Stjernen som lyser om dagen

JORDEN er svært liten sammenlignet med den stjernen som lyser om dagen, nemlig solen. Det er plass til ikke mindre enn en million jordkloder inne i solen. Og likevel er solen ikke virkelig stor som stjerne betraktet. Den er nærmest en dverg. Det finnes stjerner som er hundrevis av ganger større enn solen! Den klare, rødlige stjernen, Betelgeuze, har en diameter som er omkring 400 ganger så stor som solens.

Solen er heller ikke den klareste stjerne. Stjernen S. Doradus lyser omkring 500 000 ganger sterkere enn solen. Men for jorden er solens lysstyrke akkurat passelig stor.

Solen virker så mye klarere og større enn andre stjerner fordi den er den stjerne som er nærmest jorden. Solens middelavstand fra jorden er 149 637 000 kilometer. Lyset fra solen når jorden i løpet av om lag åtte minutter og 20 sekunder. Ettersom solen er sentrallegemet i vårt solsystem, beveger jorden og alle dens naboplaneter seg i store sirkler rundt solen.

Solen beveger seg gjennom rommet med uhyre stor hastighet, cirka 19 kilometer i sekundet. Likevel er det ingen fare for at den skal komme for nær andre stjerner. Den nærmeste stjerne, Proxima Centauri, befinner seg over 40 225 milliarder kilometer borte. Dette er så langt borte at det tar lyset, som beveger seg med en hastighet på 299 790 kilometer i sekundet, over fire år å tilbakelegge strekningen fra denne stjernen til jorden. Hvis jorden beveget seg mot Proxima Centauri, ville det ta den nesten 65 000 år å nå fram til denne stjernen.

Når vi tar i betraktning at solen er bare én sol blant millioner av andre soler, hvitglødende ildkuler som farer gjennom verdensrommet, bør det få oss til å tenke på ham som har dem alle i sin makt og kaller dem alle ved navn. (Sl. 147: 4) Solen er i sannhet en gave fra «lysenes Fader», som lar den skinne på alle, både onde og gode. (Jak. 1: 17; Matt. 5: 45) Ja, det kan i sannhet sies at den stjernen som lyser om dagen, lover sin store Skaper. — Sl. 148: 3.

En kjempemessig, kjernefysisk reaktor

Solen er en stor, lysende gasskule. De mest alminnelige grunnstoffer solen er dannet av, er hydrogen, helium, kalsium, natrium, magnesium og jern. Men hvor får solen sin varme fra? Den er i virkeligheten en slags atomreaktor. Prosessen er høyst komplisert, men den består hovedsakelig i at hydrogengass i solen blir omdannet til helium. Fire hydrogenatomer forener seg og danner ett heliumatom, og under denne prosessen blir det frigitt mye energi.

Temperaturen på solens overflate sies å være omkring 6000 grader celsius. Men på grunn av den store avstanden mellom jorden og solen er det bare om lag en tomilliarddel av solens strålingsenergi som når jorden. Dette er imidlertid fullt ut tilstrekkelig til å skape de helt ideelle klimatiske forhold på jorden som gjør plante- og dyreliv mulig.

Hvis menneskene var i stand til å utnytte bare en brøkdel av solens fantastiske mengde av energi, kunne de løse de største av sine problemer i forbindelse med oppvarming og transport. Det sies at hvis menneskene visste hvordan de på en effektiv måte kunne utnytte solenergien, kunne solen tilveiebringe en og en halv hestekraft for hver kvadratmeter av jorden som den skinner på.

Protuberanser og solflekker

Fra tid til annen skyter store flammer ut fra solen; disse kalles protuberanser. Disse svære flammetungene skyter ut fra solen og slokner igjen, idet de spruter ut ild på sin vei. Disse flammetungene kan nå en høyde av over 320 000 kilometer.

Det finnes også noen mørke flekker på soloverflaten som kalles solflekker. Disse flekkene er i virkeligheten stormer av elektrisk ladede gasser. Det er antagelig fordi temperaturen er lavere i solflekkene enn i resten av solens atmosfære, at disse flekkene ser ut som de mørke flekkene i en haug med glødende kull.

Vi blir berørt av solflekkene, for det ser ut til at de har forbindelse med de magnetiske stormer som fra tid til annen oppstår. Dette forårsaker blant annet forstyrrelser i radiomottakingen. I mars 1970 ble det for eksempel fra Filippinene meldt om en sterk solaktivitet som ekspertene sa omfattet fra 60 til 70 prosent av et område i nærheten av solens ekvator. Den forårsaket forstyrrelser i radiomottakingen på langbølgebåndet som varte i over en time. Denne solaktiviteten har også innvirkning på andre elektriske instrumenter på jorden, og kompassnålen kan slutte å peke mot nord og snurre uregelmessig rundt.

Plantene oppfanger sollyset

Men hva betyr denne store stjernen, som beveger seg gjennom rommet millioner av kilometer borte, for oss personlig? Jo, den gir oss den maten vi spiser, og den luften vi puster i.

Dette skjer ved hjelp av den prosess som kalles fotosyntese. Dette ordet skriver seg fra de greske ordene photos, som betyr lys, og synthesis, sammenstilling. Fotosyntese finner sted når grønne planter ved hjelp av energien i sollyset omdanner vann og karbondioksyd til næringsstoffer. De næringsstoffer som blir frambrakt, er karbohydrater. Under prosessen blir oksygenet i vannet skilt ut som fri oksygengass. Det er derfor ikke bare den maten vi spiser, men også oksygenet i den luften vi puster i, som blir tilveiebrakt ved hjelp av fotosyntesen.

En annen absolutt nødvendig faktor for livet på jorden er varme, og som vi har sett, har solen akkurat den rette temperatur til å holde oss varme. Dens livgivende evne kommer tydelig fram om våren når de varme solstrålene tiner den frosne jorden og får frøene til å spire. Den mengden av varme som når et bestemt landområde, er av avgjørende betydning for hva som skal kunne vokse der. I Arktis, hvor middeltemperaturen for den varmeste måned er under fem grader celsius, er det ikke noe særlig planteliv.

Solen tilveiebringer ikke bare mat og luft for å holde oss i live, men også ferskvann. Varmen fra solen trekker opp vann fra jordsmonnet og fra sjøer og elver i form av vanndamp. Denne vanndampen blir fortettet i den øvre atmosfære, og det dannes skyer. Fuktigheten i skyene kommer tilbake til jorden i form av regn, som blir oppsamlet i elver og sjøer og vanner planter og trær og gir oss det ferskvann vi trenger. Den gudfryktige mannen Elihu beskriver det slik i Jobs bok: «Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned; fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.» (Job 36: 27, 28) Noen steder er nedbøren mer rikelig enn andre steder, men det er vannets stadige kretsløp som bidrar til å holde oss i live.

Andre virkninger og fordeler

Solen gir oss også farger, for farger blir frambrakt ved at en gjenstand reflekterer de forskjellige farger i sollysets spektrum. Og noe som vi ikke bør undervurdere, er den psykologiske virkning solen har. Er det ikke slik at mennesker som fryser eller er trette eller ensomme, føler seg bedre på en varm solskinnsdag?

Sammen med månen og stjernene hjelper solen oss også til å holde rede på tiden. (1 Mos. 1: 14, 15) Et døgn på 24 timer er bestemt av den tid det tar jorden å gjøre en omdreining om sin egen akse. Et år er den tid det tar jorden å bevege seg rundt solen. Og som følge av at det varierer hvor høyt solen står på himmelen, eller hvor lenge den er synlig, oppstår det forskjellige årstider.

Ja, solen har en overveldende innvirkning på vårt liv. Skaperen har tilveiebrakt denne store energikilde for å skaffe oss lys og varme og luft å puste i. Den skaffer til veie vann og får det til å spire og gro. Og vi bestemmer tiden og innretter vårt liv etter den.

Hvor stor betydning har ikke solen for jorden! Uten den ville jorden fare ut i verdensrommet. Uten den ville ikke månen være synlig, for den ville ikke kunne reflektere noe sollys. Det ville praktisk talt være helt mørkt på jorden. Det ville bli svært kaldt, og det ville ikke være noen mennesker i live på jorden som kunne savne de strålende solnedgangene.

Men han som har skapt solen, forsikrer oss om at denne stjernen som lyser om dagen, vil fortsette å skinne i all evighet og aldri slutte å forsyne jorden med varme og lys. — Sl. 89: 37; 104: 5; 1 Mos. 8: 22.

[Bilde på side 6]

Uten solen ville det ikke finnes mat, for plantene bruker energien i sollyset til framstilling av næringsstoffer

[Bilde på side 7]

Solen gir oss ikke bare varme, men bidrar også til å frambringe ferskvann