Hvordan betrakter du konfidensielle saker?
1 Som kristne har vi mange ting vi kan snakke med andre om — skriftsteder, opplevelser og stevner. Bibelen viser imidlertid også at vi må legge en viss selvkontroll for dagen med hensyn til hva vi snakker om. (Sl. 34: 14; Ordspr. 10: 19) Vi vil for eksempel ikke fare med bakvaskelse eller ubetenksomt fortelle videre alt det vi hører. — Ordspr. 20: 19.
2 Vi er frimodige og ikke mistenkelig hemmelighetsfulle. Men enkelte saker er av konfidensiell art, og dem bør vi ikke drøfte med alle og enhver uten at vi har fått tillatelse til det. Dette er kanskje ikke så lett. Vi har kanskje veldig lyst til å fortelle en god venn om en konfidensiell sak som vi har fått kjennskap til. Det krever også selvdisiplin å la være å prøve å overtale andre til å snakke om ting som egentlig er konfidensielle. — Dom. 16: 15—17.
3 På hvilke områder får dette sin anvendelse? I familien: I familiekretsen får du kanskje kjennskap til et av de andre familiemedlemmenes svakheter eller til private planer vedkommende har lagt. Ektemannen, hustruen og barna bør imidlertid ikke snakke med andre om alt som skjer eller blir planlagt i familien. (81. 50: 20) Kjærligheten innen familiekretsen kommer blant annet til uttrykk ved at en kan stole på de andre i familien. Dette er noe foreldrene kan hjelpe barna til å bli klar over. På arbeidsplassen: Hvis du forteller andre om spesielle detaljer ved din arbeidsgivers framgangsmåte, eller om planer han har lagt, kan du være skyld i at han lider økonomisk tap. I menigheten: De eldste må holde de problemer de får kjennskap til, for seg selv, for hvis en av de eldste går omkring og snakker om et åndelig problem eller et familieproblem som noen har betrodd ham, vil kanskje andre nøle med å søke hjelp hos noen av de eldste. (Jak. 5: 13—16) Selv om hustruen eller et av barna stiller spørsmål av nysgjerrighet, må en eldste ikke røpe konfidensielle menighetsanliggender. På den måten blir familiens medlemmer heller ikke pålagt den byrde å holde slike anliggender for seg selv. (Vakttårnet, 1. mai 1972, s. 213—215)
4 Når vi har et slikt syn på konfidensielle saker, kan vi konsentrere oss om å snakke om ting som er gagnlige og oppbyggende. — Ordspr. 25: 9; 16: 13.