Ingen fattigdom, sult eller dårlige boliger — gode livsvilkår for alle
FÅR du nok å spise hver dag? Bor du komfortabelt? Har du en sikker inntekt?
Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, har du det bedre enn de fleste mennesker på jorden.
Hvordan det? Jo, for hver dag dør omkring 10 000 mennesker av sult, to tredjedeler av jordens befolkning er underernært, og de fleste mennesker i verden lever i fattigdom og under dårlige boligforhold.
Men hvis bare én av verdens mektigste nasjoner bygde hus for de penger den nå bruker til opprustning, hvor mange hus kunne da bli bygd? Da kunne det bli bygd åtte millioner hus hvert år til en verdi av omkring 70 000 kroner for hvert hus. Hvis nå alle nasjoner anvendte de penger de nå bruker til opprustning, på samme måte, hvor mange hus kunne det da bli bygd? Da kunne det bli bygd et pent hus til hver eneste ny familie som ble stiftet over hele verden.
Dette blir imidlertid ikke gjort. Og det er heller ikke noe som tyder på at det noen gang vil bli gjort av noen av de menneskelige regjeringer.
De økonomiske systemer dekker ikke behovet
Det er en kjensgjerning at denne verdens økonomiske systemer ikke kan dekke menneskenes mest elementære behov. Det blir tvert imot stadig flere fattige og sultne mennesker i verden.
En undersøkelse som ble foretatt av De forente nasjoner, viste at antallet av arbeidsledige i Latin-Amerika hadde steget fra 18 millioner i 1960 til 23 millioner i 1968. De forskjellige regjeringer der er ikke i stand til å love noen virkelig bedring. Dette har resultert i at mange i de latinamerikanske land, særlig unge mennesker, er blitt kyniske og opphisset.
I Afrika hører fattigdom, overfylte slumkvarterer og sult til dagens orden.
Til og med i et slikt rikt land som De forente stater finnes det millioner av fattige mennesker. Også «middelklassen’ blir utsatt for et økonomisk press etter hvert som prisene stiger på grunn av stadig inflasjon. U. S. News & World Report for 7. juli 1969 inneholdt i denne forbindelse følgende kommentarer:
En maskinist i Indiana sa: «De har fastsatt lønningene slik at en bare så vidt holder hodet over vannet. Da jeg tjente 16 dollar i uken, klarte jeg å spare. Nå tjener jeg 700 dollar i måneden og kan bare så vidt greie meg.»
En meierist i Illinois sa: «Det er ikke noe som heter å gå av nå. En må arbeide nesten like til en dør. Mange har lagt penger til side for å ha noe hvis det skulle bli vanskelige tider, og oppdager så at de ikke har nok å leve av. Folkepensjonen kan ikke lenger dekke utgiftene.»
En maler i California sa: «Den kjensgjerning at alle skatter øker uten at det ser ut til at det noen gang skal få noen ende, er nedslående. Folk er mer utilfredse enn noen gang tidligere.»
Dette er ikke uvanlige uttalelser. De er typiske eksempler på hva mange mener. Disse menneskene bor ikke desto mindre i det rikeste land på jorden. Tenk på hvordan de mennesker må føle det som bor i slike land som India, hvor det bare i Calcutta er 100 000 mennesker som bor på gaten fordi de ikke har noe hjem og ingen inntekter!
Det er ingen tvil om at vår tids økonomiske systemer har kommet til kort når det gjelder å dekke menneskenes behov. Det økonomiske system i Guds nye ordning vil imidlertid kunne gjøre det. Da vil det være overflod, for Guds Ord lover: «Du [Gud] opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» — Sl. 145: 16.
Ingenting vil gå til spille
I dag blir det brukt mye tid og mange krefter, penger og materialer for å framstille ting som ikke er til noe som helst gagn for menneskene. Krigsvåpen tapper nasjonene for en uhyre stor del av deres ressurser.
Slik vil det ikke bli i Guds nye ordning. Ettersom det aldri mer skal bli utkjempet noen kriger, vil det ikke bli framstilt kanoner, bomber, raketter eller andre våpen. Alle de materialer som det nå blir sløst med for å framstille slike ting, vil bli anvendt til fredelige formål. Esaias 2: 4 sier: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver.»
Under Guds himmelske rikes herredømme vil alle jordens ressurser bli brukt til gagn for menneskene. De «som ødelegger jorden», vil ikke lenger være til. — Åpb. 11: 18.
Selvisk konkurranse erstattet med samarbeid
Det vil heller ikke være noe som går til spille på grunn av økonomisk konkurranse. I vår tid forsøker både enkeltpersoner, forretningsforetagender og nasjoner å utkonkurrere hverandre. Den økonomiske konkurranse har vært årsak til mye uro og hat og mange kriger.
I New York Times for 25. juni 1969 sto det en lederartikkel som het «Konkurransen i det amerikanske samfunn». Artikkelen viste hvilke sørgelige følger en slik konkurranse kan få. Den omtalte blant annet de vanskeligheter president Nixon hadde med å finne kvalifiserte menn som kunne bekle høye embeter:
«Jeg har aldri vært klar over,’ sa et medlem av kabinettet, ’hvor mange offer den harde konkurranse i den amerikanske forretningsverden og innen politikken har krevd blant våre mest begavede og framgangsrike menn. Mange av dem er simpelthen blitt utslitt i kampen. Andre har alle slags problemer i familien som de ikke kan komme bort fra. I svært mange tilfelle har de begynt å drikke i et slikt omfang at risikoen er for stor.’ . . .
«Konkurransen begynner på et tidlig tidspunkt og øker stadig. Det gjelder å komme inn på de beste skoler, å komme inn på de beste universiteter og ta opp kampen i et drivende samfunn. . . . [Nixons] søken etter framgangsrike menn har avslørt noen tragiske tilfelle og framtvunget noen dystre konklusjoner.»
Bibelen har for lenge siden vist hvor dåraktig en slik konkurranse er. Den sier: «Hva har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møyer seg med under solen? Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro.» «All dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres; også det er tomhet og jag etter vind.» — Pred. 2: 22, 23; 4: 4.
Guds rikes styre vil fjerne en slik konkurranse. Ettersom det bare vil være én regjering, vil det også bare være ett økonomisk system. Menneskene vil samarbeide i stedet for å konkurrere med hverandre. Forholdet mellom menneskene vil være preget av kjærlighet til nesten. (Joh. 13: 35) Det vil ikke være slik at noen er rike, mens andre er fattige. Alle vil arbeide til gagn for menneskeheten, for regelen vil være: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» (2 Tess. 3: 10) Det betyr at ingen dovne mennesker vil snylte på andre. Nei, den nye ordning vil ikke bli en ’velferdsstat’.
Glede i arbeidet
Det vil bli en virkelig glede å arbeide i Guds nye ordning, for menneskene vil da få se fruktene av sine gjerninger. Dette er ofte ikke tilfelle i dag. Hvor mange mennesker er det som virkelig gleder seg over å arbeide nå?
Tusenvis av mennesker står hele dagen ved et samlebånd og setter en mutter, en bolt eller en liten del inn i en maskin. De gjør dette for å tjene penger, slik at de kan betale sine regninger, og ikke fordi de har noen glede av det. Andre arbeider på andres gårdsbruk og høster avlinger som aldri vil bli deres. Den glede de selv har av det, er ofte svært liten. Og hvor stor glede kan en i virkeligheten ha av å forsøke å selge forskjellige produkter gjennom en villedende reklame, av å forsøke å prakke på folk ting som de egentlig ikke trenger, eller av å framstille produkter som en vet er framstilt slik at de snart blir utslitt og det kan bli solgt mer?
Guds nye ordning vil bringe store forandringer hva dette angår. Når «den kongelige lov» om at «du skal elske din neste som deg selv», blir fulgt, vil det bli slutt på den griskhet som gjør mennesker til små hjul i et stort maskineri (Jak. 2: 8) Den vil også tilskynde menneskene til å gjøre et godt arbeid, et arbeid som de virkelig kan ha glede av, til å framstille gode produkter i stedet for dårlige. — Pred. 3: 12, 13.
Boligproblemene blir løst
Det løftet som ble gitt for lang tid siden til det gamle Israel, vil bli oppfylt, og det gjelder alle som lever på jorden under Guds rike. «De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; . . . mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning. De skal ikke gjøre seg møye forgjeves.» — Es. 65: 21—23.
Det var ikke Jehovas hensikt at menneskene skulle bo «oppå» hverandre i skitne slumkvarterer. Å bo slik er i strid med menneskets natur. Bladet Look for 10. juni 1969 sa: «Blant alle virveldyr, like fra musa til flodhesten, og også blant menneskene, er det én bestemt tilstand som framkaller ukontrollert aggresjon, og det er trengsel. Blant menneskene oppstår det fiendtligheter når folk begynner å trenge seg inn på hverandres ’personlige område’.»
Da Jehova Gud skapte den første mann og kvinne, satte han dem i en vakker hage, og ikke i et trist slumstrøk. (1 Mos. 2: 7, 8) De første byer ble bygd av mennesker som hadde vendt seg bort fra Gud. (1 Mos. 4: 17; 10: 8—12) Byer har siden da ført til all slags elendighet, misnøye og kriminalitet. Men snart, i Guds nye ordning, vil vår tids overfylte byer være borte for alltid. I stedet vil alle bo i sine egne, pene hus.
Jorden frambringer overflod
I Guds nye ordning vil menneskene ikke dyrke jorden forgjeves, slik de ofte gjør nå. Da vil Jehova velsigne menneskeheten med en overflod av mat.
Den bibelske boken Salmene beskriver de velsignelser Gud skal utøse over menneskene: «Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp.» «[Gud] lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød fram av jorden.» Menneskene vil da kunne si: «Landet [jorden, NW] har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.» — Sl. 72: 16; 104: 14; 67: 7.