Johannes
2 Den tredje dagen var det en bryllupsfest i Kana i Galilẹa, og Jesu mor var der. 2 Jesus og disiplene hans var også invitert.
3 Da det nesten var slutt på vinen, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 Men Jesus sa til henne: «Kvinne, hva har dette med meg og deg å gjøre?* Min time er ennå ikke kommet.» 5 Moren hans sa til dem som serverte: «Gjør det som han sier til dere.» 6 Nå sto det seks vannkrukker av stein der, i samsvar med jødenes renselsesregler.+ Hver av dem kunne romme to–tre væskemål.* 7 Jesus sa til dem: «Fyll krukkene med vann.» Da fylte de dem til randen. 8 Han sa til dem: «Øs noe opp og ta det med til festens leder.» Så gjorde de det. 9 Da smakte festens leder på vannet som nå var blitt forvandlet til vin. Han visste ikke hvor vinen kom fra, men de tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Festens leder ropte så på brudgommen 10 og sa til ham: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når folk er blitt beruset, setter de fram den som er av dårligere kvalitet. Men du har spart den gode vinen til nå.» 11 Jesus gjorde dette i Kana i Galilẹa som det første av sine mirakler.* Han gjorde sin herlighet kjent,+ og disiplene hans trodde på ham.
12 Etter dette dro han ned til Kapẹrnaum+ sammen med moren sin og brødrene+ og disiplene sine, men de ble der bare noen dager.
13 Nå nærmet det seg jødenes påske,+ og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 I templet så han dem som solgte kveg, sauer og duer,+ og pengevekslerne som satt på plassene sine. 15 Han laget seg da en pisk av tau og jaget dem alle ut av templet sammen med sauene og kveget, og han tømte ut pengevekslernes mynter og veltet bordene deres.+ 16 Og han sa til dem som solgte duer: «Få alt dette bort herfra! Slutt med å gjøre min Fars hus til en markedsplass!»*+ 17 Disiplene hans husket da at det står skrevet: «Brennende iver for ditt hus skal oppsluke* meg.»+
18 Dette fikk jødene til å si til ham: «Kan du vise oss et tegn+ på at du har rett til å gjøre dette?» 19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette templet, og på tre dager skal jeg reise det opp.»+ 20 Jødene sa da: «Det har tatt 46 år å bygge dette templet, og du vil reise det opp på tre dager?» 21 Men det templet han snakket om, var hans kropp.+ 22 Da han var blitt oppreist fra døden, husket disiplene hans at han pleide å si dette,+ og de trodde på det Skriften sa, og på det Jesus hadde sagt.
23 Mens han var i Jerusalem under påskehøytiden, var det mange som begynte å tro på hans navn da de så de miraklene* han gjorde. 24 Men Jesus ville ikke si noe fortrolig til dem, for han visste hvordan de alle var, 25 og ingen trengte å fortelle ham om noe menneske, for han visste selv hva som bodde i hvert menneske.+