Hvordan ett språk skal forene menneskeheten
I VÅR tid er det mye rivalisering og mistenksomhet blant nasjonene. De som foretar utenlandsreiser, er fortrolig med passkontroll og tollkontroll. Fordelingen av mat og andre nødvendige varer vanskeliggjøres av tollmurer og handelsbestemmelser, og dette skaper problemer for hvert eneste lands økonomi og velstand.
En av de ting som får skylden for mangelen på internasjonalt samarbeid, er språkbarrieren. Noen har gjort seg til talsmenn for et internasjonalt språk som et middel til å fjerne mange av vanskelighetene. Det er riktig at en bedre kommunikasjon gjennom et felles språk ville kunne få en viss betydning. Det ville da oppstå færre misforståelser, og mange forsinkelser ville kunne unngås.
Men ville et felles språk i seg selv være hele løsningen? Nei, det trengs mye mer. Faktum er at på et tidspunkt da alle mennesker talte det samme språk, sørget Gud selv for at språkforskjellene oppsto. Og han gjorde det av hensyn til menneskehetens beste. Hvordan kan det ha seg?
Grunnen var at menneskene gjorde opprør etter den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Gud hadde befalt dem å spre seg, så de etter hvert som folkemengden økte, kunne utøve den sanne tilbedelse over hele jorden. Det ene språket de talte, ville ha vært til stor hjelp for dem og virket som en forenende kraft. — 1 Mos. 9: 1.
Men Noahs sønnesønns sønn Nimrod anerkjente ikke Guds overherredømme, slik som Noah gjorde. Nimrod ønsket å ha kontrollen over jordens befolkning på den tiden, og han så at det tjente hans hensikt bedre å samle menneskene innenfor ett område. Derfor oppmuntret han dem i deres opprørskhet til å bygge et religiøst tårn. På den måten kunne han utøve sitt herredømme over dem. — 1 Mos. 11: 1—6.
Ved å forvirre menneskenes språk beskyttet Gud dem mot diktaturets jernhånd. Jehova sa om dette: «Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar seg fore, og nå vil intet være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.» Gjennom et mirakel fikk Gud dem derfor til å tale nye språk. — 1 Mos. 11: 5—8.
Den språkbarriere som Gud dannet, har eksistert i omkring 4000 år. Den har tjent til å forhindre en fullstendig ensretting, ja, den har forhindret en omfattende organisering under én falsk religion, den religion som oppsto i Babylon. Når onde mennesker har et felles språk, er det lettere for dem å samarbeide om noe ondt.
Her bør vi imidlertid legge merke til noe annet som er av stor betydning. Det som skjedde, viste tydelig at det forhold at menneskene talte ett språk, i seg selv ikke skapte fred. Mennesker i dag som taler det samme språk, kommer ikke alltid godt overens. Et felles språk kan riktignok bidra til å skape enhet i handling, men det skaper ikke nødvendigvis enhet i hjerte og sinn og dermed også lykke. Hvis et felles språk skal kunne brukes på en fullt ut gagnlig måte, må alle mennesker bli forent under én religion, den rene tilbedelse av den ene sanne Gud, en religion som blir utøvd på en måte Gud har foreskrevet i sitt Ord. Kan dette skje? Kommer det til å skje?
Enhet i tilbedelse kommer først
Det både kan og vil bli utøvd én ren tilbedelse under den ene sanne Gud. Gud sier med tanke på vår tid, like før han utøser sin vrede over denne verdens riker: «For da vil jeg gi folkene et nytt, rent språk, for at de alle skal påkalle Jehovas navn, slik at de kan tjene ham skulder ved skulder.» — Sef. 3: 8, 9, NW.
Det ’rene språk’ det her tales om, kan ikke være et bokstavelig språk, for eksempel engelsk, spansk, russisk eller fransk. Vi kan ikke si at noen av disse språkene trenger å bli fjernet fordi de er urene. Det opprinnelige språk Adam fikk, var godt. (1 Mos. 1: 31) Da Gud senere på mirakuløst vis ga menneskene i Babel nye språk, ga han dem ikke urene språk, språk som var dårlige i seg selv. De kom fra Gud, hvis gaver alltid er gode, og de har tjent en god hensikt. — Jak. 1: 17.
Det ’rene språk’ som profeten talte om, kan derfor ikke være en ny form for menneskelig tale. Det ’rene språk’ er Guds sannhet fra Bibelen. En kan tale denne sannhet nå og anvende den i sitt liv uansett hvilket bokstavelig språk en taler. Den forandring sannheten framkaller, gjelder ikke bare ord, men de ting et menneske tenker på og snakker om. Hans tale blir renset og blir oppbyggende, og det fører til at han kommer i et bedre forhold til andre.
Den regjering som bevarer sannheten
Under Guds rikes kommende tusenårige styre vil hele verden, ja, hele universet, tale dette ’rene språk’. Denne regjeringen skal bestå av Jesus Kristus, som er dens fremste konge og dens yppersteprest, og de 144 000 medkonger og underprester, og de skal herske fra himmelen. De talte alle sannhetens ’rene språk’ da de var på jorden. Kristus kom til jorden for å «vitne for sannheten». (Joh. 18: 37) Og om hans 144 000 medkonger står det skrevet: «I deres munn er ikke funnet løgn.» (Åpb. 14: 5; Ef. 4: 25) Under sitt tusenårige styre vil de sørge for at jordens beboere bevarer det ’rene språk’. Som salmisten profeterte: «Sannhet skal vokse opp av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.» — Sl. 85: 12; 2 Pet. 3: 13.
Disse himmelske kongene er blitt «kjøpt fra menneskene» og kommer fra alle folkeslag. (Åpb. 14: 4; Matt. 28: 19) Skal de tale sine tidligere språk i himmelen? Det er ikke rimelig å tro det. Det er ingen tvil om at de som skal være i himmelen, alle vil tale det samme språk, og at de vil få dette språk i gave når de blir ikledd sine nye, åndelige legemer ved sin oppstandelse fra de døde. Apostelen Paulus skrev om «menneskers og englers tunger», og vi leser om samtaler mellom Gud og engler. — 1 Kor. 13: 1; 1 Kong. 22: 19—22; Job 1: 6—12; 2: 1—6.
Dette betyr ikke at det språk de tidligere har talt på jorden, vil bli utslettet av deres sinn. Nei, for nettopp ved at de kan identifisere seg selv ved hjelp av sitt tidligere språk, vil hver av dem kunne vite at de er den samme person som tidligere. Ved sin himmelske oppstandelse vil de imidlertid ikke trenge tolker for å kunne snakke med hverandre. De kommer til å tale det samme språk som Herren Jesus Kristus, og han kommer til å tale det samme språk som sin himmelske Far, Jehova Gud.
Hvilket språk kommer så jordens beboere til å tale under det himmelske rikes styre? Kommer de mennesker på jorden som har gresk som sitt morsmål, til å bli styrt av en himmelsk konge som snakket gresk da han var på jorden, og kommer det til å bli en gruppe russisktalende mennesker under en russisktalende arving til Riket, en kinesisktalende gruppe mennesker et annet sted og så videre i samsvar med de forskjellige språkgrupper? Kommer det til å bli slik, i betraktning av at språkene utgjør en barriere som hindrer kommunikasjonen mellom menneskene og en fullstendig enhet?
Det må her sies at Bibelen ikke viser hvilke oppgaver Jesus Kristus vil tildele sine 144 000 underkonger, men det ville være svært ulogisk å anta at Riket vil la det bli igjen en kommunikasjonsbarrière i Guds rettferdige nye ordning — en barrière som Gud skapte mellom opprørske mennesker for å beskytte dem og hindre dem i å oppnå full enhet i en ond virksomhet.
Ett folk, ett språk
Når vi undersøker hva som var Guds opprinnelige hensikt i forbindelse med menneskenes språk, blir det klart at han vil la det bli talt bare ett språk under Kristi tusenårige styre. Gud ville at menneskene skulle snakke med hverandre. Han talte selv til Adam, og han gjorde det mulig for Adam å tale til ham. (1 Mos. 2: 15—23) Han ga også mennesket språket som et uunnværlig redskap for tanken. Adam kunne utvide språket etter hvert som han lærte nye ting og trengte et større ordforråd. Adam kunne gjøre full bruk av de åndsevner Gud ga ham; han kunne lære om Gud og gi uttrykk for hva han tenkte.
Hva slags språk var det opprinnelige språk? Det var utvilsomt det språket som senere ble kalt hebraisk. Hvordan kan vi si det? Jo, da språkforvirringen fant sted ved Babels tårn, ble ikke alle berørt av den. Noah hadde ikke gjort opprør. Han anerkjente Guds overhøyhet og gjorde ikke seg selv til konge, slik som Nimrod gjorde. Noahs sønn Sem, som Noah hadde uttalt en profetisk velsignelse over, ble tydeligvis hos Noah og holdt fast ved den sanne tilbedelse. (1 Mos. 9: 26, 27) Den bibelske beretning viser at den sanne tilbedelse ble ført videre av semittene, spesielt gjennom en fremtredende troens mann som het Abraham. Abraham (Abram) ble kalt hebreer. — 1 Mos. 14: 13.
Senere skrev Moses, en etterkommer av Abraham, sin beretning (de fem Mosebøker) på et språk som ble kalt hebraisk. Det er meget mulig at det språk Moses talte, var svært lite forskjellig fra det opprinnelige språk, som Adam talte. Hvorfor det? Fordi menneskene den gang levde svært lenge, slik at fem eller seks generasjoner kunne leve samtidig. Språket kunne derfor ha blitt ført videre gjennom bare fem menneskelige ledd mellom Adam og Moses, nemlig Metusalah, Sem, Isak, Levi og Amram. (1 Mos. 5: 3—32; 11: 10—32; 21: 5; 25: 26; 29: 34; 2 Mos. 6: 16, 18, 20) Fra den tid Israel ble bortført til Babylon, i 607 f. Kr., og helt fram til våre dager er det hebraiske språk tydeligvis blitt påvirket av andre språk. Nøyaktig hvordan Guds navn ble uttalt på hebraisk på Moses’ tid, er for eksempel ikke kjent i dag. Men Gud kan med letthet gjenopprette språkets renhet, slik at de som lever i den nye ordning, kommer til å tale det flytende og naturlig.
Dette at det vil bli talt ett bokstavelig språk, vil fullende den enhet sannhetens ’rene språk’ har skapt, og hvor gledebringende vil ikke det bli! Alle religiøse, nasjonale, sosiale og rasemessige barrierer vil da høre fortiden til, og ettersom alle har det samme ordforråd, vil de fullt ut kunne uttrykke hva de tenker, og bli oppfattet helt riktig. Tenk også over hvordan det vil være å kunne lese nøyaktig det de hebraiske profetene skrev — på deres eget språk! Alle de som blir oppreist fra de døde, og som tidligere ikke har kjent Gud, vil få se at de inspirerte skrifter inneholder en nøyaktig historisk beretning som går fram til profeten Malakias’ tid. De som er oppriktige, vil da i likhet med apostelen Paulus kunne si: «La det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en lønner.» — Rom. 3: 4.
Lær sannhetens ’rene språk’ nå
Det vil i sannhet bli en glede å leve i en slik verden. Du kan få en forsmak på dette livet nå. Det viktigste kravet du må oppfylle, kan du nemlig oppfylle nå. Dette kravet er at du må lære sannhetens ’rene språk’ ut fra Bibelen. Dette ’rene språk’ utvisker alle sosiale, rasemessige og nasjonale barrierer. Det finnes hundretusener av mennesker i dag som lærer å tale dette ’språket’, og de er forent, slik som profeten Esaias forutsa da han uttalte følgende under inspirasjon:
«Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus [den sanne tilbedelse av ham] står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! . . . og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Es. 2: 2—4.
Rikets styre vil føre til at det blir talt ett språk over hele jorden under Kristi tusenårige styre, men allerede nå kan du lære å tale det ’rene språk’. Jehovas vitner besøker deg ikke fordi de vil fremme sine egne oppfatninger, men fordi de er ambassadører og envoyéer for den regjering som Riket utgjør. At Gud virkelig står bak det arbeid de utfører, og at Bibelens ’rene språk’ har stor makt, er åpenbart. Hvordan det?
Det framgår av det faktum at over 1 900 000 mennesker som taler alle slags språk, har forandret seg, begynt å leve et rent liv og oppnådd en gledebringende enhet. Den enhet, fredsommelighet og innbyrdes kjærlighet som de legger for dagen, har forbauset folk. De frukter de har frambrakt ved å følge Bibelens prinsipper, ble omtalt i Detroit-avisen News for 21. juni 1973 i forbindelse med at Jehovas vitner holdt et stevne på Tiger Stadium i Detroit:
«Det er . . . et stevne av det slaget hvor politimenn spaserer inn, blir klar over at de ikke behøver å gjøre noe, og går igjen for å ta seg av viktigere saker.»
Og i forbindelse med et stevne i Düsseldorf i Tyskland, hvor delegater fra mange nasjoner var samlet, skrev avisen Süddeutsche Zeitung den 28. juli 1973:
«Siden onsdag har nesten 60 000 mennesker vært samlet her — det er det største stevnet som noen gang er blitt holdt i utstillingsbyen Düsseldorf. Og det er et massemøte som følger sine egne lover. Vi har aldri sett en sammenkomst av så mange mennesker som er så ordentlige, så moralsk uangripelige og så veldisiplinerte som de er.»
Jehovas vitner viser ikke kjærlighet bare innenfor sine egne rekker. De ønsker å hjelpe alle som vil leve under Guds messianske rikes rettferdige styre, hvor enhver barrière som hindrer enheten, kommer til å bli fjernet. Hvis du ønsker å lære dette ’rene språk’, kan du gjøre det, med deres hjelp. — Åpb. 22: 17.