Har de løsningen?

HVILKE løsninger blir holdt fram i forbindelse med vår tids tiltagende lovløshet?

Én av de ting som ofte blir foreslått, er: BRUK MER MAKT. Det blir krevd: «Større politistyrker», «strengere fengselsstraffer».

Ingen kan med rette benekte at en forbryter bør straffes for sin forbrytelse. Bibelen viser at Gud i gammel tid ga sitt folk Israel lover for hvordan de skulle straffe forbrytere, lover som også inneholdt bestemmelser angående dødsstraff. (4 Mos. 35: 31; 2 Mos. 22: 1—6) Ingen kan heller benekte at det bare ville resultere i enda verre tilstander hvis myndighetene var mindre strenge når det gjaldt å håndheve loven.

Spørsmålet er da: Er det mulig at en ved å treffe strengere tiltak når det gjelder å håndheve loven, kan demme opp for den økende kriminalitet?

Kan de lokale myndigheter løse problemet?

Politistyrkene er mange steder blitt forsterket på grunn av den økende kriminalitet. Men hvorvidt det skal lykkes politiet å hindre forbrytelser, avhenger i stor utstrekning av at offentligheten er villig til å samarbeide. Mange steder er det imidlertid i dag et dårlig samarbeid mellom offentligheten og politiet. I tillegg til dette blir politimennene ofte utsatt for fristelser i form av bestikkelser.

I hvilken grad kan en økning av politistyrkene sikre tryggheten i dag? Du vil sikkert være interessert i å høre hva bladet Times for 3. juni 1969 hadde å si om byen New York:

«Det ville koste 25 milliarder dollar [178,5 milliarder kroner] — en tredjedel av hele årsbudsjettet til [USA’s] forsvarsdepartement — å ha en politikonstabel stasjonert døgnet rundt ved hver eneste blokk i byen.

«Og selv om dette var mulig, sier politiet, ville det ikke sette en stopper for forbrytelsene, ettersom over halvparten av dem blir begått på steder hvor politiet ikke patruljerer — i hjem, på restauranter, i trappeoppganger og i heiser.»

James Vorenberg, tidligere formann for De forente staters National Crime Commission, er klar over hvor vanskelig problemet er, og sier: «Håndhevelse av loven er ikke noe virkelig effektivt botemiddel mot kriminalitet.» Hvorfor ikke?

Fordi håndhevelse av loven ikke kan fjerne de urette ønsker eller det hat som får folk til å begå forbrytelser. Det forandrer ikke deres innstilling. Når folk har en gal tenkemåte, vil ikke bare det å håndheve loven rette på dette.

Det at loven blir håndhevet, fjerner heller ikke urettferdighet, fordommer og fattigdom. Det gjør ikke grådige mennesker gavmilde eller de hovmodige ydmyke. Det fjerner ikke de forhold som ofte avler utilfredshet og kriminalitet.

Hva kan regjeringene gjøre?

Kan de forskjellige lands regjeringer løse problemet, ettersom de har mye større makt enn de kommunale myndigheter? Hva kan sies om dem?

Har de for eksempel vært i stand til å bevare et fredelig forhold til hverandre og løse sine problemer på en ordnet måte på grunnlag av rettferdige lover? Du kjenner svaret på dette spørsmålet. Siden 1914 har forskjellige lands regjeringer vært innblandet i historiens mest ødeleggende kriger. Over 100 millioner mennesker er blitt drept eller såret. Det er blitt anrettet uhyre store skader på hjem og eiendom. Det er blitt lagt stort hat for dagen. Hvilken innvirkning har dette hatt på menneskenes innstilling i de forskjellige land? Har det fått folk til å vise respekt for lov og orden? Bladet Look sier:

«I alle land verden over ser det ut til at både offentligheten i sin alminnelighet og de styrende alltid er i stand til å rettferdiggjøre enhver voldshandling som blir begått mot andre mennesker. . . . Det er helt sikkert at den nåværende godkjennelse av vold undergraver begrepet lov og orden.»

Den nederlandske publikasjonen World Union for mai 1969 sa angående De forente nasjoner:

«De forente nasjoner . . . har ikke vært i stand til å opprette noen form for internasjonal orden. Siden denne organisasjonen ble opprettet, har vi vært vitne til det mest vanvittige rustningskappløp i historien og hatt den stadige trusel om en tredje verdenskrig hengende over hodet på oss.»

Dette rustningskappløpet koster milliarder av kroner hvert år.

Det er tydelig at regjeringene ikke er i stand til å løse problemet. Uansett hvor oppriktige de enkelte medlemmer av disse regjeringene måtte være, kan de ikke skape virkelig lov og orden.

Hva med de økonomiske systemer?

Ville større økonomisk velstand føre til mindre lovløshet? Nei, på ingen måte. Paradoksalt nok er det de rikeste land i verden som har den største kriminalitet. Den økende kriminalitet blant barn av velstående foreldre har forvirret myndighetene. Monthly Letter for mars 1969, som blir utgitt av Royal Bank i Canada, sier:

«Den økende kriminalitet midt i nasjonens velstand utgjør et alvorlig problem for Canadas innbyggere. De står overfor å måtte revidere den vanlige oppfatning at det er fattigdom som frambringer kriminalitet. De blir nødt til å regne med den mulighet at også velstand kan avle kriminelle handlinger.»

Verdens økonomiske systemer har ikke redusert den utilfredshet som kan avle kriminelle handlinger. Når du er ute og handler, legger du uten tvil merke til at prisene stadig stiger. Skattene gjør også et stadig større innhogg i inntektene. Dette økonomiske press bidrar til å øke utilfredsheten. Noen reagerer mot dette på en kriminell måte, slik det framgår av den kolossale økningen i butikktyverier og i antall skattesnytere.

Er det praktisk å se hen til verdens økonomiske systemer for å få hjelp, når disse systemene selv befinner seg i nesten konstant krisetilstand? Etter en av den senere tids mange internasjonale kriser sa bladet Newsweek: «Enda en gang har verdens skrøpelige pengesystem stått på sammenbruddets rand.» Finanseksperten L. Albert Hahn sa om verdens økonomiske system: «En vakker dag kommer dette system uten tvil til å bryte sammen.» Kan et slikt system utgjøre grunnlaget for et stabilt samfunn?

Hva med verdens religionssamfunn?

Men viser ikke verdens religiøse organisasjoner veien til virkelig lov og orden?

Hva er det vi finner i kristenhetens kirkesamfunn? Vi hører i dag om flere prester som tolererer eller unnskylder vold, innblanding i politikk, førekteskapelige forbindelser og til og med utroskap og homoseksualitet. Kirkesamfunnene står dessuten ofte splittet på grunn av uenighet og opprør.

Det forholder seg dessuten slik som Martin Marty sa i The Search for a Usable Future: «Opinionsundersøkelser viser at folk finner svært liten forskjell på kristne og ikke-kristne når det gjelder viktige humane eller etiske spørsmål.» Kristenhetens kirkesamfunn har således vist at de ikke er noe bedre enn de de kaller «hedninger».

U. S. News & World Report pekte på en av grunnene til at kristenhetens kirkesamfunn ikke lenger er i stand til å gjøre sin innflytelse gjeldende i særlig grad, og sa:

«Kristenhetens innflytelse i verden er blitt alvorlig svekket fordi de såkalte kristne nasjoner så ofte har gjort bruk av vold for å få i stand internasjonale forandringer.»

Det er imidlertid ikke bare medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn som har kjempet mot hverandre på slagmarken og under opptøyer eller opprør. Medlemmer av ikke-kristne religioner har gjort det samme. Muhammedanere har kjempet mot muhammedanere, buddhister mot buddhister og hinduer mot hinduer.

Hvis det virkelig skal bli lov og orden, må menneskene ha den rette hjertetilstand. Verdens religionssamfunn hevder at de er menneskenes veiledere. Hovedansvaret for sammenbruddet hva lov og orden angår, må derfor legges på disse religiøse organisasjonene. De har unnlatt å vise menneskene hvordan de kan finne veien til et virkelig moralsk og fredelig samfunn.

Har vitenskapen løsningen?

Vil vitenskapen kunne tilveiebringe grunnlaget for et ordnet samfunn?

Vitenskapen har frambrakt mange maskiner og produkter som menneskene har glede av. Men sammen med dette har det oppstått store byer, hvor forholdene ikke har vært tilfredsstillende, byer som er blitt de rene urosentrer. Vitenskapen har også frambrakt hurtige transportmidler. Men nå begynner problemene å tårne seg opp etter hvert som trafikken i luften og på land blir større. Tusenvis av mennesker omkommer ved ulykker hvert år.

Og hvorfra har vi fått de stoffer som i stadig større utstrekning forgifter luften og vannet og til og med den maten vi spiser? Hvorfra har vi fått de ødeleggelsesvåpen som har utryddet millioner av mennesker i denne generasjon? Vi har fått dem fra vitenskapen.

Vitenskapen har gjort det mulig å sende mennesker til månen, men omkostningene er enorme. Samtidig er det tusenvis av mennesker som sulter i hjel hver dag. Byer forfaller, og forbrytelsene øker.

Synes du en kan si at vitenskapen er i ferd med å løse menneskehetens største og mest presserende problemer? Det forholder seg i virkeligheten slik som professor H. S. Commager ved Amherst college sa i Saturday Review: «Ved slutten av en generasjon som hadde gjort større framskritt enn noen annen på det vitenskapelige og teknologiske område, var hungersnøden mer utbredt, voldshandlingene mer grusomme og livet i større fare enn noen gang tidligere i dette århundre.»

Melbourne-avisen Herald sa angående de følger de vitenskapelige framskritt kunne få for menneskeheten: «Hyman Rickover advarte menneskene om . . . at en uhemmet utnytting av teknologien ’kan bli en Frankenstein som ødelegger sin opphavsmann’.»

Dette er menneskenes lite smigrende historie. Gjennom alle de forløpne århundrer har menneskene vært ute av stand til å opprette en ordning hvor det hersker lov og orden, rettferdighet og likestilling.

Hva er grunnen til at det forholder seg slik? Hvorfor fører menneskenes bestrebelser ikke fram? Hva betyr det sammenbrudd som finner sted i vår tid?

[Bilde på side 7]

Protest