaproblemet! Et grunnleggende trekk ved denne løsningen er opplæring som tilskynder en til å anta en helt annerledes livsfilosofi og sette seg helt andre mål enn dem som er populære i dag.

Mange unge som har vært narkomane, har funnet en løsning og finner nå virkelig tilfredshet i livet. De er blitt et aktivum for det samfunnet de lever i, og hjelper andre til å oppnå et meningsfylt liv. Vi skal la en av dem fortelle hvordan det gikk til at han ble narkoman, og hvordan han så klarte å overvinne dette problemet.

[Fotnote]