Flyktningeleiren Sinda Misale
DE AV Jehovas vitner som flyktet fra Malawi til Zambia, ble samlet i en flyktningeleir ved grensen mellom de to landene. Denne leiren ble kalt Sinda Misale. En rekke meldinger, blant annet en melding fra distriktsutbyggingsministeren i Zambia, Reuben Kamanga, gikk ut på at cirka 19 000 Jehovas vitner oppholdt seg der som flyktninger.
Ettersom Zambia ikke hadde innbudt vitnene til å komme til landet, ble vitnene behandlet som uønskede gjester. Leiren ble bevoktet av sikkerhetspolitiet for at det ikke skulle være fri adgang til den.
Myndighetene skaffet til veie noen forsyninger. Over hele verden strømmet det dessuten penger og forsyninger som Jehovas vitner hadde gitt, til avdelingskontorene. Bare fra Sør-Afrika ble det sendt nesten 1000 presenninger, 157 store kasser med klær, foruten ulltepper og andre forsyninger. Disse forsyningene kom fram til flyktningene.
De sørafrikanske vitnene ordnet også med en annen stor forsendelse. Den omfattet penger til 10 000 nye ulltepper, medisiner og andre nødvendige ting. Flere leger meldte seg frivillig til å dra til leiren. Ja, tilbudene og bidragene fra Jehovas vitner i andre land var mer enn tilstrekkelige til å skaffe flyktningene i Zambia alt det de trengte.
Etter de første forsendelsene fikk Jehovas vitner imidlertid vite at det ikke ville bli tillatt at flere forsyninger ble sendt inn i leiren. Det ble så gjort forsøk på å sende forsyninger gjennom Røde Kors, men det lyktes ikke.
De forente nasjoner sendte sine representanter til Zambia for å undersøke situasjonen. Da det den 19. desember ble kjent at en av disse representantene, Emmanuel Dazie, befant seg i Zambia, prøvde Jehovas vitner på alle mulige måter å få treffe ham. De ville gjerne vite hvordan det sto til med deres kristne brødre i leiren, og få i stand en ordning for å sende nye forsyninger til dem. Men det nyttet ikke. Dazie avfeide vitnene ved å si at han var så opptatt at han ikke hadde tid til å ha noen samtale med dem.
I mellomtiden hadde over 350 vitner dødd i Sinda Misale-leiren, ifølge tilgjengelige meldinger. Årsakene var dårlig vann, underernæring og mangel på medisiner. De fleste av dem som døde, var barn.
Til slutt bestemte myndighetene i Malawi og Zambia at Jehovas vitner i Sinda Misale skulle sendes tilbake til Malawi. Det ble truffet tiltak for å ordne dette, uten at vitnene i leiren visste noe om det.
Ført bak lyset
I desember sa myndighetene til vitnene i leiren at de skulle flyttes, men at det var et annet sted i Zambia de skulle flyttes til. Vitnene hadde ikke noe å innvende mot det. Men de fikk ikke vite sannheten. Bestemmelsesstedet var i virkeligheten Malawi.
Det er grundig dokumentert at vitnene ble ført bak lyset med hensyn til bestemmelsesstedet. Over 100 samtaler med vitner som ble berørt, har fastslått det. Ifølge London-avisen Sunday Telegraph var det blitt sagt til dem at de skulle til en annen leir i Zambia:
«Den 20. 21. og 22. desember ankom 52 lastebiler og 13 busser som ble kjørt av zambiere, til Sinda Misale. Ifølge en afrikansk journalist som besøkte leiren, . . . ble Jehovas vitner bedt om å gå inn i bilene for å bli kjørt til en annen leir i Zambia.»
De forente nasjoners representanter gjorde ingenting for å avsløre dette bedraget. De ble i virkeligheten medskyldige i det. Zambia-avisen Times sa den 23. desember:
«De 19 000 Vakttårn — flyktningene som nettopp er blitt sendt hjem til Malawi, ’var lykkelige over å vende tilbake til sitt land’. Dette uttalte FN’s høykommissær for flyktninger, dr. Hugo Idoyaga, i går. . . .
«Dr. Idoyaga sa at han og en direktør for høykommissariatet fra Genève, Skodjoe Dazie, hadde hjulpet til med å føre tilsyn med den frivillige hjemsendelsen.»
Cirka to uker senere, 6. januar, skrev Times: «De forente nasjoners høykommissær for flyktninger i Zambia, dr. Hugo Idoyaga, sa at flyktningene hadde vært glade for å kunne dra tilbake.»
Men det var ikke sant. Vitnene ønsket ikke å dra tilbake under de forhold som da rådde i Malawi. Hvis ikke de var blitt tvunget til å flykte for livet, ville de aldri ha kommet til Zambia. Det var grunnen til at Zambia-avisen Times tidligere, 18. desember, hadde meldt at Jehovas vitner «foretrekker å bli i Zambia», noe som var korrekt. London-avisen Sunday Telegraph sa også: «Trass i offisielle forsikringer dro ikke Jehovas vitner tilbake frivillig.»
En rekke samtaler med vitner som var involvert, bekrefter dette. Følgende er i korte trekk hva disse vitnene fortalte om situasjonen:
«Disse brødrene [det vil si Jehovas vitner] forklarte for det første at det ikke er sant at brødrene i Sinda Misale med glede gikk med på å vende tilbake til Malawi. Politiet og andre statstjenestemenn som hadde tilsyn med flyttingen, førte brødrene bak lyset ved å si til dem at de skulle flytte dem til et nytt sted i Petauke-området.
«Tjenestemennene ventet til alle de ledende brødrene og andre hadde gått inn i de bussene som ble bevoktet av politiet, og så sa de til brødrene at de skulle sendes til Malawi.»
Vitnene fra Sinda Misale skulle sendes til en leir i Lilongwe i Malawi. Der, på en gammel flyplass, ventet malawiske tjenestemenn og hundrevis av menn fra Malawis sikkerhetspoliti på dem.
Hvor mange av Jehovas vitner var det som kom dit? Det kan ikke sies med sikkerhet på det nåværende tidspunkt. Meldingene fra øyenvitner er ufullstendige.
En melding som sto i London-avisen Sunday Telegraph, sier: «På den nesten 100 kilometer lange reisen fra Sinda Misale til Lilongwe . . . var det tusener som hoppet av bussene og lastebilene og flyktet tilbake til skogene.» Avisen sier også at en «afrikansk journalist reiste hele veien til Lilongwe med den siste kolonnen, som hadde dratt fra Sinda Misale med 3000 flyktninger. Det var åtte busser som kom fram, og bare 29 vitner steg ut». Disse meldingene er imidlertid ikke blitt bekreftet i skrivende stund.
Men noe som kan bekreftes, er beretningen om det som skjedde med dem som kom tilbake.
[Kart på side 11]
(Se den trykte publikasjonen)
0 200 kilometer
Zambia
Sinda Misale
Malawi
Lilongwe
Moçambique
Fort Mlangeni