Når skumringen faller på

SETT at mørket kom plutselig hver kveld, som om en lysbryter var blitt slått av. Ville du da savne skumringen?

Noen mennesker liker skumringen svært godt. De gleder seg over de skiftende fargene og liker å betrakte himmelen, som gradvis blir mørkere. Skumringen har inspirert mange kunstnere til å skape vakre ting.

Hva skyldes skumringen?

Hvis det ikke var noen atmosfære rundt jorden, ville det inntre et fullstendig mørke så snart solen gikk ned. Det er det som skjer når solen går ned bak horisonten på månen, hvor det ikke finnes noen atmosfære.

Det er imidlertid annerledes på jorden. Selv om solen ikke lenger kan ses når den har gått ned om kvelden, fortsetter den å opplyse de øvre lag av atmosfæren. Jordens atmosfære med dens mange støvpartikler fortsetter å reflektere sollyset og forsyne jorden med et indirekte lys, skumringslyset. Det blir således gradvis mørkere, etter hvert som solen synker dypere bak horisonten og opplyser mindre av atmosfæren ovenfor. Det samme fenomen, men i omvendt orden, inntreffer om morgenen, før soloppgang. Dette kalles imidlertid grålysningen.

Ikke alle mennesker på jorden opplever skumringen i den samme utstrekning. Dette skyldes at lengden av den ikke er den samme på de forskjellige breddegrader. I traktene omkring ekvator, på de lavere breddegrader, går solen for eksempel opp og ned nesten vertikalt i forhold til horisonten. Den synker derfor hurtig bak horisonten, og det tar ikke lang tid før dens stråler ikke engang når de høyeste lag av jordens atmosfære. I nærheten av ekvator varer derfor skumringen ikke lenge.

I de tempererte strøk, på de høyere breddegrader, går imidlertid solen ned på skrå i forhold til horisonten. Det tar derfor lengre tid for solen å gå ned bak horisonten til et punkt hvor dens stråler ikke reflekteres av atmosfæren ovenfor. Skumringen varer derfor lenger der.

Skumringens varighet varierer også på samme sted i forhold til årstidene. Dette skyldes at solen på grunn av jordaksens helning har forskjellige posisjoner på himmelen til forskjellige tider på året idet jorden går i sin bane rundt solen.

Trinn i skumringen

Skumringen blir noen ganger inndelt i tre trinn. Det første er den såkalte borgerlige demring. Den begynner ved solnedgang og varer til solen har sunket seks grader under horisonten. Det er omtrent så lenge som det går an å utføre vanlig arbeid utendørs uten hjelp av kunstig lys, og det er på denne tiden den første stjernen viser seg.

Dernest følger nautisk demring, som fortsetter inntil solen har sunket til 12 grader under horisonten. På dette tidspunkt er det bare mulig å skjelne de ytre konturer av forskjellige gjenstander. Horisonten virker uklar, og de klarere stjerner kan ses.

Det siste trinn, den astronomiske demring, ender når solen har kommet 18 grader under horisonten. Det er da ikke mulig å iaktta noe lys fra solen, og «fullstendig» mørke setter inn.

Et vakkert fenomen

Skumringen kan av og til være ledsaget av et vakkert fargespill. Når solen synker til omkring to grader under horisonten, kan himmelen få en praktfull purpurfarge. Denne fargen er et høyst variabelt fenomen, men vanligvis sprer den seg hurtig og ser ut til å tilta i styrke, slik at alle gjenstander på bakken får et rødaktig skjær. Dette røde lyset varer til solen er omkring seks grader under horisonten. Det sies at det skyldes en spredning av sollyset som forårsakes av et omkring ti kilometer tykt dislag.

Nå kan en ubeskrivelig blåfarge se ut til å spre seg overalt i luften og på bakken. Dette er spesielt tilfelle i et vinterlandskap. Det glødende skumringslyset på himmelen synker gradvis bak horisonten og forsvinner idet solen nærmer seg 18 grader under horisonten.

Virkningen på planter og dyr

Den gradvise overgangen fra dag til natt gjør det mulig for både planter og dyr å innstille seg på natten. Enkelte planter folder sakte sammen bladene sine og lukker blomstene i skumringen, tilsynelatende for å beskytte dem, slik at ikke deres spede deler skal ta skade i løpet av natten. Andre planter åpner seg, som om de vil fange eller innånde noe som de har gått glipp av i løpet av dagen. De kontrolleres tydeligvis av en innebygd «klokke» som er innstilt etter forandringene i lys og mørke.

Noe lignende gjør seg gjeldende i dyreriket. Enkelte dyr faller til ro og drar til sine bo eller huler for å sove. Andre derimot våkner og gjør seg klar til nattens virksomhet. Den rytme som gjør seg gjeldende i dyrenes verden, ble omtalt i poetiske vendinger for nesten 3000 år siden av en salmist i Israel. Han gir Jehova Gud æren for dette og sier: «Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører seg alle dyrene i skogen.» — Sl. 104: 20.

Virkningen på menneskene

Menneskene kan også finne at skumringen er en behagelig tid på døgnet. Den gjør det mulig for sinnet å innstille seg på natten og gjør det mulig for øynene å innstille seg på overgangen fra dagslys til mørke. Den kan ha en gagnlig virkning på et urolig sinn og kan ofte gi en en herlig følelse av tilfredshet. «Først i skumringstimen finner en lindring og vederkvegelse,» sier en dikter.

Skumringen er en tid på døgnet da det kan være ideelt å sitte og meditere. Den innbyr til refleksjoner på et høyere plan enn de daglige gjøremål krever. Den stemmer menneskesinnet til dypere tenkning og hjelper en til å ransake sitt hjerte.

Men en må også være på vakt. Skumringens virkninger på en persons følelser kan nemlig lett lede ham på avveie. Hans tanker kan begynne å kretse om ting som kan vekke hans erotiske lyster, og han kan bli tilskyndt til å tilfredsstille dem på en umoralsk måte. Den vise kong Salomo advarte om dette da han skrev den bibelske boken Ordspråkene. Han beskriver hvordan en ung, uforstandig mann går langs gaten i nærheten av skjøgens hus ’i skumringen, da dagen er til ende’. — Ordspr. 7: 7—9.

Dette understreker i sannhet betydningen av at gudfryktige mennesker benytter skumringstimen, så vel som alle andre timer av døgnet, på en riktig måte. Det er viktig at en lar sitt sinn dvele ved de rene, opphøyde prinsipper som finnes i Guds Ord, Bibelen, og at en vender seg i bønn til skumringens store Skaper, Jehova Gud.