Høysangen

7 «Dine føtter er vakre i sandalene dine,

du edle datter!

Dine runde hofter er som smykker,

et verk av en kunstners hånd.

Din mage er en hvetehaug,

omgitt av liljer.

 3 Dine bryster er som to kalver,

en gaselles tvillinger.+

Dine øyne+ er som dammene i Hesjbon+

ved Bat-Rabbim-porten.

Din nese er som Libanon-tårnet

som ser mot Damaskus.

 5 Ditt hode er majestetisk som Karmel,+

og håret*+ er som fiolett ull.+

 6 Så vakker du er, og så tiltalende du er,

elskede kvinne, du overgår de største gleder!

 7 Din skikkelse er som en palme,

og dine bryster er som daddelklaser.+

 8 Jeg sa: ‘Jeg skal klatre opp i palmen

og plukke frukten på grenene.’

Måtte dine bryster være som drueklaser,

din pust som velluktende epler

 9 og din munn* som den beste vin.»

«La min kjære få nyte vinen,

som flyter mykt over leppene til dem som sover.

10 Jeg tilhører min kjære,+

og det er meg han lengter etter.

11 Kom, min kjære,

la oss gå ut på marken

og overnatte blant hennabuskene.+

12 La oss stå tidlig opp og gå til vingårdene

for å se om vinranken har satt skudd,

om blomstene har sprunget ut,+

om granatepletrærne blomstrer.+

13 Alrunefruktene+ sender ut sin duft,

og ved dørene våre er det all slags utsøkt frukt.+

Både nyplukket og tørket* frukt

har jeg spart til deg, min kjære.