Vårens vingede sangkor
HØR! Luften gjenlyder igjen av vårens glade stemmer. Det vi hører, er sangen til et av de vakreste sangkor som finnes. Sangen er en lovprisning til Gud og gleder menneskenes hjerte. Våren er kommet i all sin prakt, og hvor vakkert blir det ikke kunngjort av et vinget sangkor i alle regnbuens farger! Rødstruper, spurver, troster og mange andre fugler faller alle sammen inn med hver sin røst og danner et velklingende kor. Deres glade toner varsler slutten på en lang vinter.
Til jordens nordlige områder kommer de fjærkledde trubadurer for å kunngjøre vårens ankomst ved å slå sine klare triller og synge og plystre i mange forskjellige tonearter. Det virker som om de synger av ren og skjær glede over at de har fullført den lange reisen fra sitt vinterkvarter i Syden. Hvor velkomne er ikke deres glade toner for de mennesker som bor på den nordlige halvkule, som så lenge har vært holdt i vinterens kalde grep! Den muntre sangen vekker hos dem en lengsel etter igjen å få se landskapet fornyet og kledd med frodige, grønne vekster.
Disse fjærkledde sangernes sang og deres akrobatiske kunststykker i luften gjør menneskene så glade til sinns på denne årstiden at det ser ut til at både unge og gamle blir ekstra lette på foten. Og vårsolens stråler, som varmer opp jorden, de blomstrende engene og skogene, som sender ut en herlig duft av friske blomster og nytt planteliv, gjør våren til en vidunderlig årstid. Den behagelige følelse som følger med denne årstiden, får en til å glede seg over at en er til. Gudfryktige mennesker blir tilskyndt til å takke og prise Skaperen, som har tilveiebrakt alt dette.
Vingede sangere som kommer langveisfra
Vårens vingede sangkor begynner å bli dannet når dagene i de nordlige områder av jorden begynner å bli lengre og solens varme stråler tiltar i styrke. Da blir trekkfuglene, som overvintrer under sørlige himmelstrøk, drevet av en instinktiv trang til å fly tilbake til sine opprinnelige hekkeplasser. De sangfugler som hører hjemme i Nord-Amerika, tilbakelegger avstander av forskjellig lengde på sin reise mot nord. Millioner av små vinger bærer disse fargerike skapninger mot nord fra den sørlige delen av De forente stater, fra Mellom-Amerika og så langt som fra Argentina i Sør-Amerika.
Vinteren har neppe sloppet taket før hese kråker og muntre rødstruper, svarttroster og trupialer viser seg på skueplassen. Vårkonserten begynner.
Det er ikke alltid en ser eller hører når disse bølgende skarer av sangfugler kommer. Mange av dem trekker i ly av mørket i mellom 600 og 1800 meters høyde. Men om dagen dukker de opp som om de skulle ha falt ned fra himmelen. Plutselig gjenlyder hager og parker, mark og skog, myr og eng og fjell av deres jublende toner. De kommer virvlende for å hvile og spise. I små vannpytter som er blitt dannet etter vårregnet, tar de et forfriskende bad og bruser med sine fargerike fjær. De ser ut som små blomster som er blitt kastet ned fra himmelen.
I april og mai kan en finne risstæren blant de skarer av sangfugler som trekker mot nord. Denne lille fyren er svart og hvit, og i motsetning til mange andre sangfugler synger den mens den flyr. Med stor begeistring sender den ut sine jublende toner hurtigere og hurtigere. Det er ikke mange av dens sangkamerater som har reist så langt som den. Den har tilbakelagt strekningen fra pampaene i Argentina til den sørlige delen av Canada, en strekning på nesten 10 000 kilometer. Den blir imidlertid overgått av den østsibirske løvsanger. Denne sangeren veier bare omkring ti gram, men tilbakelegger ikke desto mindre en strekning på nesten 13 000 kilometer fra Øst-Afrika til sitt hjem i Sibir.
Disse reisende trubadurer slår seg ikke alle sammen ned i det samme området. Noen reiser svært langt mot nord, Kanadagjessene flyr skrikende og med strakt hals i sin karakteristiske «snøplog»-formasjon rett mot sitt mål, som ligger langt nord for De forente staters grense mot Canada. De overvintrer undertiden i Mexico og tilbringer sommeren nord for den nordlige polarsirkel. Spoven, som overvintrer på Hawaii, flyr over 3000 kilometer tvers over Stillehavet til hekkeplassene i Alaska.
Rødnebbternen tilbakelegger en usedvanlig lang strekning. Den flyr undertiden helt ned til Antarktis og overvintrer der og flyr senere mot nord så langt som til den nordlige polarsirkel, en strekning på over 35 000 kilometer. Fuglenes enestående evne til år etter år å vende tilbake til sine hekkeplasser i nord uten å gjøre bruk av kompass vitner om deres Skapers, den allmektige Guds, visdom og herlighet. Trekkdriften, som han har nedlagt i dem, får dem til å fly sørover eller nordover til bestemte tider, til å tilbakelegge store avstander og følge en forbausende nøyaktig kurs. Noe som er enda mer forbausende, er den kjensgjerning at de unge fuglene trekker uten hjelp fra de voksne fuglene, som har dratt før dem. — Sl. 104: 24.
De synger for å finne en make
Fuglesangen er på sitt vakreste om våren, i forplantningstiden. Ja, fuglesang og parringstid hører sammen. Og for våre fjærkledde venner er det våren som er den besettende årstid.
Det er vanligvis hannene som først viser seg på skueplassen. De tar et bestemt område i besittelse og går inn for å finne seg en make. De er kledd i den prektigste fjærdrakt og synger sin vakreste sang for å gjøre inntrykk på en mulig framtidig make. Baltimorefuglen med det oransjefargede brystet og andre fugler med like vakker fjærdrakt vil finne seg et passende område og fra høytsittende greiner sende ut sine lokketoner. Slike områder kan variere i størrelse fra noen få kvadratmeter til flere mål. Når to eller tre fugler av samme art bestemmer seg for det samme området, avgjøres striden vanligvis under stort spetakkel.
Så ankommer hunnene. Alle hannene begynner nå å frambringe sin vakreste sang og vise fram sin prektige vårdrakt. Den uimotståelige og sjarmerende, svarte og oransjefargede Baltimorefuglen setter seg i nærheten av en vennlig innstilt hunn. Den strekker seg så i full høyde og begynner deretter å foreta en rekke dype bukk for å vise fram sitt oransjefargede bryst og sitt svarte hode, mens den hele tiden plystrer svakt. Andre steder gjenlyder luften av de gule løvsangernes parringssang.
De fleste sangfugler gjør kur mens de hele tiden sitter på en grein, men det er også noen som i tillegg til sine serenader foretar en rekke akrobatiske kunststykker. En strandfugl, rugdehannen, framfører litt av en forestilling i skumringen. Den svinger seg i spiral omkring 100 meter opp i luften og lar seg så plutselig falle ned mot jorden, mens den hele tiden slår sine vakre triller.
Fjellerken svinger seg høyt oppover i store sirkler, mens den hele tiden sender ut en rekke vakre, kvitrende toner. Når den har kommet så høyt som den ønsker, folder den sammen vingene og styrter mot jorden, idet farten øker for hvert sekund. Akkurat i det øyeblikk da det ser ut til at den vil styrte mot jorden, folder den ut vingene og foretar en grasiøs landing. Det er nesten ingen grense for hva enkelte kan finne på for å gjøre inntrykk på en framtidig make!
Når en fjærkledd sanger har funnet seg en make, velger hun ut den hekkeplass innen hans område som faller i hennes smak. Og hvor forskjellig er ikke smaken! Rødstjertene bygger sine koselige, små reir på bakken. Hakkespettene lager seg et hull i en trestamme. Andre fugler bygger sine hjem i kratt og busker. April og mai er de månedene da dette glade, vingede sangkor melder sin ankomst, den tid da deres morgenkonserter noen steder er nesten øredøvende. I juni og juli er tiden inne for dem til å bygge reir, til å sette bo.
Forskjellige stemmer i koret
Konserten til vårens vingede sangkor når sin klimaks i juni. Da er hele koret med alle de forskjellige stemmene samlet. Det høres ut som om det ikke er to stemmer som er like. Noen synger rytmisk, noen plystrer melodiøst, noen synger med en betagende friskhet mens andre kvitrer og skravler. Noen medlemmer av samme familie synger forbausende nok med hver sitt lokale tonefall.
Noen sangfugler synger aller best når de sitter for seg selv i en stor skog. Andre slår sine triller i hagen din eller i en park. Noen synger om morgenen og om kvelden, og det er noen som synger når det er fullmåne. Ja, det er til og med noen som liker a synge når det regner.
Nesten alle medlemmer av fugleverdenen har noe å si, særlig om våren. Det spiller ingen rolle hvorvidt de foretrekker skog, myr, gressletter, fjell eller en hage. Troster, lerker, sisiker, finker, spurver og trupialer hører til noen av de vingede musikanter som blir mest beundret. Rødstjerten sender for eksempel ut en uforglemmelig, undertiden skjelvende tone som gir gjenlyd gjennom skogen. Dens sang er så vakker at den får folk til å stå stille i skogen i skumringen og lytte til den, sterkt grepet.
Flekkskogtrostene plystrer dessuten med en klokkelignende lyd, mens de pauserer innimellom som om de lytter til tonene idet de svinner hen. Sangspurven er kanskje den best kjente sanger i Nord-Amerika. Om sommeren gjester den nesten hele Canada og De forente stater. Om våren synger den aller mest. Den kan bryte ut i en solosang 300 ganger i løpet av en time.
Det er mange som er begeistret for spottefuglen, måltrosten og kattetrosten på grunn av deres evne til å herme etter andre fuglers sang. Disse morsomme fyrene etterligner stadig andre fuglers sang og skrik foruten at de synger med ’sitt eget nebb’.
Den vingede sanger som antagelig er mest berømt og mest beundret, er nattergalen. Kvelden gjenlyder av dens enestående vakre stemme, som diktere i århundrer har lovprist for dens skjønnhet. Den bygger reir i den vestlige og den mellomste del av Europa. En annen berømt sanger er gjøken. Dens musikalske bidrag består av en rekke lave, fine toner.
Nattergalens, gjøkens og andre fuglers vakre solosang har inspirert store musikere til å legge inn disse fuglenes sang i sine musikalske komposisjoner. I «Pastoralesymfonien» gjør Beethoven bruk av fuglesang for å beskrive en scene ved en bekk. Händel skrev en sprudlende orgelkonsert, hvori han etterlignet bestemte fuglers sang og kalte med rette musikkstykket for «Gjøken og Nattergalen». Händels berømte nattergalkor i hans oratorium «Salomo» er et eksempel på hvordan han på en betagende måte gjorde bruk av nattergalsang sammen med korsang. Ja, den sang som vårens vingede sangkor frambringer, har gledet og begeistret menneskene opp gjennom tidene.
Den vakre, melodiøse korsang som vårens vingede sangere frambringer, er virkelig en gave fra himmelen. Den uendelige variasjon og oppfinnsomhet den blir framført med, vitner om den store, himmelske Komponists, Jehova Guds, visdom. Smaken når det gjelder musikk, varierer, men når vi går ut en varm vårdag og hører fuglenes sang, kan det godt være at vi kommer til å tenke på salmistens ord: «Det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer seg.» «Lov Herren fra jorden.» Dette gjelder ikke bare «vingede fugler», men «alt som har ånde, love Herren! Halleluja!» — Sl. 147: 1; 148: 7, 10; 150: 6.
[Bilde på side 17]
RØDSTRUPE
[Bilde på side 17]
RØDSTJERT