Hvordan noen ser på lov og orden

DET er mange mennesker i dag som synes at den nåværende lov og orden i virkeligheten motarbeider dem. De ønsker noe mer enn bare trygghet på gaten og i hjemmet.

I Houston-avisen Chronicle sto det for eksempel: «Enkelte unge mennesker liker ikke å bruke uttrykket lov og orden.» Mange av de unge har en bitter innstilling til den verden de som er eldre enn dem, har stelt i stand for dem. En av de mange grunnene til deres bitterhet er den som ble nevnt i U..S. News & World Report:

«Omkring halvparten av dem som ble drept [i kamp], var for unge til å ha stemmerett i de fleste stater. Flertallet av dem som ble drept, var 20 år. . . . Størsteparten av disse ungdommene var ikke profesjonelle militære, men unge mennesker som hadde vært i det militære bare ett eller to år.»

Stadig flere unge mennesker er skuffet over slike lover som krever av dem at de skal drepe og bli drept, lover som de ikke har vært med på å lage eller godkjenne. De hevder at disse lovene er urettferdige.

De som tilhører forskjellige minoritetsgrupper, har også noe å innvende mot den nåværende lov og orden. New York Times sa om mange amerikanske negrer: «Negrene betrakter det at det nå blir lagt så stor vekt på lov og orden, som noe som blir gjort på deres bekostning.» De krever en form for lov og orden som vil gi dem sosial rettferdighet og likestilling.

Folk som bor i visse fattige områder av jorden, mener at de nåværende lover undertrykker dem og legger restriksjoner på dem, at de bare får tildelt små, ufruktbare jordstykker og blir holdt i et økonomisk slaveri.

Andre mennesker, som ikke akkurat lever i fattigdom, mener også at visse lover er urettferdige. De må kanskje selv betale en stor skatt, mens de ser at velhavende mennesker bare betaler en liten eller slett ingen skatt, fordi de har sine penger stående i skattefrie foretagender. Eller de får kanskje en bot fordi de har parkert bilen sin på den gale siden av veien. Men det gjorde de kanskje fordi det var det eneste sted hvor det var mulig å parkere, ettersom det kanskje ikke finnes nok parkeringsplasser. Slike ting kan gjøre folk så utilfredse at det gir dem lyst til å gjøre opprør.

Det er tydelig at det er noe galt med den måten tingene utvikler seg på. Overalt er det en stadig stigende utilfredshet med de forhold som rår. Hva er løsningen? Ligger den i å avskaffe all form for lov og orden, i å la alle gjøre som de selv vil? Det ville resultere i anarki, i fullstendig kaos. En slik tilstand er det praktisk talt ingen som ønsker. Det må være en slags lov; det må være en viss form for orden.

Men det store spørsmål er: Hvis lover og hva slags orden skal det være? Finnes det noen ordning som vil skape lov og orden og virkelig rettferdighet og likestilling for alle? Hva har vært forsøkt i den retning? Har de forskjellige ordninger som har sin opprinnelse hos mennesker, virket på en effektiv måte? Har de løsningen? Hvis ikke, hvem har den da? Hva er svaret på disse spørsmålene?