Hva vet vi om menneskenes levetid?
DE FLESTE mennesker tror at menneskets levetid er så lang som den skal være, og at den ikke lar seg forandre. «Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være,» sier de. De sier ikke at de vet årsaken til at folk blir gamle og svake og dør. Men de er overbevist om at det ikke er noe å gjøre ved disse tingene.
Hva tror du? Har menneskets levetid alltid vært så kort? Vil det aldri bli annerledes? Er det «uvitenskapelig» å tro at det vil bli en forandring?
Visste du for eksempel at det fremdeles hersker stor usikkerhet med hensyn til hvorfor menneskene eldes og dør? I Gyldendals store konversasjonsleksikon sies det under emnet «døden»: «Grunnen til at menneskenes liv avsluttes etter et visst antall år også uten noen sykdom er ikke fullt på det rene.»
Det er ikke det at det ikke finnes teorier om årsakene til aldringsprosessen. Det finnes mange teorier. De fleste går ut på at cellene dør. Ifølge de mest populære teoriene blir det produsert flere celler enn det dør i løpet av de årene da en vokser. Hos en voksen er det anslått at det dør cirka tre milliarder celler hvert minutt, og at disse i løpet av samme tidsrom nesten blir erstattet av nye. Det viser seg at det med tiden blir en manglende likevekt mellom tallet på gamle celler som dør, og nye celler som blir dannet. En mener at det er nedgangen i produksjonen av celler som forårsaker at kroppen blir svekket — musklene mister sin spenstighet, reaksjonene foregår langsommere, sansene blir svekket, beinene blir skjøre, det oppstår rynker, og, det som er mest alvorlig — de organiske funksjoner blir forstyrret. Alt dette er ting som vi kjenner som aldringsprosessen.
I en artikkel i Science Digest for februar 1969 het det: «Ifølge dr. Howard J. Curtis ved Brookhaven National Laboratory i Upton på Long Island ser det ut til at cellenes samlede svikt er symptomer på degenererende sykdommer og alderdommens herjinger.»
Når begynner aldringsprosessen? Etter ti års forskning sa dr. Shock i den samme artikkelen at han trodde at «aldringsprosessen begynner når veksten stanser», det vil si, i 18—20-årsalderen. Artikkelen sier videre: «Da begynner nesten alle funksjoner sakte, men sikkert å svekkes. I 30-årsalderen begynner de å forringes i et hurtigere, men fremdeles beskjedent tempo, og dette tempo holder seg konstant fram til døden. For å si det enkelt går vi over bakketoppen når vi er 20, og når vi er 30, begynner hellingen å bli brattere.» På grunnlag av sine studier tror dr. Shock likeledes at årsaken er at celler dør.
Problemet er at vitenskapsmennene ikke vet hva som er grunnen til at menneskenes celler etter et visst antall år slutter reproduksjonen, slik at kroppen får for få celler.
Hvor lenge er det mulig for mennesker å leve?
Noen mennesker lever til de blir 100 år og vel så det. Det menneske i nyere tid som ifølge angivelig autentiske kilder har oppnådd høyest alder, er Pierre Joubert, som ble født 15. juli 1701 og døde 16. november 1814, og som altså oppnådde en alder på 113 år og 124 dager. — The Encyclopædia Britannica, 1968-utgaven, artikkelen om menneskets levealder.
Tror du at det er den høyeste alder mennesker kan oppnå? Bibelen forteller for eksempel at «Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans øye var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort». (5 Mos. 34: 7) Du synes kanskje at dette høres sannsynlig ut, ettersom det bare utgjør en aldersforskjell på litt over seks år.
Hva vil du så si om Moses’ forfader Abraham, som ifølge Bibelens beretning levde til han var «hundre og syttifem år»? (1 Mos. 25: 7, 8) Og hva med Abrahams forfader Sem, som ifølge 1 Mosebok 11: 10, 11 ble 600 år, og Sems oldefar Metusalah, som levde før vannflommen, og hvis «dager ble ni hundre og sekstini år; så døde han»? (1 Mos. 5: 25—27) Vil du trekke en grense et eller annet sted mellom noen av disse og betrakte den alder de på den ene siden oppnådde, som «uvitenskapelig» eller «usannsynlig»?
Tenk over følgende før du svarer:
I den ovennevnte artikkelen i The Encyclopædia Britannica for 1968 blir det vist at menneskets nåværende gjennomsnittlige levealder og den levealder et menneske kan oppnå, er to forskjellige ting. Hvor lenge kan et menneske leve? Dette oppslagsverket sier at et menneskes mulige levealder er «et teoretisk tall hvis eksakte verdi ikke kan fastsettes på bakgrunn av den kunnskap en nå har. Det finnes antagelig en maksimal levetid for menneskeslekten, men inntil en oppdager en egenskap ved protoplasmaet som en med sikkerhet kan si begrenser menneskelivets mulige varighet, vil menneskelivets nøyaktige varighet fortsette å være ukjent».
Blir du forbauset over dette? Artikkelen sier videre: «Ved første øyekast virker denne uttalelsen fornuftsstridig. Ingen mennesker kan leve til de blir 1000 år. Selv om alle kanskje er enige i at det er uendelig liten sannsynlighet for at et menneske skal bli 1000 år, finnes det ingen vitenskapelige beviser som kan bekrefte eller avsanne denne uttalelsen.»
Mange mennesker vil ikke tro at Metusalah ble så gammel som Bibelen sier, og mange vil til og med le av Bibelens uttalelser. Men de kan ikke gjøre det på et virkelig vitenskapelig grunnlag, for vitenskapsmennene innrømmer at de ikke kjenner noen bestemt eller absolutt grense for menneskelig liv.
Hvilken alder ville du fastsette som den maksimale levealder et menneske kan oppnå? Sett at du foreslo 120 år. Ville du da hårdnakket nekte å tro at et menneske kunne leve i 120 år og ett minutt? Og hvis du er villig til å godta en forlengelse på ett minutt, hvorfor kan du ikke da også godta en levealder på 120 år og én dag — eller én uke, én måned, ett år og så videre?
Forskeren dr. Harold F. Dorn brukte den samme illustrasjonen i den ovennevnte artikkelen om menneskets levetid. På bakgrunn av de foreliggende kjensgjerninger trakk han denne slutning: «Ut fra det en nå vet om lang levetid, kan en ikke oppgi noe nøyaktig tall for menneskets levetid.»
Kan legevitenskapen forlenge levetiden?
Hvilket håp kan så legevitenskapen gi oss når det gjelder å oppnå et langt liv? Tror dens forskere at mennesket snart vil kunne ta opp konkurransen med skilpadden? Gir de oss noen grunn til å håpe at vi skal få leve lenger? Hvis ikke, er det så noen annen kilde som gir oss et slikt håp?
Science Year for 1967 sier: «Optimistiske leger ser fram til det 21. århundre, da mange av vår tids problemer kanskje kan bli løst. De fleste spesialister tviler imidlertid på at den gjennomsnittlige levetid vil strekke seg særlig ut over støvets år, 70.»
Det er sant at enkelte aviser og tidsskrifter fra tid til annen kommer med ganske sensasjonelle uttalelser om de framskritt en eller annen vitenskapsmann gjør regning med. Men det finnes ingen beviser for at det på legevitenskapelig hold har lykkes å øke menneskets levetid i vesentlig grad. Som det ble sagt i bladet Scientific American for mars 1968:
«Selv om de viktigste årsakene til at gamle mennesker dør — hjertesykdommer, slag og kreft — ble eliminert, ville den gjennomsnittlige levealder ikke bli forlenget med stort mer enn ti år. Den ville da bli omkring 80 år i stedet for omkring 70 år, slik den nå er i de utviklede land.»
Betyr det at det ikke er noe håp om at menneskets levetid skal bli forlenget? Betyr det at generasjoner av menn og kvinner vil fortsette å dø, mens bøketrær, eiketrær og mammuttrær fortsetter å leve? Finnes det noen opplysningskilde som gir oss et pålitelig grunnlag for å tro noe annet?
Pålitelig grunnlag for håp
Det gjør det. Det er en kilde som ikke bare forteller hvorfor menneskene eldes og dør, men også hvordan de kan oppnå en langt høyere levealder enn noen planter og dyr. Den viser at dette vil skje. Denne kilde, Bibelen, sier i Salme 90: 10: «Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy av sted.»
Du sier kanskje: «Men det bekrefter jo bare at menneskets levetid er kort.» Ja, denne salmen, som ble skrevet for flere tusen år siden, viser at situasjonen ikke har forandret seg noe særlig hva menneskenes levetid angår. Men den sier ikke at det alltid har vært slik, at menneskene aldri har kunnet vente å leve lenger enn i 70 eller 80 år, eller at de aldri kommer til å gjøre det. Bibelen forteller om ni menn som levde før vannflommen på Noahs tid, og som oppnådde en gjennomsnittlig levealder på 847 år. — 1 Mos. 5: 1—31.
Vitenskapsmenn i sin alminnelighet innrømmer at de ikke riktig forstår hvorfor menneskene eldes. Bibelen forklarer det på en enkel og grei måte. Den viser at menneskene eldes og dør fordi de har arvet synd og ufullkommenhet fra sine første foreldre, Adam og Eva. Apostelen Paulus skrev derfor: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Rom. 5: 12.
Skaperen dannet mennesket slik at dets liv var avhengig av visse ting. Det måtte ha luft å puste i, vann å drikke og mat å spise. Uten disse tingene ville mennesket dø. Men mennesket trengte ikke bare materielle ting. Menneskets liv var også avhengig av at det sto i et rett forhold til sin Skaper. Guds Sønn siterte fra de hebraiske skrifter og sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Det første menneske fikk Guds lov, men brøt den og ødela derved menneskehetens forhold til Gud. Denne urette handlingen førte til ufullkommenhet, og ufullkommenheten førte med tiden til døden. Da det første menneskepar begynte å få barn, arvet deres barn i samsvar med arveloven deres syndige natur og deres ufullkommenhet. — Sl. 51: 7.
Vitenskapsmennene innrømmer at de ikke har noe vitenskapelig grunnlag for å fastsette en bestemt grense for den maksimale levetid det er mulig for mennesker å oppnå. Bibelen viser at menneskets levetid fra først av var ubegrenset, og at Gud sa til de to første mennesker at de ikke ville dø så lenge de var lydige mot ham. (1 Mos. 2: 16, 17) Det var det at de ved sin ulydighet ødela sitt gode forhold til Gud, som førte til sykdom, lidelse, alderdom og død for alle mennesker, også for oss. Fra da av er menneskene stadig blitt svakere, og levetiden er blitt redusert fra et gjennomsnitt på flere hundre år før vannflommen til 70—80 år, som den er nå.
Bibelen viser at hvis menneskene ikke hadde syndet, ville ikke aldringsprosessen ha inntruffet. Menneskene ville ikke ha blitt svake og syke og dødd. Hvis synden ble fjernet og det gode forholdet til Gud gjenopprettet, ville menneskene derfor kunne leve evig. Det er nettopp et slikt håp Bibelen holder fram, det «håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider», slik apostelen Paulus skrev i Titus 1: 2. Da Jesus Kristus var på jorden, sa han: «Jeg er kommet forat de skal ha liv, og det i overflod.» (Joh. 10: 10, UO) Han begrenset ikke dette håpet til å gjelde himmelen, for han lærte sine etterfølgere å be til hans Far: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 10.
Synes du det er urealistisk å snakke om menneskenes muligheter til å leve evig på jorden? Ikke desto mindre har du i din egen kropp et bevis for at menneskene ble skapt til å leve uten å måtte bli gamle og dø. Tenk over dette og se hvordan det bekrefter at det håp Bibelen holder fram, er fornuftig.
[Bilde på side 6]
Vitenskapsmennene innrømmer at de ikke vet hvorfor menneskene eldes, men Bibelen forklarer det med enkle ord