Hva skjer med prisene?
HVIS du regelmessig foretar innkjøp, vet du hva som skjer med prisene. I så å si hvert eneste land på jorden stiger prisene på nær sagt alle varer.
Til enkelte tider har prisene riktignok holdt seg på det samme nivå eller til og med gått litt ned. Men før det har gått lang tid, har de nådd nye høyder. Dette har vært en tendens i mange år siden den annen verdenskrig.
Denne ubønnhørlige prisstigningen er nedslående for mange familier som har begrensede midler å klare seg med. De synes det er foruroligende at varer og tjenester koster mer og mer, og at skatter og avgifter av alle slag fortsetter å øke. I løpet av 1973 steg prisene i mange land hurtigere enn noen gang før på flere tiår.
Inflasjonen — en tyv
Det ord som blir mest benyttet for å beskrive det som skjer, er INFLASJON. Et oppslagsverk definerer det som «en vedvarende og kraftig stigning i prisnivået med tilsvarende fall i pengeverdien».
Når det er inflasjon, må alle betale mer for det de kjøper. Det betyr også at inntektene som oftest stiger. Men — og det er her det oppstår et stort problem — manges inntekter øker ikke i takt med inflasjonen. Som følge av dette går deres levestandard ned, ettersom de ikke har råd til å kjøpe like mye som før.
Til denne gruppen hører mange eldre og pensjonister som må leve på en fast eller svakt stigende trygd eller pensjon. Så har vi mange lønnstagere i «middelklassen» hvis lønninger ikke stiger hurtig nok. Men de som er hardest rammet, er ufaglærte arbeidere og fattige. De er ikke i en slik stilling at de kan kreve stadig mer lønn for å holde tritt med de stigende prisene.
Inflasjonen er naturligvis til gagn for noen — for dem hvis lønninger eller investeringer stiger hurtigere enn prisene. De har råd til en høyere levestandard. Men de hører ofte til dem som var bedre stilt fra begynnelsen av.
Selv om inflasjonen altså er til gagn for noen, utgjør den en stadig større katastrofe for andre — for alle de eldre, for middelklassen og for de fattige, som ikke kan holde tritt med den. Inflasjonen er således en tyv som stjeler fra de mest trengende.
Midt i en velstandstid blir således store deler av befolkningen liggende etter og kommer i en vanskeligere situasjon enn tidligere. I De forente stater, verdens rikeste land, er det ifølge myndighetenes opplysninger cirka 26 millioner som lever i fattigdom. Én av fire eldre lever i fattigdom. Halvparten av alle enker over 65 år er hva en betegner som fattige, eller på grensen til det. Millioner av andre har dessuten så lav inntekt at de nesten må betegnes som fattige.
Ettersom det kan være slik i verdens rikeste land når det er gode tider, er det mange som spør: Hvordan vil det gå når det blir dårlige tider?
Inflasjonen forverrer seg i USA
Inflasjonen har berørt praktisk talt hvert eneste land på jorden siden den annen verdenskrig. Men det er særlig forholdene i ett land — i De forente stater — som gjør politiske og økonomiske ledere i den vestlige verden bekymret.
De forente stater har vært den sentrale støttepilar, selve grunnlaget for den vestlige verdens økonomi i mer enn et kvart århundre. Fordi dette landet produserer og selger flere varer og bruker flere penger i utlandet enn noe annet land, har det som skjer der, stor innvirkning på alle vestlige land. Som én uttrykte det: ’Når De forente stater nyser, blir resten av den vestlige verden forkjølt.’
Den økonomiske situasjon i De forente stater har skapt stor bekymring de siste årene. Det har vært en vedvarende tendens i retning av høyere og høyere priser. Ikke noe av det myndighetene har gjort, har kunnet stanse inflasjonens frammarsj.
U.S. News & World Report sier om denne situasjonen:
«Et blikk på utviklingen siden den annen verdenskrig er ikke særlig oppmuntrende for noen som innretter sin levemåte etter den amerikanske dollar — og det gjør vi alle. I de 28 årene som har gått siden den annen verdenskrig, har ’konsumprisindeksen’ — et mål for levekostnadene som blir utarbeidet av det amerikanske arbeidsdepartement — steget med 144 prosent.
Det betyr at en vare som kostet én dollar i 1945, gjennomsnittlig kostet 2,44 dollar i 1973. Den dollar du hadde den gang, er nå verdt 41 cent.
Prisene steg i 26 av disse 28 årene. Når de falt, var nedgangen svært liten.»
I løpet av hele 28-årsperioden siden 1945 var den gjennomsnittlige prisøkning hvert år på cirka tre prosent. Men i løpet av den 12-månedersperioden som endte i midten av 1973, var økningen det dobbelte — cirka seks prosent.
I siste halvdel av 1973, i tiden etter at det ovennevnte tidsskriftet ble utgitt, steg imidlertid prisene på mange varer enda hurtigere. I slutten av året ble den prisstopp som myndighetene tidligere hadde innført, opphevet. Resultatet var at prisene på mange ting, spesielt på matvarer, steg sterkt.
I New York steg matvareprisene med fire og en halv prosent i løpet av én uke i august. Den samme uken steg prisen på kylling med 24 prosent, prisen på brød og andre kornprodukter med over ti prosent og prisen på fisk med om lag sju og en halv prosent.
I løpet av 1973 ble prisene på mange råvarer, for eksempel hvete, mais, smult, ull og gummi mer enn fordoblet. Dette betydde naturligvis at prisene også ville stige på de forbrukervarer som disse råvarene dannet grunnlag for.
Forandringen i matvaresituasjonen i De forente stater har vært forbløffende. I mange år har myndighetene betalt bøndene for ikke å dyrke all jorden, på grunn av store overskuddslagre. Men nå er etterspørselen etter matvarer, både blant amerikanere og blant andre nasjoner, så stor at myndighetene har bedt bøndene om å dyrke alt det de kan. Og likevel fortsetter matvareprisene å stige!
Denne situasjonen fikk en representant for et råd som utreder levekostnadene, til å si: «Det vi må gjøre, er å lære opp folk — lære dem til å forstå at de dager da de kunne få kjøpe billig mat, er forbi.»
Den gjennomsnittlige amerikaner finner således ut at han må ha flere og flere dollar for å kunne kjøpe akkurat det samme som tidligere. Det betyr naturligvis at pengene blir mindre og mindre verdt.
Nedgang for dollaren i utlandet
I tillegg til dette har dollarens verdi i utlandet sunket betraktelig de siste årene i forhold til andre lands valuta.
Særlig fra våren 1971 til våren 1973 — en periode på bare to år — sank dollarens verdi voldsomt. En vare som for eksempel kostet 100 dollar i amerikansk valuta i utlandet våren 1971, kostet følgende våren 1973 i disse landene:
Sveits 164 dollar
Vest-Tyskland 158 dollar
Østerrike 154 dollar
Japan 154 dollar
Frankrike 149 dollar
Spania 145 dollar
Disse tallene varierer naturligvis fra dag til dag. Noen dager er de høyere og noen dager lavere. Men i de senere år har en fått mindre og mindre for dollaren i andre land, akkurat som en får mindre og mindre for den i De forente stater.
Situasjonen i andre land
Inflasjonen er imidlertid ikke bare et amerikansk problem. Også i andre land erfarer en at pengene ikke har den samme kjøpekraft som tidligere.
Det amerikanske institutt for økonomisk forskning meldte nylig: «Sterk inflasjon er ikke noe nytt i verden, men tidligere har inflasjonen ikke vært verdensomspennende. I de siste 25 årene har nesten alle land vært med [i inflasjonen] ved hjelp av den amerikanske dollar.»
For første gang i historien har således denne spesielle økonomiske situasjonen oppstått — det er inflasjon over hele verden samtidig! Det er også verdt å merke seg at inflasjonen i de fleste land har økt voldsomt i løpet av det siste året. The Wall Street Journal framholdt følgende eksempler og sammenlignet den prosentvise økning av inflasjonen i hele 1972 med økningen i tremånedersperioden februar-april 1973:
Land Inflasjonsrate Inflasjonsrate
for hele 1972 februar-april 1973
----- -------------- ------------------
Irland 8,7 18,2
Japan 4,5 16,4
Italia 5,7 12,7
Hellas 4,4 11,0
Sveits 6,7 10,9
Finland 7,4 10,7
Spania 8,3 10,0
Inflasjonen økte således ikke lenger med bare fire-fem prosent i mange land, en økning som var ille nok. Fem prosents prisøkning hvert år betyr at det som koster 100 kroner i dag, vil koste cirka 200 kroner om 14 år. Men når prisstigningen er ti prosent, vil prisene bli fordoblet i løpet av bare sju år!
Det at inflasjonsraten er blitt fordoblet i mange land, blir betraktet som en farlig tendens. Som OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som har 24 medlemsland og har sitt sekretariat i Paris, sa:
«Når inflasjonsraten i [demokratiske] samfunn går mot det dobbelte, må det være en alvorlig risiko for at en progressiv økning vil sette inn, for den forventede aksjon fra forskjellige økonomiske gruppers side blir for kraftig og for omfattende til at det kan føres effektiv kontroll med den.»
Det disse ekspertene sier, er at når inflasjonen fortsetter i altfor lang tid og blir altfor stor, vil slike økonomiske grupper som bønder, handelsmenn, fabrikanter og fagforeninger etter hvert få den oppfatning at ytterligere inflasjon er uunngåelig. De begynner derfor alle å kreve høyere lønn og høyere priser. Det hele blir en ond sirkel. Snøballen ruller og blir større og større.
Denne form for inflasjon er svært vanskelig å bekjempe. Det forhold at amerikanerne ikke har klart å stanse sin inflasjon, selv ikke etter at myndighetene har grepet inn, viser dette.
En av de største prisøkninger i mange land har funnet sted på matvaresektoren. Business Week sier om kjøttprisene:
«Det er kanskje ikke til særlig trøst for den amerikanske husmor, men hennes klager på grunn av de stadig stigende kjøttprisene gjenlyder enda kraftigere i de oversjøiske land. Og det er gode grunner til det. I Storbritannia steg prisene på kjøtt til forbruker over 15 prosent i året som gikk, . . . i Frankrike, hvor kjøttprisene har steget med hele 40 prosent i løpet av de siste 18 månedene, . . . i Japan [har] prisene på oksekjøtt steget 25 prosent i forhold til det året som gikk»
Seattle-avisen Times forteller at en kvart liter melk i Japan kostet 50 øre i 1968, mens den i midten av 1973 kostet 90 øre. En hårklipp hos frisøren som kostet to kroner, steg i pris til 20 kroner i løpet av den samme femårsperioden. En times lokal telefonsamtale som kostet 17 øre, steg til kr. 2,97. Og i løpet av bare ett år steg tømmerprisene med 59 prosent.
Fordi denne tendensen gjør seg gjeldende overalt, sa Business Week: «Det er ikke bare dollaren som er i vanskeligheter. Hele den ikke-kommunistiske verdens valuta er i vanskeligheter.»
Regjeringene bekymret
Det er tydelig at det er stor misnøye blant forbrukerne overalt. Dette gjør regjeringene bekymret. De frykter for at hvis det skal fortsette slik det nå er, vil folk bli forarget og gå til aksjon.
Økonomiske problemer har ført til at mange regjeringer har mistet makten når det har vært valg. I noen land er regjeringen blitt styrtet ved hjelp av vold.
Et typisk eksempel på den bekymring som gjør seg gjeldende, har vi i det Seattle-avisen Times sier om Japan: «Ledere innen regjeringen og forretningsverdenen er rystet over kommunistenes og sosialistenes framgang ved siste valg og har uttalt at de frykter for uro blant befolkningen og en alvorlig utfordring til Japans kapitalistiske system.»
Denne frykt for uønskede reaksjoner kom også til uttrykk i The Wall Street Journal. Det het der: «Som Alvin Tofflers bok ’Framtidssjokk’ sier: ’Tingene skjer raskere’ på mange av menneskenes virkeområder. Når forandringer som har å gjøre med slike ting som kunnskap, transport, kommunikasjoner, familieliv og økonomisk virksomhet, inntreffer så hurtig, kan det oppstå dyptgripende reaksjoner, advarer han.»
U.S. News & World Report tilføyer følgende i forbindelse med den tiltagende faren ved inflasjonen:
«Inflasjonen — en jevn, ubøyelig stigning i prisene på varer og tjenester — er en kreftsykdom.
Den ødelegger de oppsparte midler. Den tar sikkerheten bort fra alderstrygden. Den gnager bort inntjeningsevnen og reduserer tallet på arbeidsplasser.
Hva ligger på lur i den andre enden? Historien viser at sosial uro, ja, til og med fullstendig økonomisk sammenbrudd, har vært resultatet av vedvarende inflasjon. Det har skjedd om og om igjen. Når et folks betalingsmiddel blir verdiløst, blir hele det økonomiske system revet av hengslene.»
Inflasjonen er således lik en ballong. En ballong kan fylles med luft opp til et visst punkt, alt etter hvor stor og hvor sterk den er. Men når det blir blåst for mye luft inn i ballongen, sprekker den. Slik er det også med inflasjonen; til slutt kommer det økonomiske system til å «sprekke».
Er det virkelig mulig at en økonomisk katastrofe er like rundt hjørnet?
Slutt på pengeproblemene
Vi har all god grunn til å tro at svaret på dette spørsmålet er ja. Bare fra et økonomisk synspunkt er myndighetene enige om at en sterk inflasjon alltid har endt med at et lands valuta er blitt ødelagt. Dette har skjedd om og om igjen.
Ettersom det er tydelig at verdens pengesystemer er bygd på et svært skrøpelig grunnlag, kan vi spørre: Ville det ikke være fint om vi kunne ha et system som kunne fjerne all økonomisk usikkerhet? Er ønsket om en stabil økonomi og en slutt på pengeproblemene bare en drøm? Nei, det er ikke det. Det er et ønske som kommer til å bli oppfylt!
Det er det vi får vite når vi rådfører oss med Guds inspirerte Ord, Bibelen. Mange av Bibelens profetier er allerede blitt oppfylt. Det gjør oss overbevist om at de profetier som har med vår tid å gjøre, også vil gå i oppfyllelse. Og Guds profetiske Ord viser tydelig at vi lever i de siste dager for denne urolige tingenes ordning. (2 Tim. 3: 1—5) Gud kommer snart til å gripe inn i menneskenes anliggender og gjøre ende på alle økonomiske, politiske og religiøse systemer som har motarbeidet Guds og menneskenes interesser. — Dan. 2: 44; Åpb. 18: 21—24; 19: 11—16.
Når den tid kommer da Gud vil gi sin makt til kjenne og fullbyrde sine dommer, kommer forholdene i verden til å være alvorligere enn noen gang før i historien. Jesus Kristus sa i sin store profeti om «endens tid», som vi nå lever i, at «da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matt. 24: 21) Dette vil naturligvis også medføre de største omveltninger på det økonomiske område.
Som Bibelen viser, vil denne omveltningen bane veien for en regjeringsordning som vil løse alle økonomiske problemer for bestandig. Denne regjering er Guds himmelske rike, som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. — Matt. 6: 10.
Guds styre vil innføre en rettferdighet og velstand som det aldri har vært maken til. Følgende løfte blir gitt med hensyn til Rikets styre under Jesus Kristus, som er større enn Salomo: «Han skal dømme de elendige blant folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.» Da skal det «bli overflod av korn i landet». Og ettersom maten vil bli produsert og distribuert under tilsyn av en regjering som er grunnlagt på Guds store visdom og rettferdighet, vil menneskene aldri mer få slike problemer som høye priser, matmangel og sult. — Sl. 72: 4, 16; Luk. 11: 31.
I betraktning av hva som kommer til å skje i nær framtid, gjør du vel i ikke å sette din lit til penger eller bygge dine forhåpninger på materielle ting. Under de kommende sosiale og økonomiske omskiftninger kan materielle ting bli feid bort i løpet av et øyeblikk. Det er Guds nye ordning vi må se hen til for å finne løsningen på alle de problemer menneskene har, innbefattet de økonomiske problemer, som nå er så store.
[Illustrasjon på side 8]
(Se den trykte publikasjonen)
Detaljprisene har steget dobbelt så hurtig som arbeidernes lønninger
PRISER
GJENNOMSNITTLIG TIMELØNN
jan. febr. mars april mai juni juli
4
3
2
1
0
Prosentvis økning i USA jan.-juli 1973