Hva vet du om flagg?
NÅR en står foran De forente nasjoners bygning i New York, kan en se 132 flagg i alle mulige farger vaie i vinden. Et av disse flaggene er De forente nasjoners flagg, og de 131 andre representerer medlemsnasjonene i denne internasjonale organisasjonen. Det at disse flaggene er blitt reist foran FN-bygningen, viser hvilken viktig rolle flagg spiller i denne verden.
Når et flagg vaier over et skip, en bygning eller et landområde, symboliserer det den nasjons nærvær som det representerer. Den gang Storbritannia hadde kolonier over hele jorden, ble landets nærvær i disse områdene representert ved det fargerike, britiske flagg, Union Jack. Det viste at området tilhørte Storbritannia.
I nyere tid har astronauter plantet De forente staters flagg på månen, ikke for å gjøre krav på den som sitt territorium, men for å vise at det hadde lykkes USA å nå månen. Et flagg er således blitt en nasjons symbol, og dets utforming har ofte en bestemt betydning. Dette er uten tvil også tilfelle med flagget til det land du bor i.
Mange som har en utpreget nasjonalistisk innstilling, blir ofte svært følelsesmessig engasjert i forbindelse med sitt lands flagg. En kvinne som er leder for en patriotisk organisasjon i De forente stater, sa ifølge bladet Newsweek: «Når jeg legger høyre hånd på brystet idet det strålende, amerikanske flagg blir ført forbi, føler jeg meg meget nær Gud.» Datteren til kontreadmiral Robert Peary, som hadde med seg det amerikanske flagg på menneskenes første ekspedisjon til Nordpolen, forteller at hennes far mente at flagget hadde «en bestemt hellig symbolikk».
Noe som bekrefter denne ærbødigheten for De forente staters flagg, er den stigende etterspørsel etter flagg som har strømmet inn til parlamentsbygningen i Washington, D.C. Det er vanlig praksis at medlemmer av Kongressen gir slike flagg som gave til velgerne. For å imøtekomme etterspørselen etter slike flagg måtte det reises tre ekstra flaggstenger, og et mannskap på fire mann fikk i oppdrag å heise og fire ekstra flagg. Hvert flagg vaier i omkring ti sekunder. Angående dette sa et nyhetsblad i juni 1970: «På en måte som minner om den seremoni som foregår når medaljer blir velsignet av paven, er 10 599 flagg hittil i år blitt heist, firt og sendt av sted til landets borgere.»
For en som er nasjonalistisk innstilt, er hans lands flagg noe mer enn bare et tøystykke med særlige kjennetegn. Han betrakter det som noe spesielt, som må bli vist stor respekt. Legg merke til hvordan De forente staters lov angående flagget gjenspeiler denne innstillingen. «Flagget må ikke senkes for noen person eller ting. . . . Flagget må aldri berøre noe under det, for eksempel bakken, gulvet, vann eller gjenstander.»
Bakgrunnen for nasjonenes flagg
Visste du at historiske verk fører opprinnelsen til nasjonenes flagg tilbake til de bannere eller standarter som ble brukt av hærene til slike gamle folkeslag som egypterne, perserne og romerne? Dette blir nevnt i 1969-utgaven av The Encyclopedia Americana: «Krigere i gammel tid samlet seg under bannere og standarter, symboler som har en viss tilknytning til vår tids flagg.»
The Encyclopædia Britannica, 11. utgave, fører flaggets historie så langt tilbake som til de gamle egypterne og sier i bind 10, side 454:
«Det framgår av deres utskjæringer og malerier og av gamle skribenters skrifter at flere avdelinger i den egyptiske hær hadde sine egne spesielle standarter. Det er grunn til å tro at disse var laget av gjenstander som mennene forbandt med ærefrykt og hengivenhet. På enden av en stang ble det festet hellige dyr, båter, emblemer eller figurer, en tavle med en konges navn eller vifte- og fjærformede symboler, og disse ble brukt som standarter. Det å få bære en slik standart ble betraktet som en særlig forrett og ære.»
I 1946-utgaven, bind 9, side 343, sier det samme oppslagsverk angående de gamle persere:
«Perserne hadde en ørn som var festet til spissen av en lanse, og solen, som var deres guddom, var også representert på deres standarter, som ser ut til å ha vært laget av et eller annet slags tøystykke, og som de tapreste menn i hæren vernet om med den største nidkjærhet.»
Legg merke til hva dette oppslagsverket sier angående de romerske standarter:
«De romerske standarter ble forsvart med religiøs nidkjærhet i templene i Roma. Det var ikke uvanlig at en general ga ordre om at en standart skulle kastes inn i fiendens rekker, for å øke soldatenes kampiver under angrepet og tilskynde dem til å gjenvinne noe som for dem var kanskje det helligste på jorden.»
Det er tydelig at forløperne for nasjonenes flagg i vår tid ofte hadde tilknytning til noe religiøst. De følelser noen mennesker i dag har overfor sitt lands flagg, er uten tvil beslektet med de følelser som ble lagt for dagen av disse gamle folkeslag.
Union Jack viser tydelig hvilken religiøs bakgrunn nasjonenes flagg i vår tid har. Dette flagget er sammensatt av tre kors, nemlig St. Georgs kors, St. Andreas’ kors og St. Patricius’ kors. St. Georg, St. Andreas og St. Patricius var Englands, Skottlands og Irlands skytshelgener, og det at disse tre landene ble forent under navnet Storbritannia, blir symbolisert ved foreningen av disse tre korsene på flagget.
I boken The Flags of the World, som er skrevet av F. Edward Hulrne, gjør forfatteren oppmerksom på hvordan et lands flagg ofte blir behandlet med ærbødighet, og på side 3 trekker han følgende interessante sammenligning:
«De romerske standarter ble forsvart med religiøs nidkjærhet i templene i hovedstedene og i de største byene i riket, og i vår tid følger en den gamle skikken fra fortiden. . . . Når et regiment får overrakt en fane, blir det høytidelig framsagt bønner og lovprisninger, og når slike faner blir ført hjem med ære, sønderrevet av kuler under en reierrik kamp, blir de høytidelig plassert i klosterkirker, ærverdige katedraler eller sognekirker, for aldri mer å komme bort fra freden og hvilen i Guds hus inntil de med tiden blir ugjenkjennelige, smuldrer bort og blir til støv.»
Blir flagg tilbedt i dag?
Vi har sett at folk i fortiden tilba sine standarter, forløperne for vår tids flagg. Mener du at folk tilber flagget i dag? Det finnes noen som virkelig hevder det.
Boken Essays on Nationalism, som er skrevet av Carlton J. H. Hayes, sier på side 107:
«Flagget er nasjonalismens største trossymbol og sentrale gjenstand for tilbedelse, og det er blitt utarbeidet merkelige, liturgiske forskrifter for å ’hilse’ flagget, ’senke’ flagget, ’fire’ flagget og ’helse’ flagget. Menn blotter hodet når flagget blir ført forbi, diktere skriver lyriske dikt, og barn synger hymner til pris for flagget. I USA blir barn stilt opp i rad og rekke, og det blir forlangt at de hver dag med høytidelig stemme og rituelle gester skal sitere den mystiske formel. . . .»
Hayes siterte deretter troskapsløftet. Denne forfatteren betrakter således flaggseremoniene som en form for tilbedelse. Det samme gjør den skotske professoren Denis Brogan ved Cambridge universitet som på side 359 i boken The Religious Situation: 1968 sier:
«Den borgerlige religion har sine ritualer. Det er mange av dem, men et av dem er flaggtilbedelsesritualet.»
I forbindelse med det samme emnet sier den finske skribenten Arvo Viklund angående det finske flagg:
«Når vi forstår hvilke verdier til og med vårt flagg med det blå kors skjuler i sine folder, da må også vår motvillige innstilling til det forandre seg til en tilbedelse av flagget, en tilbedelse som retter sin hellige vrede mot alle som våger å undervurdere eller krenke vårt lands mest dyrebare symbol.»
Noen vil kanskje synes at disse skribentene overdriver i sine uttalelser. De mener ikke selv at de tilber flagget. Men hvis en innfødt fra Amazonas’ jungel så dem for første gang under en flaggseremoni, hvilken slutning tror du da han ville trekke? Ville det ikke for ham se ut som om folk tilber flagget, når de står i giv akt med ansiktet løftet mot flagget og med en arm strakt ut mot det eller med en hånd på brystet, samtidig som de framsier en utenatlært formel?
Lydighet mot samvittigheten
I kolonitiden i De forente stater gjorde puritanerne innvendinger mot det britiske flagg på grunn av dets røde St. Georgs-kors Ifølge The Encyclopædia Britannica gjorde de ikke dette «av mangel på lojalitet mot moderlandet, men av samvittighetsgrunner, fordi de betraktet det som et symbol som hadde tilknytning til avgudsdyrkelse».
Det finnes kristne i dag som har en lignende innstilling til de forskjellige nasjoners flagg. Det er Jehovas vitner. De inntar det samme standpunkt over hele verden. Ettersom de ønsker å følge Bibelens påbud om å «fly fra avgudsdyrkelsen», avholder de seg fra å ta del i flaggseremonier. — 1 Kor. 10: 14.
Deres standpunkt kan sammenlignes med det standpunkt som ble inntatt av de kristne i det første århundre av vår tidsregning. På grunn av sin samvittighet nektet disse første kristne å brenne røkelse for keiseren, som romerne ikke bare betraktet som en hersker, men også som en gud. Legg merke til det som sies på side 137 i første bind av boken A History of Civilization av Brinton, Christopher og Wolff:
«For å holde denne brokete skaren av mennesker samlet som lydige og trofaste undersåtter, for å gi dem noe i likhet med et nasjonalt flagg som et symbol på denne enhet, ble keiseren guddommeliggjort. . . . Enkle ritualer med offer til ham ble føyd til de stedlige religioner og ritualer. . . . De kristne var imidlertid like strenge monoteister som jødene; de ville ikke ofre til keiseren, like lite som jødene i gammel tid ville ofre til Ba’al. . . . En sann kristen kunne derfor ikke få seg selv til å gjøre noe som for en utenforstående bare var en høflig gest, i likhet med det å lette på hatten når et flagg blir ført forbi under en parade.»
Fordi Jehovas vitner har handlet i samsvar med sin religiøse samvittighet i slike spørsmål, har de vært utsatt for dårlig behandling i en rekke land. I De forente stater har det vært nødvendig for dem å føre to rettssaker helt til Høyesterett for å få truffet en avgjørelse som beskytter deres rettigheter og er i samsvar med religionsfriheten.
Den første saken gjaldt byen Minersville i Pennsylvania og dens skolestyre, som utviste Jehovas vitners barn fordi de nektet å ta del i flaggseremoniene. I dette tilfellet avsa Høyesterett en dom som gikk imot vitnene. Angående denne saken sa professor Denis Brogan:
«Den meningsløse og skammelige avgjørelse som Minersville skolestyre traff, betydde at Jehovas vitners barn ble straffet fordi de nektet å utføre en handling som ikke bare deres foreldre, men også jødene på makkabéernes tid og de kristne på Trajans tid ville ha betraktet som en avguderisk handling.»
Tre år senere, i 1943, omgjorde Høyesterett sin egen dom i forbindelse med den andre flaggsaken som innbefattet Jehovas vitner. Da dommer Jackson redegjorde for den oppfatning de fleste av rettens dommere hadde, sa han:
«Vitnene er en ikke-innregistrert gruppe som lærer at de forpliktelser som Guds lov pålegger dem, står over de lover som blir iverksatt av midlertidige regjeringer. I samsvar med sin religiøse tro har de en bokstavelig oppfatning av 2 Mosebok, kapittel 20, versene 4 og 5, hvor det står: ’Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem.’ De mener at flagget er et ’bilde’ som kommer inn under dette påbudet. Derfor nekter de å hilse det. . . .
«Men det at disse menneskene nekter å ta del i seremonien, griper ikke forstyrrende inn i andres rett til å delta og fratar dem ikke denne rett. Det er heller ikke i dette tilfelle noen tvil om at de oppfører seg fredelig og ordentlig. . . . Å tro at patriotismen ikke ville ha framgang hvis patriotiske seremonier er frivillige og umiddelbare, i stedet for å være en påtvungen rutine, er å komme med en lite smigrende vurdering av våre institusjoners evne til å appellere til mennesker med et fritt sinn. . . .
«Vi mener at de lokale myndigheter ved påtvungen flagghilsen og avleggelse av troskapsløftet overskrider de grenser som grunnloven setter for deres makt, og at de trenger inn på intellektets og åndens område, et område som ifølge første tilleggsbestemmelse til vår grunnlov skal være unntatt all offentlig kontroll.»
Hvis et land har en grunnlov som garanterer tilbedelsesfrihet, er denne frihet ikke bare forbeholdt majoriteten, men også en minoritet hvis samvittighet ikke tillater at de tar del i populære seremonier. Grunnlovsmessige garantier er verdiløse hvis de bare beskytter dem som har samme syn som majoriteten eller som de styrende.
Dommerne Black og Douglas skrev og ga uttrykk for en oppfatning som var i tråd med den de fleste av dommerne i Høyesterett hadde, og sa:
«Ord som blir uttalt under tvang, gir bare uttrykk for en lojalitet som er rettet mot ens egne interesser. . . . Hverken vår ro i landet i fredstid eller våre militære bestrebelser i krigstid er avhengig av at vi tvinger små barn til å ta del i en seremoni som ikke fører til noe annet for dem enn frykt for å bli fordømt i åndelig henseende.»
Angående de rettssaker Jehovas vitner har utkjempet til fordel for tilbedelsesfriheten, sier boken Fundamental Liberties of a Free People av Milton Konvitz, side 110: «Det er dem vi kan gi æren for Høyesteretts avgjørelse om at ingen må tvinges til å gi uttrykk for en tro eller oppfatning.»
Noen mennesker føler ikke at det er i strid med deres samvittighet å ta del i en flaggseremoni, men bør dette få dem til å vise intoleranse overfor dem hvis samvittighet forbyr dem å gjøre det? Hvis det er religionsfrihet i det landet en bor i, hvorfor ikke da innrømme andre denne friheten? Hvorfor ikke respektere deres samvittighet i stedet for å betrakte dem som illojale?
Noen av de flagg som vaier utenfor FN-bygningen i New York, representerer nasjoner hvis herskere ikke tror på frihet for sitt folk, og disse herskerne forfølger mennesker hvis religiøse samvittighet ikke tillater at de gjør som majoriteten, og gir uttrykk for patriotisme. En person som er sterkt imot et slikt autoritært styre, er kanskje stolt over at hans flagg representerer et fritt land. Burde han ikke da også være villig til å la mennesker som av religiøse grunner ikke kan hilse et flagg, få nyte godt av religionsfriheten? Vil ikke intoleranse fra hans side stille ham i samme klasse som de nasjoner hvis autoritære styre han avskyr?
Neste gang du ser et eller annet lands flagg, så tenk på hvilken fargerik bakgrunn flagget har i historien. Tenk over hva det står for, og hvordan noen mennesker betrakter de seremonier som er knyttet til det. Ta hensyn til deres samvittighet, akkurat som du ønsker at andre skal ta hensyn til din.