Vi betrakter verden

Advarsel om tilintetgjørelse

◆ Vitenskapsmannen John Platt, som er knyttet til Michigan unversitet, mener at menneskeslekten muligens ikke engang har 50 prosents sjanse til å overleve til 1980. Til støtte for sin påstand sier han at verden er i ferd med å bli rammet av en «storm av kriser». Han har utarbeidet en oversikt over disse krisene. Kjernefysisk krig eller tilintetgjørelse ved kjemiske og biologiske våpen står øverst på listen og kan komme når som helst, ifølge hans vurdering. Hungersnød i verdensomfattende målestokk er den neste fare, mener han. Slumkvarterer, kravet om demokrati, rasekonflikter og problemene med å styre byer og kommuner setter han opp som nummer tre på sin liste over krisene i verden. Platt retter sin advarsel til sine kolleger, vitenskapsmennene, og oppfordrer dem til å gjøre noe for å løse disse og andre alvorlige kriser som truer verden. Nøyaktig hvordan de skal redde verden, sier han imidlertid ikke noe om.

President Nixons budskap

◆ I sin første årsberetning angående De forente staters tilstand erklærte president Richard M. Nixon at verdensfred og en «rettferdig» avslutning på Vietnamkrigen hadde «første prioritet». Men han beskjeftiget seg mest med USA’s egen tilstand. I en kommentar til hans tale sa New York Times: «Han tegnet et bilde av et land hvis naturlige arv var blitt ødelagt av mangel på omtanke hos mennesker og industrier, et land hvis økonomiske vekst var blitt ødelagt av inflasjon, et land som blir dårlig betjent av en stadig voksende statsadministrasjon, et land som er truet av kriminalitet og befolkningstilvekst.» Nixons hovedtanke ble kanskje best uttrykt i et spørsmål. I løpet av de neste ti år vil vi øke vår velstand med 50 prosent,» sa han. «Det store spørsmål er da: Betyr det at vi i virkelig forstand blir 50 prosent rikere, 50 prosent bedre stilt, 50 prosent lykkeligere?» Til dette kan en stille følgende motspørsmål. Gir de siste ti års historie et godt grunnlag for å svare ja? Den store del av landets befolkning som bor i sterkt trafikkerte storbyer, og som holder på å bli kvalt av røyktåke, forgiftet av forurenset vann, døve av støy og terrorisert av forbrytere, kan ikke se noen grunn til særlig stor optimisme.

Hekla i utbrudd

◆ Sent på kvelden den 5. mai hadde vulkanen Hekla i Island utbrudd for første gang på 23 år. Store ildsøyler veltet opp fra den 1500 meter høye vulkanen, og røykmassene sto 15 000 meter til værs. Tidlig neste morgen begynte lavamasser fra flere kratere å strømme nedover vulkansidene, og i mørket fikk dette hele Hekla til å se ut som et kjempemessig, glødende kullstykke. Med utbruddet fulgte også et regn av lavaaske, som truer med å forgifte beitemarkene for storfe og sauer i bygdene sør og vest for Hekla. Hos sauer som beitet på gressmarker som var overstrødd med lavaaske, ble det konstatert fluorforgiftning, og myndighetene fryktet for at en vedvarende vulkanaktivitet kanskje ville nødvendiggjøre nedslaktning av mange husdyr. En del mennesker ble evakuert til Reykjavik, men ingen var i overhengende fare. Heklas forrige utbrudd, i 1947, varte et helt år, og da var det 102 år siden det hadde vært utbrudd.

Flere og flere omkommer på Mount Everest

◆ Fjellklatring er i beste fall en farlig sport. Å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest, som er 8854 meter høyt, er meget vanskelig. Etter det en kjenner til, har 21 mennesker omkommet i sine forsøk på å bestige dette fjellet. Et japansk lag satte seg nylig fore å bestige Mount Everest og gjennomføre en ny bedrift, nemlig å stå på ski nedover en av dets sider. I en høyde av nesten 6000 meter ble seks sherpaer, som var bærere for den japanske ekspedisjonen, drept av en svær isblokk som feide dem ned i en bresprekk.

Leserne bestemmer opplaget

◆ Den avtagende interesse for religion og religiøse organisasjoner har hatt en betydelig innvirkning på den religiøse presse i De forente stater. Det offisielle organ for det romersk-katolske erkebispedømme i Chicago, New World, mistet i fjor over 67 000 abonnenter. Andre katolske publikasjoner har også hatt en betydelig nedgang i opplaget. En undersøkelse som nylig ble foretatt av de ti største religiøse tidsskrifter, viste at alle så nær som ett ble trykt i et mindre opplag i fjor. Presten Alfred P. Klausler, som er direktør for den forente kirkelige presse, sa: «Det eksisterer i dag et alminnelig utbredt opprør mot den bestående ordning, deriblant den institusjonelle kirke.»

I denne forbindelse er det interessant å legge merke til at utbredelsen av Jehovas vitners publikasjoner har økt sterkt. En sammenligning av tallene nå med tallene for ti år siden viser dette: Vakttårnet for 1. mai 1960 ble trykt i et opplag av 3,8 millioner eksemplarer på 56 språk; Vakttårnet for 1. mai 1970 ble trykt i et opplag av 6,2 millioner eksemplarer på 73 språk. Våkn opp! for 22. april 1960 ble trykt i et opplag av 3 075 000 eksemplarer på 21 språk, mens Våkn opp! for 22. april 1970 ble trykt i et opplag av 6 150 000 eksemplarer på 26 språk.

De dør på grunn av blyforgiftning

◆ Blyhagl som ikke treffer sitt mål, dreper likevel hundretusener av svømmefugler hvert år, fortalte Science News for 10. januar. Hagl fra skudd som blir avfyrt i sjøer og myrer, blir spist av fugler som tror det er frø eller småstein. Blyet påvirker nervesystemet, og fuglene dør noen få uker senere. Det er blitt anslått at to-tre prosent av Amerikas svømmefugler dør av blyforgiftning hvert år.

Kollektbøsse med tyverialarm

◆ Hyppige tyverier fra kirkebøssen har tilskyndt en svensk prest til å lage en kollektbøsse med innebygd tyverialarm. Bøssen er tilkoblet en båndopptager som, når den er koblet til, kommer med følgende formaning: «Du skal ikke stjele. Sett øyeblikkelig kollektbøssen tilbake. Om 30 sekunder går tyverialarmen hos politiet.» — Aftenposten for 25. april 1970.

Tryggest i Sverige

◆ Av en statistikk som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, framgår det at Sverige er det land i verden hvor det er tryggest for kvinner å føde barn. Tallene som organisasjonen har offentliggjort, viser at i 1966 var antall dødsfall pr. 100 000 fødsler 11,3. I 1953 var det 69 dødsfall pr. 100 000 fødsler. I Norge hadde det i samme tidsrom vært en nedgang fra 81,5 dødsfall pr. 100 000 fødsler til 25,4.