Hvordan kan du forbedre din evne til å tenke klart?
EVNEN til å tenke klart er av stor betydning for den som ønsker å nå sine mål i livet. Den har uvurderlig betydning i det daglige liv, ikke minst når en skal treffe avgjørelser. Den som har denne evnen, sparer tid og penger.
Noe som er enda viktigere, er at den som tenker klart, unngår mange av de skuffelser og farer som den ubetenksomme ikke unngår. Hans klare hjerne hjelper ham til å løse problemer og mestre situasjoner i livet som volder andre stort hodebry.
Hvorfor de fleste mennesker ikke tenker klart
Mange mennesker gjør seg ikke umak med å tenke selv, men overlater det til andre. De fleste tenker stort sett bare i de baner som er fastlagt av det samfunn eller den verden de lever i. De tenker på og gjør det samme som alle andre. Dette kommer til uttrykk selv i de små ting i livet, ettersom folk i høy grad påvirkes gjennom reklame og massemedia. Og når det gjelder spørsmål av større betydning, kan vi bruke det som skjer i krigstid, som et eksempel på hvordan de lar andre tenke for seg.
Når et lands regjering begynner å hisse folket til krig, setter de fleste seg da ned for nøye å vurdere alle stridsspørsmål i konflikten? Eller mener de bare det de får beskjed om å mene? Med tanke på det som skjedde i den første verdenskrig, skrev Winston Churchill: «Et tegn er nok til å forvandle disse masser av fredelige bønder og arbeidere til mektige skarer som river hverandre i stykker.» Han sa videre at folk flest gjør det de får beskjed om, uten å tenke nærmere over det. (The World Crisis, bind VI, side 93) Tjuefem år senere tillot en ny generasjon at den samme innstilling fikk føre verden ut i en langt større konflikt, den annen verdenskrig.
Hvordan har det gått med mange mennesker fordi de har latt andre tenke for seg? Millioner er blitt drept eller lemlestet, mange av dem under kamper i fremmede land og uten at de forsto hvorfor de kjempet. I dag ser vi at verdens tankegang og de anstrengelser som er blitt gjort i samsvar med den, ikke har ført til varig fred. Verdens nasjoner er i dag rustet med flere ødeleggende våpen enn noen gang tidligere.
Men er det ikke noen som tar avstand fra den tankegang som ligger til grunn for slike kriger? Jo, mange unge mennesker protesterer mot de eldres tenkemåte. Men kan disse unge opprørerne ha håp om å få til noe som er mer tilfredsstillende enn det de forsøker å flykte fra? Har deres opprør ført til noe som virkelig er bedre?
Det verdens ledere på den ene side og den opprørske ungdom på den annen side har oppnådd, viser at en menneskelig tankegang ikke kan bringe gode og varige resultater. Dette får deg kanskje til å spørre: ’Hvilken tankegang er det da som fører fram?’
Et konkret mål betingelsen for en klar tankegang
Hvis en skal kunne lære å tenke klart, må en først og fremst ha en hensikt med livet eller et mål i livet. Hvorfor er det nødvendig?
Livet kan sammenlignes med en reise; hvis reisens mål er nøye bestemt, kan reiseruten fastlegges nøye. Tenk deg at du bor i Madrid og bestemmer deg for å reise til Tyskland. Tyskland dekker et stort område, og du kan derfor velge mellom en rekke forskjellige reiseruter. Men hvis du bestemmer deg for å reise fra Madrid til Berlin, blir det straks langt færre reiseruter å velge mellom; Berlin er et mer presist mål. En kan likeledes si at jo mer presist ens mål i livet er, desto mer stabil vil ens tankegang kunne være.
Er du oppmerksom på at svært få mennesker på en enkel og klar måte kan definere sitt mål i livet? Professor Aaron Levenstein ved City College i New York understreker hvor formålsløst de fleste menneskers liv egentlig er. Han sier:
«Folk har kanskje en vag forestilling om hvilken situasjon de befinner seg i, men de kan ikke bestemme seg for hvilken vei de skal gå. De vandrer gjennom livet uten noen livsfilosofi. De når aldri noe mål, for de har aldri satt seg noe.»
Det er utvilsomt riktig som professor Levenstein sier, at de fleste mennesker ikke har noe mål i livet, men er ikke dette ganske forståelig? Kan denne verden overhodet framsette noe mål som vi vil ha gagn og tilfredsstillelse av å nå, og som vi kan innrette vår tenkning etter?
En sann kristen har derimot de nødvendige forutsetninger for å tenke klart og målbevisst. Hvorfor det? Fordi han har et mål i livet, idet han framfor alt søker å behage Gud. For å kunne tenke klart og målbevisst må han imidlertid gjøre seg iherdige anstrengelser. Han må studere Bibelen. Der lærer han om den belønning han kan oppnå, evig liv i Guds rettferdige, nye ordning. Kjærligheten til Gud og ønsket om å oppnå Guds belønning driver ham til å leve i samsvar med de høye moralske krav Gud stiller, og ikke lenger ’skikke seg lik med denne verden’. Han legger således om sin livsførsel, noe som også hjelper ham til å tenke klarere, ettersom han letter sin samvittighet ved å slutte å leve et umoralsk liv. — Rom. 12: 2.
Noen vil imidlertid kanskje spørre: Vil ikke det at en har bare ett mål i livet, føre til at en blir ensporet i stedet for å ha et åpent sinn? La oss se på det.
Når folk taler om å ha et åpent sinn, tenker de vanligvis på det å være mottagelig for andres synspunkter. Men bare det å være mottagelig for andres synspunkter krever ikke særlig stor tankevirksomhet. En person som åpner sitt sinn for absolutt alt, kan sammenlignes med et rør som lar alt passere, til og med kloakkvann. Ikke noe menneske med respekt for seg selv ønsker å få sitt sinn forsøplet. Vi må derfor selv bestemme hva vi ønsker å tilføre sinnet. Kort sagt, vi må tenke. Men vi må ikke tenke så snevert eller være så fordomsfulle at vi overhodet ikke vurderer opplysninger som kan bidra til å forbedre vår tenkning.
Vi må derfor sørge for at det er likevekt i vår tenkning. Som professor Levenstein sier: «Det er nødvendig å tenke både snevert og i bredden.» Hvordan kan vi gjøre dette?
Verdien av rette normer
Hvis en har en norm å måle nye opplysninger ved hjelp av, kan en oppnå likevekt i sin tenkning. En kan på den måten føre kontroll med hva en tilfører sinnet. En blir ikke hindret i å nå sitt mål, men går heller ikke glipp av verdifulle, nye opplysninger.
Også på dette område har en kristen en stor fordel. Han bruker Bibelen som rettesnor for sin tenkning. På den ene side er hans sinn åpent og mottagelig for nye opplysninger fra nær sagt ethvert menneskelig erfaringsområde, innbefattet kunst og vitenskap. Han vurderer de nye opplysninger han får, ved hjelp av de bibelske normer og tilpasser dem sitt tenkesett. På den annen side lukker han sitt sinn for opplysninger som er helt uforenelige med det bibelske mål han arbeider mot, og forkaster dem uten å ofre dem mer oppmerksomhet.
Hver eneste dag må en klarttenkende person filtrere bort de skadelige opplysninger som hans sinn bør være lukket for. Vi bombarderes ustanselig med propaganda gjennom aviser, tidsskrifter, bøker, radioprogrammer og TV-programmer, noe som gjør en slik filtrering mer påkrevd enn noensinne før.
Mye av det som blir tilbudt offentligheten i dag, er naturligvis ting som ikke fortjener vår oppmerksomhet, for eksempel romaner, skuespill og TV-programmer som forherliger seksuell perversitet, umoral og vold. Slike ting appellerer til de simpleste følelser hos menneskene og har en bedøvende virkning på sinnet. De forårsaker at en sunn tankegang viker plassen for blinde lidenskaper.
Men selv når en leser bøker eller hører eller ser programmer som kan gi en nyttige opplysninger, må en være på vakt. Slike bøker og programmer er ofte på en snedig måte preget av en feilaktig tankegang og bidrar kanskje til å fremme ubeviste teorier, for eksempel evolusjonsteorien. En vil således finne at enkelte publikasjoner, for eksempel historiebøker, bøker om barnepleie, naturvitenskap, arkeologi, medisin og psykologi, lesebøker for barn i grunnskolen og til og med bibelske oppslagsverk, henviser til utviklingslæren eller forutsetter at det har funnet sted en utvikling. Den som har et åpent sinn, må være på vakt når han leser slike ting, hvis han skal kunne unngå å bli påvirket i dårlig retning eller å bli «åndelig syk», i likhet med noen i det første århundre som framholdt falske lærdommer. — 1 Tim. 6: 3—11, NW.
Forbedrer du din evne til å tenke klart? Du har kommet godt i gang hvis du har satt deg et bestemt mål i livet og har en norm som du kan vurdere de opplysninger du får, ved hjelp av. Men du sier kanskje: ’Jeg har et mål i livet og en norm. Men det er ikke de store tingene som skaper problemer for meg; det er alle de små avgjørelsene jeg må treffe hver dag — det er dem jeg har problemer med. Hvordan kan jeg forbedre min evne til å løse disse små, daglige problemene?’
[Bilde på side 4]
RETTE NORMER
ET MÅL I LIVET