Høysangen

8 Om du bare var som min bror,

en som min mor hadde ammet!

Da kunne jeg kysse deg hvis vi møttes ute,+

og ingen ville se ned på meg.

 2 Jeg skulle ta deg med,

jeg skulle føre deg inn i huset til min mor,+

hun som lærte meg opp.

Jeg skulle gi deg krydret vin å drikke

og nypresset saft av granatepler.

 3 Hans venstre hånd skulle være under mitt hode,

og hans høyre hånd skulle omfavne meg.+

 4 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,

at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.»+

 5 «Hvem er det som kommer opp fra ødemarken

og støtter seg til sin kjære?»

 6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,

som et segl på din arm.

For kjærligheten er like sterk som døden,+

og udelt hengivenhet er like urokkelig som graven.*

 7 Brusende vann kan ikke slokke kjærligheten,+

og elver kan ikke skylle den bort.+

Hvis en mann ville tilby all rikdommen i sitt hus for kjærligheten,

ville folk ha sett på tilbudet hans* med dyp forakt.»

 8 «Vi har en liten søster+

som ennå ikke har fått bryster.

Hva skal vi gjøre for vår søster

den dagen noen ber om å få henne til kone?»

 9 «Hvis hun er en mur,

bygger vi en murkrans av sølv på henne,

men hvis hun er en dør,

sperrer vi for henne med en planke av seder.»

10 «Jeg er en mur,

og mine bryster er som tårn.

Han kan se at jeg er

en kvinne som har funnet fred.

De tusen sølvstykkene* er dine, Salomo,

og de som passer frukten, skal få to hundre.»

13 «Du kvinne som bor i hagene,+

vennene er ivrige etter å høre din stemme.

14 «Skynd deg, min kjære,

og løp som en gaselle+

eller som en ung hjort

over fjellene som dufter av krydderplanter.»