’En tilsynsmann skal styre sitt eget hus vel’
1 Med hensyn til de krav som stilles til en tilsynsmann, sier Bibelen at han blant annet må være «en som styrer sitt eget hus vel». Det er et rimelig krav, for hvis han «ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet»? (1 Tim. 3: 4, 5) Alle kristne fedre, enten de er tilsynsmenn eller ikke, bør naturligvis bestrebe seg på å styre sitt eget hus vel. Hva innebærer det?
2 I forholdet til hustruen vil det naturligvis si at han må være en vennlig og kjærlig ektemann. (Ef. 5: 25, 28, 33) Når en hustru blir behandlet på en kjærlig måte, vil hun sannsynligvis — selv om hun ikke er troende — samarbeide med mannen og gjengjelde hans kjærlighet. Men i noen hjem motarbeider hustruen mannen, eller hun følger en umoralsk handlemåte. (Matt. 10: 36) Betyr det at mannen ikke styrer sitt eget hus vel? Hvis han oppriktig gjør sitt beste for å anvende Guds veiledning til ektemenn, må ikke han nødvendigvis lastes for at hustruen velger å følge en dårlig handlemåte. (Jer. 3: 20; Esek. 16: 8, 20) For at en mann skal kunne sies å styre sitt eget hus vel, må det imidlertid være tydelig for alle og enhver at han gjør sitt beste for å følge Guds veiledning.
3 En far som styrer sitt eget hus vel, vil naturligvis gjøre sitt ytterste for å veilede sine barn og dra omsorg for dem. Det krever mye tid og stor oppmerksomhet å gi barna den rette opplæring. De må lære å elske og frykte Jehova og å oppføre seg riktig. (Sl. 78: 5—7; 34: 11; Ef. 6: 4) Han kan ikke forsømme barna fordi han er mer interessert i å arbeide sammen med eller hjelpe andre. Han må ikke være av den oppfatning at hans barn automatisk vil «klare seg».
4 Men sett at en sønn eller en datter handler galt eller velger å gå sine egne veier, trass i de bestrebelser faren har gjort seg. Det betyr ikke nødvendigvis at faren kan lastes. Noen av Jehovas åndesønner gjorde opprør, og det samme gjorde hans to første barn på jorden. Og vi vet med sikkerhet at Jehova ikke på noen måte var forsømmelig. Hvis et medlem av en tilsynsmanns familie følger en urett handlemåte, er derfor spørsmålet: I hvilken grad er faren ansvarlig? Da foreldrene lærte sannheten å kjenne, var barna kanskje allerede i tenårene og ble aldri troende. Har faren gjort alt som en innen rimelighetens grenser kan vente av et kristent familieoverhode? Hvis han har det, er det ikke sikkert at han ikke er kvalifisert til å være tilsynsmann fordi om ett eller flere av familiens medlemmer handler galt.
5 Jehova blir i sannhet æret når kristne familieoverhoder styrer sitt eget hus vel og «har troende barn som ikke har ondt ord på seg for ryggesløshet eller er gjenstridige»! (Tit. 1: 6) Slike sønner og døtre er en velsignelse fra Jehova og bidrar til at han blir lovprist og æret. — Sl. 127: 3—5.