Vil du ha nytte av å kunne svømme?

NÅR det er varmt i været, drar tusener ut til sjøen, til elver og innsjøer og til friluftsbadene. Mange liker svært godt å svømme. Men vil en ha noe virkelig gagn av å kunne svømme? Vil en ha nytte av å mestre denne kunsten?

Svømming er ikke bare en morsom form for avkobling. Det er også sunt. Enkelte leger foreskriver svømming ved behandling av og som et forebyggende middel mot mange mentale og fysiske lidelser.

Nyttig på mange måter

Svømming kan ofte ha en gagnlig virkning hvis en plages av åreknuter. Når en beveger seg i vann, masserer vannet årene, og dette fører igjen til at årene strammes og deres elastisitet økes. Alle ytre deler av kroppen blir i virkeligheten massert når en svømmer. For dem som plages av søvnløshet, kan det ofte være en hjelp å svømme, ettersom det har en beroligende virkning på nervene.

Særlig gagnlig er imidlertid den mosjon en får når en svømmer. De koordinerte bevegelser hos den som svømmer, gjør at praktisk talt hver eneste muskel i kroppen blir brukt. En god spenningstilstand i musklene kan utvikles. Blodsirkulasjonen blir ofte forbedret, og nyrenes, tarmenes og andre indre organers funksjon blir også forbedret.

Svømming kan også ha en gagnlig innvirkning på figuren. De opp- og nedadgående bevegelsene gjør at hofter og lår blir fastere, og det kan med tiden føre til at en blir slankere rundt livet. Bevegelsene med overarmene styrker skulderpartiet og ryggmusklene og vil gi en bedre holdning. I enkelte tilfelle har det vist seg at regelmessig svømming til og med har hatt en gagnlig innvirkning på huden. Ungdommer som har svømt mye, er ofte blitt kvitt sine kviser.

Men det å kunne svømme kan ofte vise seg å være av langt større verdi. Det kan redde ens liv. Tusenvis av mennesker drukner hvert eneste år. I De forente stater og Canada drukner om lag 7000 årlig. Og når det gjelder omkring halvparten av drukningsulykkene, er redningen innen seks meter unna! Her i landet er det hvert år over 300 som lider drukningsdøden. Hvis bare folk kunne svømme, eller svømme bedre, kunne mange redde livet i en kritisk situasjon.

Ikke noen medfødt evne

Mennesker er ikke født med evnen til å svømme, slik som fisker, frosker og en rekke andre dyr. De må lære å svømme. Men det er en kunst en kan lære uten større vanskeligheter.

Å svømme betyr ganske enkelt å bevege armene og beina på en slik måte at kroppen skyter seg framover i vannet. Det er forskjellige måter å gjøre det på. Når det gjelder enkelte svømmemåter, er hensikten å oppnå så stor hastighet som mulig, mens andre egner seg bedre når en skal svømme lange strekninger og samtidig unngå å bli trett. Det er best å lære mer enn én måte å svømme på. Det vil ikke bare føre til at en får større glede av svømmingen og bedre mosjon, men det kan også redde ens liv.

«Hundesvømming» og crawl

De forskjellige former for svømming eller de forskjellige svømmetak har fått forskjellige navn. Det som er lettest å lære, er såkalt hundesvømming. Det er en form for svømming som er naturlig for mennesket, ettersom kroppsstillingen og arm- og beinbevegelsene minner om et barn som krabber. En har ingen problemer med å puste, for en kan holde hodet over vannet. Helt små barn kan ofte lære disse takene ganske hurtig. Barn på bare to år kan svømme nokså lange strekninger på denne måten.

Men «hundesvømming» går sent og er ikke særlig elegant. De fleste svømmere går derfor videre og forsøker å lære crawl, den hurtigste svømmemåten. Australieren Richard Cavill skal ha lært denne svømmemåten ved århundreskiftet av sønnen til en plantasjeeier på Salomonøyene. Senere undersøkelser viste at øyboerne hadde benyttet denne svømmemåten så langt tilbake som de innfødte kunne huske.

Gamle svømmerekorder ble slått etter at crawlen ble innført. Og etter hvert som stilen ble forbedret og det ble lagt større vekt på en god kondisjon, ble det stadig satt nye rekorder. Kvinner kan nå svømme distanser på mellom 400 og 1500 meter hurtigere enn menn gjorde for bare 16 år siden. Kvinnenes verdensrekord i crawl på 1500 meter er nå 17 minutter og 0,06 sekunder, over 32 sekunder bedre enn mennenes verdensrekord på denne distansen i 1956! Mennenes rekord på 1500 meter er nå 15 minutter og 57,1 sekunder, et ganske pent marsjtempo!

Problemet er imidlertid at crawl er vanskelig å lære. Armene føres vekselvis opp av vannet ved at overarmen løftes. Men det er mange som ikke gjør dette riktig. De bøyer knapt nok albuene idet de fører armene opp av vannet, og de svinger armene forover i en vid bue. Dette fører til at de vrikker og vrir for mye på hoftene og beina. Beina bør holdes nesten rette og føres i kraftige opp- og nedadgående bevegelser fra hoftene. Hælene bør bare så vidt komme over vannet. Anklene bør være avslappet.

Det er spesielt vanskelig å lære å puste riktig, men det er helt nødvendig hvis en skal kunne svømme lengre strekninger. Idet en regelmessig snur på ansiktet, må en hurtig suge inn luft gjennom den ene munnviken. Men mange løfter hele hodet, idet de snur ansiktet til den ene siden eller vender det rett opp. Dette fører til at kroppen ikke bevarer den rette, horisontale stilling i vannet, og det oppstår motstand, som jo har en bremsende virkning.

En dyktig svømmer holder hodet sitt i vannet, og når han beveger ansiktet til siden, tar han faktisk inn luft under den normale vannlinjen — han suger den inn fra den lille senkningen eller lommen som dannes idet hodet skjærer gjennom vannet. Når ansiktet kommer under vannoverflaten puster han så ut under vannet gjennom nesen.

Når arm- og beinbevegelsene og pustingen er riktig synkronisert, og når den som svømmer, kan svømmetakene og vet hvordan han skal puste, er crawl ikke anstrengende. Det er også en grasiøs stilart. Men de fleste svømmer ikke på den måten. De kjemper hardt i vannet. Følgen blir at de fleste av dem som svømmer crawl, blir veldig fort trette. De forente staters kystvakt mener at halvparten av amerikanerne ikke engang kan svømme 15 meter! I kritiske situasjoner er det derfor vanlig at de drukner.

For ens egen sikkerhets skyld er det derfor forstandig å lære andre svømmemåter. Svømmemåter med svømmetakene helt under vannet er lettere å lære og mindre trettende og følgelig morsommere å benytte. De er imidlertid spesielt verdifulle fordi de kan redde ens liv i en kritisk situasjon.

Former for svømming som det er nyttig å kunne

En av disse svømmemåtene er sidesvømming. De fleste som har lært den kunsten riktig, vil virkelig finne stor glede i å svømme. En behøver aldri å løfte armene over vannet. Og fordi ansiktet aldri er under vann, oppstår det ikke noe problem med kontroll av pusten. Den som benytter sidesvømming, blir derfor hjulpet til å hvile og ta det mer med ro.

Ved sidesvømming ligger svømmeren på siden, med det ene øret i vannet. Når en begynner på et svømmetak, har en begge armene nær haken. Den øverste armen føres rett bakover og den underste forover. Samtidig slås beina sammen med et saksespark. En beholder denne stillingen et øyeblikk, idet en glir framover i vannet. Hendene føres så tilbake til stillingen nær haken, og beina skilles fra hverandre og gjøres klar til et nytt saksespark. Etter hvert som en lærer å utnytte framdriften og svømmer saktere og hviler bedre, kan en svømme over ti meter med bare ti tak.

Når en blir sliten av å svømme med ansiktet liggende ned eller på siden, vil en kunne hvile ved å snu seg om på ryggen og benytte en annen form for svømming. Da er elementær ryggsvømming ideell. Ryggsvømming krever ingen store bevegelser. En annen fordel ved denne form for svømming er at pustingen foregår helt og holdent over vannoverflaten. Dette er kanskje den aller minst trettende måten å svømme på. Nybegynnere som er blitt instruert i denne form for svømming, har lært å svømme over 100 meter etter bare noen timers undervisning.

Svømmeren ligger på ryggen i vannet. Armene ligger langs siden, og beina er strake. Beina beveges ganske hurtig vekselvis opp og ned fra hoftene. Anklene er avslappet. Ved den oppadgående bevegelsen med beina kan tærna så vidt bryte igjennom vannoverflaten.

Armbevegelsene er spesielt lette. De krever et minimum av anstrengelser. Begge armene føres samtidig opp til omkring skulderhøyde. De er bøyd i albuene. Så føres de ganske hurtig inn mot lårene. Hendene holdes hele tiden under vannoverflaten. Når en ser bort fra denne hurtige bevegelsen inn mot lårene, beveges armene ganske sakte. Det skulle ikke være nødvendig å gjøre mer enn omkring seks tak med armene for å svømme en strekning på ti meter.

Folk som kan disse lettere svømmetakene, har ikke bare større glede av svømmingen, men det er også mindre sannsynlighet for at de skal drukne. De vet at hvis de begynner å føle seg trette og slitne, kan de forandre stilling i vannet og benytte noen andre svømmetak.

Å holde seg flytende

Det viktigste hvis du kommer opp i en vanskelig situasjon, er IKKE Å BLI GREPET AV PANIKK. Kjemp ikke imot vannet. Forhold deg rolig. Selv om du skulle bli trett og ikke orker å svømme lenger, kan du likevel holde deg flytende.

De fleste nybegynnere tror at de må sparke med beina og bevege armene kraftig for ikke å synke. Men det er ikke tilfelle. Forsøk å slappe av. De fleste mennesker har en naturlig flyteevne og vil med letthet holde seg flytende hvis de ikke blir grepet av panikk.

Følg denne framgångsmåten: Legg deg på ryggen i vannet, med ansiktet opp. Vannet vil dekke ørene, men nesen og munnen vil være over vannoverflaten. Før armene litt ut fra siden og gjør en lett vrikkende bevegelse med hendene. Pust normalt. Spark lett med beina fra tid til annen for å unngå at de synker helt under vannoverflaten.

En annen måte å holde seg flytende på er å innta en vertikal, men foroverbøyd stilling i vannet. La armene henge avslappet rett ned. Det vil kanskje forbause deg, men de fleste mennesker vil ikke synke i denne stillingen. Selv om du ikke beveger beina eller armene, vil kroppen flyte, og hodet vil holde seg litt over vannoverflaten. Men hva kan du gjøre hvis du trenger luft når det har gått et kvart minutt eller så?

Løft hodet og pust ut under vannet gjennom nesen. Trekk samtidig beina opp og gjør et saksespark, idet du tråkker vannet nedover med fotsålene. Før armene i kryss foran hodet på en avslappet måte. Ansiktet vil da bli løftet over vannet, slik at du kan trekke inn luft.

Når du så har pustet inn, lar du hodet synke ned i vannet igjen, med ansiktet vendt ned. Armene lar du igjen henge langs siden. Slapp av inntil du trenger luft igjen, og gjenta så den framgångsmåten som er beskrevet ovenfor. En mann som var stygt forbrent, og som hadde brukket den ene armen, holdt seg flytende i fem timer ved å benytte denne metoden. Han ble til slutt reddet.

Utvis forsiktighet

Svømming kan være gagnlig på mange måter. Det er en morsom sport som kan gi en sunn atspredelse og forbedre ens helse. Det er bra å kjenne til de mindre anstrengende svømmetak, som kan redde ens liv og øke gleden ved å være i vannet. Men en bør aldri bli selvsikker og ta sjanser i vannet eller ignorere sikkerhetsforskrifter.

Bad aldri like etter at du har spist. Det kan føre til smertefull magekrampe. Selv dyktige svømmere har druknet på den måten. Bad aldri alene. Vær sammen med noen som kan hjelpe deg i en kritisk situasjon. La aldri et lite barn være alene i vannet eller i nærheten av det. Barnet kan drukne uten å gi fra seg en lyd. Hvis du drar ut i båt, bør du alltid ha redningsvest på. Den kan redde ditt liv i en kritisk situasjon. Stup eller hopp aldri ut i vann hvor du ikke er kjent med forholdene. Undersøk først forholdene og forviss deg om at vannet er dypt nok, og at det ikke er noen skjulte steiner eller tømmerstokker i vannet.

Utvis forsiktighet. Tenk over følgende alvorlige kjensgjerning: Her i landet er drukning den tredje hyppigste årsak til dødsulykker. Nyt alle de gleder som svømming kan bringe, men la ikke gleden bli ødelagt av en tragedie.

[Bilde på side 17]

Sidesvømming kan gi deg større glede av å bade. Ansiktet er aldri under vannet, og du blir hjulpet til å hvile

[Bilde på side 18]

Hold deg flytende ved å legge deg på ryggen og gjøre en vrikkende bevegelse med armene; spark lett med beina