Den fascinerende skogen
HAR du noen gang stått i en ung furuskog som var så tett at du knapt kunne se 20—30 meter framfor deg? Hvilken opplevelse er ikke det! Over hodet på en feier vinden gjennom furunålene, og plutselig er det som om det er musikk i luften, musikk frambrakt av vinden i tretoppene.
Det er mange grunner til at menneskene beundrer trærne. De beundrer deres skjønnhet og vakre form, den måten greinene strekker seg ut på, og de vekslende virkninger av lys og skygge som framkommer når bladene beveger seg. De er også imponert over deres størrelse. De massive stammene på noen trær står som veldige kampesteiner plantet ned i jorden, og de svære greinene, hvorav noen er like store som selve treet, setter fantasien i sving. Det er sant at en blåhval kan bli omkring 33 meter lang, men visste du at det finnes mammuttrær i California hvor stammen måler over 30 meter i omkrets? Atten mann måtte stå med utstrakte armer i en krets rundt stammen hvis de skulle nå rundt den. Synet av disse trærne fyller en med forundring og ærefrykt.
I skogen finnes det trær som er svært lette i veden, trær som veier bare 0,04 gram pr. kubikkcentimeter, og det finnes trær som er svært tunge i veden, og som veier opptil 1,5 gram pr. kubikkcentimeter. Det finnes også trær som vokser hurtig, og som blir over en meter høyere hvert år. På den annen side finnes det trær som bare vokser én centimeter i året. Denne variasjon og forandring i skogen fascinerer menneskene.
De er også forundret over den mangfoldighet av tresorter som finnes. Bare i De forente stater vokser det over 1035 forskjellige tresorter. Trær som gir ly for vinden og danner skyggefulle alléer i bygatene og pryder parkene, kommer opprinnelig fra skogene. Trær forskjønner landskapet. De forsyner dyrene med mat og gir dem ly; de gir teltliggerne skygge og ved til bålet. De skaffer et land tømmer som det blir framstilt hundrevis av produkter av — like fra papir til lakk og fra terpentin til kinin.
Skogens gjestfrihet
Både mennesker og dyr føler seg ofte tiltrukket av skogen på grunn av dens gjestfrihet. Trærne beskytter mot dagens hete og gir ly om natten. Skogen er hjem for fugler, insekter og større dyr, for eksempel hjort, bjørn og gaupe. Trupialene bygger reir som ligner lange poser som henger ned fra greinene. Hakkespettene hogger hull i morknede trestammer og bygger seg bolig inne i stammene. Trærne tjener også som bolig for ekorn og andre dyr.
Barn synes det er morsomt å klatre i trær og bygge «hus» i dem. Det finnes et stort mammuttre hvor hele den indre del av stammen er blitt brent ut, og her synes barn det er spennende å krype inn gjennom inngangen og klatre opp på innsiden av stammen for å titte ut av «vinduet». Et barn utbrøt begeistret: «Tenk på det, jeg har aldri vært inne i et tre før!»
Den gjestfrie skogen yter menneskene mange gode tjenester. Den beskytter, bevarer og forbedrer i virkeligheten deres vannforsyninger. Skogbunnen suger til seg vann som en svamp, beskytter jordsmonnet mot erosjon og lar det filtrerte, rene vannet løpe ut i sjøer og bekker, hvor fisk, otrer, ender og andre skapninger lever og leker. Skogbunnen tilfører også underjordiske magasiner vann for framtidig bruk.
Trærne renser også den luften vi puster i. Inne i de ørsmå bladcellene dannes det ved hjelp av sollyset og karbondioksyd fra luften en enkel sukkerart, som senere omdannes til andre karbohydrater, deriblant den cellulosen som selve treet inneholder. Trærne avgir dessuten oksygen til den luften vi puster i. Dette er en av grunnene til at luften i skogen lukter så godt, og at skogene er av så stor betydning for livet på jorden.
Forunderlige trær
Trær er høye, majestetiske undere. Noen trær vekker i likhet med visse dyr forundring på grunn av sin størrelse. Sjiraffen, som er det høyeste, levende landdyr på jorden, kan bli over fem og en halv meter høy. Men i California finnes det rødtrær som er over 90 meter høye! Forestill deg levende trær som rager like høyt opp i været som en bygning på over 30 etasjer!
Den underste greinen på General Grant-treet i California befinner seg 40 meter over bakken, og dens gigantiske stamme måler 32 meter i omkrets! Stammen på General Sherman-treet måler over ti meter i diameter ved roten. Omkring 40 meter over bakken har den 83 meter høye stammen nesten den samme diameter. «Ti meter!» sier folk til seg selv når de går rundt treet og ser ut som små maur i forhold til det. «Det er jo bredere enn huset mitt,» sier de kanskje. Tre biler kunne kjøre gjennom det ved siden av hverandre, for stammen er like bred som mange bygater. Det er blitt anslått at treet inneholder 1400 kubikkmeter tømmer, det vil si nok til å bygge 50 seks-værelsers hus. Bare i stammen er det nok tømmer til å fylle 280 godsvogner! Disse trærne er i sannhet undere!
Folk er også imponert over trærnes alder. Skilpadder kan leve i 180—200 år, men trær kan leve i tusener av år. «Jeg føler meg så . . . uendelig liten,» sa en ung kvinne da hun så opp på et av mammuttrærne. «Jeg føler meg som en ungdom,» svarte en hvithåret bestemor med et glimt i øyet. Da en kvinne hørte at en mente at General Sherman-treet er omkring 3500 år gammelt, gråt hun. «Unnskyld meg,» sa hun, «men når en tenker på alt det dette treet har sett og opplevd . . .» Hun fullførte ikke setningen — tanken på dette veldige tidsrommet syntes å være for mye for henne. De som kommer for å se mammuttrærne i California, går ofte rundt blant disse kjempene og betrakter dem med en blanding av ærefrykt, forundring og vantro.
En følelse av takknemlighet
En føler seg dypt takknemlig for alle sine sanser når en går gjennom en skog. Lyset stråler ned gjennom de lange greinene og får den furete og knudrete barken til å se ut som gotiske utskjæringer. Under trærne får en fred og ro i sinnet, og skjønnheten omkring en vekker til live en følelse av lykke. I skogkanten ligger engene med sine ville blomster og minner om smykkeskrin. Fra bredden av en bekk får en kanskje plutselig se en ørret. Et raskt slag med en busket hale avslører et ekorn som forsøker å skremme bort ubudne gjester. Andre små ekorn farer omkring og leter etter mat, mens nysgjerrige rødkjelker og støyende, blå nøtteskriker holder vakt. Hvilken fryd er det ikke å iaktta disse skogens beboere!
Om dagen gjør en den ene spennende oppdagelsen etter den andre. Tidlig om morgenen kan en kanskje se en flokk dådyr komme langsomt forbi. Snart fylles teltleiren med røyk fra bålet, og morgentåken, som spres av solens stråler, fører med seg duften av stekt bacon og nylaget kaffe.
Men det aller vakreste er kanskje solnedgangen. De lange solstrålene farger trestammene røde og får dem til å gløde i det mørke skogholtet. Aftenlyset farger teppet av blomstrende lupiner fiolett. Mørke skygger legger seg over skogen. En hauk glir lydløst gjennom luften. Et dådyr dukker stille og uanmeldt opp og glir beskjedent og harmonisk inn i omgivelsene. Fuglene begynner å synge sin aftensang.
Skogen — et sted for stille ettertanke
De som verdsetter Guds skaperverk, vil uten tvil alltid sette pris på skogen for dens skjønnhet og den ensomhet en kan finne der, og for den anledning den gir en til ettertanke. En spasertur gjennom skogen blant ville blomster og andre planter, borte fra storbyens travelhet og mas, kan være en virkelig hvile. Hvor herlig er det ikke å dra på tur og slå seg ned ved bredden av en klar innsjø eller elv etter at en har vasset eller svømt i det kjølige, rene vannet! Hvor morsomt er det ikke å sykle eller ri i skogen! Å lage mat i det fri, å slå opp telt, å kjenne lukten av et bål, å se fisk sprette på et skyggefullt sted i bekken og høre fuglene synge er alt sammen noe som vekker ettertanke, noe en aldri glemmer.
Stort sett hersker det stillhet i de dype skoger, en stillhet som bare av og til blir avbrutt av et fugleskrik; det hersker en stemning der som til alle tider har gjort dypt inntrykk på menneskene. Skogen er et tilfluktssted hvor sorg og smerte synes å bli lettere å bære, hvor gleden blir mer inderlig, og hvor tankene synes å flyte like lett som vannet i bekkene. Når en er alene i skogen, kan en finne ensomhet. Der er det fredelig. Der er en nær Guds skaperverk. En hører ingen hylende sirener, ingen støy som gjør en nervøs; en hører bare en beroligende susing i tretoppene. Bladenes rasling og klukkingen i bekken er musikk som gleder hjertet.
Det er bare en kjærlig Gud som kan være opphavet til en slik vakker gave, og det er også det Bibelen viser: «Gud Herren lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av.» (1 Mos. 2: 9) Når en har tilbrakt en tid i skogen og betraktet dyrene og fuglene eller sittet ved et bål, og når en har pustet inn den friske luften i skogen og opplevd dens fred, blir en enda mer overbevist om at bare Gud kan skape trær.