Det språk som kalles «pidgin»
Av «Våkn opp!»s korrespondent på Ny Guinea
LIKE nord for Australia ligger øya Ny Guinea, verdens største øy nest etter Grønland. Når folk her skal meddele seg til hverandre, snakker de vanligvis det språk som kalles «pidgin», eller, for å si det mer korrekt, «melanesisk-pidgin».
Dette er et forholdsvis nytt språk. Det er bare cirka 100 år gammelt. Og det har mindre enn 2000 ord. På grunn av dette vil en kanskje tenke at språket umulig kan ha nok ord til at en kan uttrykke alle de tanker en ønsker å uttrykke, ved hjelp av det. Melanesisk-pidgin kan imidlertid være et meget presist og uttrykksfullt språk hvis en gjør god bruk av alle ordene.
Hvordan er dette språket blitt til? Hvilken hensikt tjener det? Hvordan lar det seg gjøre å uttrykke tanker på dette språket i de tilfelle da det ikke finnes noe spesielt ord for det en vil si? Hvilken innstilling har forskjellige grupper til melanesisk-pidgin?
Dets opprinnelse
Pidgin er et språk som hovedsakelig er blitt utviklet på grunn av handelen. En mener at ordet «pidgin» er en forvanskning av det engelske ordet «business», «forretninger». Fra først av var «pidgin» et handelsspråk som ble utviklet av engelske handelsmenn og innfødte langs Chinas kyst i det 17. århundre. I tidens løp ble det så utviklet mange pidgin-dialekter på forskjellige steder, hovedsakelig i samme hensikt.
I 1788 kom engelske immigranter til Australia, og kort tid etter ble en australsk form for pidgin utviklet for å muliggjøre kontakt med de innfødte. Med hensyn til hvordan språket ble utbredt derfra, sier The Encyclopædia Britannica:
«Ettersom pidgin ble utviklet på Australias østkyst ved slutten av det 18. århundre, en god stund før handelen begynte på stillehavsøyene, må Australia regnes som hovedkilden til stillehavs-pidgin. . . . Det er naturlig nok nær forbindelse mellom Australias og Ny Guineas pidgin. Ordforrådet til de innfødte på Ny Guinea omfatter mange ord som først var kjent i Australia.»
Helt til for cirka 100 år siden var øya Ny Guinea så godt som ukjent for utenverdenen. Men fra da av kom stadig flere handelsmenn, misjonærer og kolonisatorer til øya. Det var på denne tiden språket melanesisk-pidgin ble til. Språket har nå ord av engelsk opprinnelse og lånord fra tysk, melanesisk, polynesisk og malaiisk.
Dets verdi
Fordi pidgin blir regnet for å være et forkrøplet blandingsspråk, har det i lang tid vært gjort forsøk på å utrydde det. I slutten av det 19. århundre oppdaget tyske handelsmenn at språket var blitt så innarbeidet blant de innfødte på Ny Guinea at disse nektet å snakke tysk. Dette irriterte baron von Hessen-Wartegg, som slo kraftig til lyd for at dette «pidgin-sludderet» skulle erstattes «av fornuftig tysk». Alle forsøk i den retning førte ikke desto mindre bare til at noen tyske ord ble innlemmet i pidgin.
Til og med i vår tid er det forbudt å bruke pidgin på skolene på Ny Guinea. Sterke krefter arbeider fremdeles for å undertrykke språket. Men trass i denne motstanden er det ikke til å komme forbi at melanesisk-pidgin tjener en praktisk hensikt. Hvordan det? Tenk over hvordan forholdene er på denne øya.
Ny Guinea er en øy med høye fjell og platåer og dype daler, Store deler av den er aldri blitt utforsket av den hvite mann. Her bor det mange stammefolk, som taler over 500 forskjellige språk. I noen tilfelle er det ikke mer enn 5000 personer i én språkgruppe.
Før i tiden foregikk det svært lite handel mellom de forskjellige stammene. De hadde ofte stammekriger, men det var få kulturelle forbindelser stammene imellom. Men tidene forandrer seg. Nå er det behov for et språk som det er lett å lære, slik at medlemmer av de forskjellige stammene kan meddele seg til hverandre. Melanesisk-pidgin dekker dette behovet. Og etter hvert som dette språket trenger inn til de fjerneste og minst tilgjengelige steder på Ny Guinea, blir det mulig for flere og flere stammefolk å snakke sammen. I løpet av kort tid mestrer de dette språket, mens det ville være mye vanskeligere for dem å lære seg et mer komplisert språk.
God bruk av begrenset ordforråd
Språkets ordforråd øker stadig, men det har fremdeles under 2000 ord. Eldre språk har vanligvis et mange ganger så stort ordforråd. Men selv ved hjelp av et begrenset antall ord er det mulig å uttrykke nøyaktige tanker. En trenger bare å lære hvordan en skal gjøre god bruk av de ord språket har.
La oss for eksempel se på hvordan ordet for brød. «bret», blir brukt. Ettersom melanesisk-pidgin ikke har noe ord for bakeri, sier en «haus bret», som bokstavelig oversatt betyr «brødhus». Bakeren er «man bilong wokim bret», det vil si, «en mann som lager brød». Et brød heter «hap bret», som betyr ’et stykke brød». Hva et oppskåret brød heter? Jo, det heter «bret ol i-katim pastaim», «brød som på forhånd er skåret opp».
Selv om det er ting som det ikke finnes noe bestemt ord for på melanesisk-pidgin, har en derfor i de fleste tilfelle likevel mulighet til å uttrykke det en har i tankene. Språket har heller ikke et ord for «Skaper», men en kan likevel uttrykke det som den tittelen står for, nemlig «Man bilong wokim olgeta samting», som bokstavelig oversatt betyr «Han som gjør alle ting».
Skriftspråk
Å oversette litteratur til melanesisk-pidgin byr på visse problemer. Deler av Bibelen, den beste litteratur som finnes, er imidlertid blitt oversatt til dette språket. Disse delene er de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger og noen av apostelen Paulus’ brev. Og til de innfødtes ros må det sies at de er ivrige etter å anskaffe seg disse bøkene og studere dem.
Stadig mer lesestoff blir nå utgitt på melanesisk-pidgin, både aviser og en rekke bøker foruten offentlige kunngjøringer, flygeblad og brosjyrer. Det internasjonale tidsskriftet The Watchtower (Vakttårnet) blir også utgitt på melanesisk-pidgin. Det blir trykt cirka 3800 eksemplarer av hvert nummer.
Nå i vår tid, da det er så stort behov for at mennesker av alle raser og nasjonaliteter skal kunne meddele seg til hverandre uten at det skal oppstå misforståelser, tjener det språk som kalles «pidgin», virkelig en nyttig hensikt.