Hjelp til tenkning for en treg hjerne

SYNES du at hjernen reagerer tregt når du skal tenke igjennom dagliglivets mange spørsmål og treffe avgjørelser? Kanskje du mener at alle «tenkere» er genier eller folk med høy utdannelse. Det er i hvert fall ikke tilfelle. De fleste virkelige tenkere er alminnelige mennesker som har evnen til å mestre dagliglivets mange situasjoner og utfordringer. Hva kan du gjøre for å utvikle den samme evnen?

Ha blikket festet på målet

Som det ble forklart i den foregående artikkelen, må den som ønsker å forbedre sin tenkeevne, for det første ha klart for seg hva som er hans fremste mål i livet. Hvis han mister sitt fremste mål av syne, blir hans tankegang vaklende.

Noe annet som også kan hjelpe en til å tenke klarere, er det vi kan kalle sekundære mål. Noen mennesker får aldri løst en del av dagliglivets problemer fordi de bare er opptatt av å nå de store mål og derfor glemmer mindre, men likevel viktige mål. De tenker bare på lang sikt.

Vi kan igjen bruke en planlagt reise som et eksempel for å vise hvordan det å ha mål, i dette tilfelle sekundære mål, hjelper oss til å tenke klarere. En mann som skal reise fra Madrid til Berlin, vet hva som er reisens hovedmål. Det kan imidlertid hende at han ønsker å dele opp turen i flere etapper og for eksempel stanse i Toulouse og Paris. Reisen vil da virke kortere, og han har hele tiden et mer kortsiktig mål å rette sin oppmerksomhet mot.

Slik er det også i vårt liv. En person som vet hva som er hans fremste mål i livet, bør hele tiden ha blikket festet på det, men bør også, etter nøye å ha vurdert sin egen situasjon, bestemme seg for hvilke sekundære mål han vil nå. Når han arbeider for å nå dem, føler han at det går lettere og raskere å nå det som er hans fremste mål.

Selv om en kristen ser det som sitt fremste mål å oppnå Guds godkjennelse og evig liv, gjør han derfor klokt i også å sette seg visse sekundære mål. En misjonær innstiller seg på og har som sitt mål å fortsette å undervise folk, i hans tilfelle i et fremmed land. Men han kan også sette seg som mål å beherske det nye språket bedre eller bli mer fortrolig med de lokale skikker. En kristen mann med familie — for å ta et annet eksempel — har det samme primære mål som en misjonær, men kan også sette seg som mål å bygge opp sin familie i åndelig henseende ved hjelp av et regelmessig bibelstudium. Det kan på den annen side hende at han ser det som sitt mål å finne det rette forhold mellom studium og avkobling for familien.

Når så misjonæren eller familiefaren skal treffe en avgjørelse, må han ikke bare spørre seg selv: ’Vil dette hjelpe meg til å nå mitt fremste mål i livet?’, men også: ’Hvilken betydning har denne avgjørelsen for de sekundære mål jeg har satt meg?’ Dette hjelper ham til å tenke fornuftig og konsentrere seg om det vesentlige i livet.

Du kan også lære deg å tenke bedre ved å sette deg et mål for hver dag. Når du har satt deg som mål å få utført visse oppgaver i løpet av dagen, vil du ofte gå mer inn for å gjøre alt på den raskeste og beste måten. Dette betyr naturligvis at du hver dag må planlegge dine gjøremål.

Noen får tid til å planlegge dagens gjøremål ved å stå opp litt tidligere om morgenen eller være litt lenger oppe om kvelden. Andre benytter tid som de ellers ville ha tilbrakt foran TV-skjermen. Og andre igjen benytter noen få minutter hver dag før de forlater arbeidsplassen, til å planlegge hva de skal gjøre neste dag.

En mann som har ni barn og en krevende administrativ stilling på arbeidsplassen, planlegger mange av sine gjøremål mens han reiser med forstadsbanen. Han sier: ’Hvis jeg ikke kunne få være for meg selv den stunden hver dag, hadde jeg aldri fått tenkt over viktige spørsmål og planlagt dagens gjøremål.’

Tenker du systematisk?

Noe annet en kan gjøre for å stimulere en treg hjerne, er å lære den å tenke systematisk. En må forsøke å se en sak fra alle sider. Noen har foreslått at den som vil lære seg dette, bør nærme seg problemene på samme måte som en som deltar i gjetteleken «Tjue spørsmål». I denne leken får en gruppe personer eller et panel 20 sjanser til å løse en «oppgave» som den som leder leken, kjenner. Kunsten er å eliminere så mange faktorer som mulig med hvert spørsmål og gradvis ringe inn oppgaven inntil en forstår hva den er.

Denne leken er et konkret eksempel på hvordan en kan tenke produktivt og anvende de prinsipper som gjelder for vitenskapelig forskning, nemlig at en gjennomgår en liste med spørsmål for å eliminere forskjellige muligheter, inntil en sitter igjen med svaret. En ingeniør tenker over om et bestemt problem kan løses ved hjelp av elektriske eller hydrauliske innretninger, kjemiske eller mekaniske metoder, og så videre. En lege som stiller en diagnose, går i sitt sinn igjennom en liste over sykdommer med lignende symptomer og forsøker ved hjelp av elimineringsmetoden å avgjøre hvilken sykdom det dreier seg om.

Hvis du ønsker et eksempel på hvordan en kan tenke systematisk, kan du forestille deg en familie som har bestemt seg for å flytte, og som skriver en liste over spørsmål de må ta stilling til når de skal velge et nytt hjem. Det kan være slike spørsmål som: 1) Vil vi ha et eget hus eller en leilighet? 2) Vil vi ha en ny eller en gammel bolig? 3) Én eller to etasjer? 4) Hvilket beløp må prisen ikke overstige? 5) Skal vi bo i en by eller på landet? 6) Hva er den lengste avstand vi kan ha til arbeidsplassen? 7) Til skoler? 8) Til forretninger eller lignende?

Inntil det er blitt en inngrodd vane for deg å løse alle problemer på en systematisk måte, behøver du ikke å synes at det er leit å bruke en skrevet liste av samme type som denne. Evnen til å tenke på denne måten kan en naturligvis oppøve ved å bruke den i alle dagliglivets gjøremål; en behøver ikke å bruke den bare i forbindelse med viktige avgjørelser.

Hvis du er husmor, kan du da si at du er en tenkende husmor? I stedet for å beundre begavede kvinner i det skjulte kan du gå inn for å tenke på samme måte som de må gjøre for å ivareta sine oppgaver. Samm S. Baker viser i sin bok Your Key to Creative Thinking (1962) hvordan dette kan gjøres:

«En fremtredende professor i psykologi uttalte: ’Evnen til å skape . . . er ikke forbeholdt den høyt begavede, men alle normalt begavede mennesker har den fra fødselen av.’ . . . Hvis du er husmor, er du omgitt av ting som utfordrer dine skapende evner, problemer som venter på å bli løst, til gagn og glede for familien. Ta for eksempel noe så enkelt som et klesskap. Du kan tillate at det blir rotet der, slik en ser eksempler på i så mange hjem . . . Eller du kan foreta skapende planlegging ved å sørge for at alle ting har sin egen plass i skapet, noe som vil spare alle i familien for mye tidsspille og irritasjon og være til ære for deg.» — Sidene 1, 17.

Det samme kan sies om matlaging. En kjent psykolog uttalte: «Det er mer skapende å lage en virkelig god suppe enn å smøre sammen et middelmådig maleri.»

Hvis du har barn og planlegger familiens ferie, tenker du da igjennom alle detaljer i forbindelse med reisen? Har du tatt alle mulige problemer i forbindelse med bilen i betraktning? Tar du med klær som passer for et annet klima? Hva vil du gjøre for å underholde barna mens dere kjører, og så videre?

Eller har du vanskelig for å komme overens med visse mennesker? Har du tenkt over hvilke konkrete skritt du kan ta for å bedre forholdet til dem?

På alle livets områder er det av uvurderlig betydning for den som vil stimulere hjernen, at han tenker systematisk igjennom alle problemer som oppstår, og finner en løsning som er i samsvar med hans mål i livet.

Vegrer du deg for å treffe avgjørelser?

Noe annet som kan hjelpe deg til ikke å nøle med å gå løs på problemer, er å huske at de ikke forsvinner av seg selv ved at du skyver dem til side eller lar være å treffe en bestemt avgjørelse. Mange som vegrer seg for å treffe avgjørelser, oppdager at det er vanskeligere å treffe dem senere. Hvorfor er mange tilbøyelige til å utsette avgjørelser?

Noen er redd for de konsekvenser som de tror avgjørelsen vil få. Andre tenker på avgjørelser de har truffet tidligere, og de sørgelige konsekvenser de fikk, og nøler derfor med å treffe nye. Men er det sikkert at det ville ha gått bedre hvis de hadde bestemt seg for å gjøre noe annet?

På den annen side kan det være at avgjørelser du tidligere har truffet, har vært uforstandige. Bør du nå la stolthet hindre deg i å treffe flere avgjørelser? Albert Einstein, som ikke var noen dårlig tenker, sa om de slutninger han trakk når han var opptatt med sine studier: «Jeg tenker og tenker, i måneder, i år, og 99 ganger er min slutning uriktig. Men én av 100 ganger lykkes jeg.» Når vi treffer avgjørelser som angår oss selv, lykkes vi heldigvis langt oftere enn som så.

Du vil lettere kunne treffe avgjørelser hurtig og riktig hvis du spør deg selv: ’Er jeg villig til å ta andres synspunkter i betraktning, spesielt når avgjørelsen har betydning for dem?’ Et familieoverhode eller en tilsynsmann som er forstandig, vet at det er ikke bare han som har evnen til å tenke. I en familie kan for eksempel hvert medlem bidra med verdifulle synspunkter. Rudolph Flesch sier:

«Hvis du hurtig vil bli kjent med de forskjellige aldersgruppers og kjønns synspunkter, kan du bare snakke med din familie. Grunnlaget for klar tenkning . . . er å være klar over at vi tenker med vår erfaring. Familien er det sted hvor en kan lære dette en gang for alle. . . . Det er vanlig at familiemedlemmer tenker sammen når det skal treffes viktige avgjørelser, for eksempel når det skal kjøpes et nytt hus. Da kommer ektemann, hustru og større barn sammen for å drøfte problemet; de veier alle argumenter for og imot forskjellige løsninger, planlegger ved hjelp av papir og blyant og gjennomgår de faktiske opplysninger som er tilgjengelige.» — The Art of Clear Thinking (1951), sidene 160, 163.

Det er naturligvis fornuftig å rådføre seg med andre også i mindre spørsmål og ikke bare i forbindelse med viktige avgjørelser. Det er sant som Bibelen sier, at «hvor det er mange rådgivere, har de framgang». (Ordspr. 15: 22) Hvis du rådfører deg med andre, kan du også forhindre at du treffer forhastede slutninger. Som et annet ordspråk minner oss om, «fører . . . hastverk bare til tap». — Ordspr. 21: 5.

Ved å lese kan du også skaffe deg opplysninger som er basert på erfaring. Du kan dra nytte av de erfaringer forfatteren har gjort. Han har kanskje arbeidet i årevis med det emnet som han har skrevet en bok eller en artikkel om. Ikke desto mindre bør du være på vakt hvis du leser noe for å skaffe deg opplysninger før du skal treffe en avgjørelse. Ofte er bare en liten del av det du leser om et bestemt emne, av virkelig verdi for deg. Ha klart for deg hva slags opplysninger du er interessert i. Glem ikke hvorfor du leser. Legg med andre ord større vekt på å tenke enn på selve lesingen, idet du hele tiden har formålet med lesingen klart for øye.

Når du så har samlet inn en rimelig mengde faktiske opplysninger ved å lese og samtale med andre og har tatt deg tid til å tenke over spørsmålet selv, er tiden inne til å treffe en avgjørelse. Hold fast ved din beslutning, med mindre alle kjensgjerninger senere taler for noe annet. — Jak. 1: 5—8.

For å oppsummere det hele kan vi si at hvis du skal kunne oppøve din evne til å tenke klart, må du feste blikket på ditt primære mål i livet og dessuten arbeide for å nå andre, sekundære mål. Når du gir deg i kast med dagliglivets problemer, må du så planlegge dine gjøremål, tenke systematisk og treffe avgjørelser på en måte som er i samsvar med de mål du har satt deg.