Lov og orden allerede nå
BIBELENS profetier viser at da de «siste dager» begynte i 1914, begynte Guds himmelske regjering med Guds Sønn som konge å utøve sitt styre. En regjering har undersåtter. Hvem er så Guds rikes undersåtter? Det er de mennesker som sier: «Jehova er vår Dommer; Jehova er vår Lovgiver; Jehova er vår Konge.» (Es. 33: 22, NW) Det er de mennesker som tilber Jehova Gud og vitner for andre om ham og hans rike. — Es. 43: 10, NW.
Guds himmelske regjering har således undersåtter på jorden i vår tid — trofaste vitner for Jehova. Over en million slike vitner arbeider nå aktivt for dette riket i 203 land. — Matt. 24: 14.
Hva gjør de for lov og orden i vår tid? Først og fremst legger de det rette grunnlag for at lov og orden skal kunne bli opprettholdt. De studerer regelmessig Guds lover, som finnes i Guds Ord. (Joh. 17: 3) De gjør dette ved å studere privat, ved å lede bibelstudier med sin familie og ved å komme sammen i de over 25 000 menigheter som de har verden over, og hvor alle møtene er vigd bibelsk undervisning.
Hva har så dette resultert i? Det har blant annet resultert i at følgende profeti er blitt oppfylt: «Folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig.» (Mika 4: 3) Ja, blant Jehovas vitner er det problem som krig utgjør, allerede blitt løst! — Joh. 3: 10—12; 4: 20, 21.
Dette er også tilfelle når det gjelder forbrytelser og voldshandlinger. Disse ting eksisterer praktisk talt ikke blant Jehovas vitner. De har lært å respektere sin nestes liv, eiendom og rettigheter. — Rom. 14: 19; Gal. 5: 19—23.
De som har studert Jehovas vitners samfunn, har lagt merke til at det hersker lov og orden blant dem. Etter et stevne Jehovas vitner nylig holdt i North Carolina, skrev en iakttager i avisen Citizen: «Det var aldri noen politikonstabler å se. Det var ikke noe bråk, ikke noen forstyrrelser og ikke noen stridigheter. . . . Det hersket fullstendig orden, og det forekom ikke noen roping og skriking. Husk at det til sine tider var opp til 7000 mennesker på stevnestedet, og mange av dem var fargede.»
Noen embetsmenn som iakttok Jehovas vitner under et av deres store stevner i Pasadena i California, sa: «Forbausende!» «Jeg har ikke sett noe lignende i hele mitt liv!» En person i rådhuset sa: «Det er forbausende at en kan ha over 100 000 besøkende [Jehovas vitner] i en by i over en uke uten at det hender noe blant dem som blir meldt til politiet.»
Etter et annet stevne skrev avisen Times som kommer ut i St. Petersburg i Florida: «IKKE NOEN RASEDISKRIMINERING BLANT VITNENE. ’Svarte og hvite sammen.’ Jehovas vitner synger ikke om det; de praktiserer det. Stevnet er et enestående eksempel på rasemessig enhet. Det er ikke bare slik at hvite og fargede tilber sammen, men om lag 700 spansktalende vitner har overvært programmet uten at noen har klaget over det.»
Og etter et stort stevne Jehovas vitner holdt i Winston-Salem i North Carolina, sa en representant for utleierne av stevnestedet: «Dette er uten forbehold den mest renslige og ordentlige gruppe mennesker som har vært på dette stadionet i de nærmere ti årene jeg har vært der.»
Det er ikke bare på stevner de oppfører seg slik. De har lært å praktisere disse tingene i sitt hjem. De har fornyet sitt sinn og begynt å følge Guds normer for lov og orden. Selv om det før pleide å være uorden i deres hjem, begynner de nå å holde det rent og pent, og deres venner legger merke til det. Og når Jehovas vitner blir rammet av katastrofer, for eksempel oversvømmelser eller stormer, blir de hjulpet av sine brødre. De er gavmilde og gir det de har av penger, eiendeler og tid. Det er en slik uselvisk ånd som vil gjøre seg gjeldende jorden over i Guds nye ordning. — 2 Kor. 9: 11—14.
Når Bibelen taler om at det skal være lov og orden i Guds nye ordning, taler den således ikke om noe som er ugjennomførlig. Det er gjennomførlig — allerede nå! Hvor meget mer vil det ikke da være det når de onde er blitt utryddet og deres dårlige innflytelse er blitt fjernet! Da skal «de saktmodige . . . arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred». — Sl. 37: 11.
Er det ikke vidunderlig å tenke på at det skal komme en ny ordning, hvor kriger, forbrytelser, urettferdighet, fattigdom og sult hører fortiden til? Hvilken glede vil det ikke bli å få leve i fred og trygghet, i enhet og kjærlighet, bo i et pent hjem og få nok nærende føde! Et slikt sted ville virkelig være det Jesus kalte det — et «Paradis». — Luk. 23: 43.
De mennesker som får leve under slike forhold, vil helt sikkert ønske å fortsette å leve. Men hva med sykdom og død? Hva vil skje med disse store fiender av menneskeheten under Guds rikes styre?