«Davids hus» — virkelig eller oppdiktet?

DAVID — gjetergutten som ble musiker, poet, stridsmann, profet og konge — er en meget fremtredende person i Bibelen. Navnet hans er nevnt 1138 ganger; uttrykket «Davids hus» — som ofte sikter til Davids dynasti — er brukt 27 ganger. (1. Samuelsbok 20: 16) Er beretningen om kong David og hans dynasti rett og slett oppdiktet? Hva viser arkeologiske funn? Under arkeologiske utgravninger ved Tel Dan i det nordlige Galilea ble det for ikke så lenge siden gjort et bemerkelsesverdig funn som ifølge meldinger bekrefter at David og hans dynasti virkelig har eksistert.

Sommeren 1993, da en gruppe arkeologer under ledelse av professor Avraham Biran gravde ut et område utenfor den ytre porten til det gamle Dan, avdekket de et brolagt torg. En svart basaltstein som stakk opp av bakken, lot seg lett fjerne. Da steinen ble snudd mot ettermiddagssolen, ble bokstavene tydelige. «Å gud, her har vi en innskrift!» utbrøt professor Biran.

Professor Biran og hans kollega, professor Joseph Naveh fra det hebraiske universitet i Jerusalem, skrev straks en vitenskapelig rapport om innskriften. Basert på denne rapporten brakte bladet Biblical Archaeology Review for mars/april 1994 en artikkel hvor det stod: «Det er ikke ofte at et arkeologisk funn blir førstesidestoff i The New York Times (for ikke å snakke om bladet Time). Men dette hendte i fjor sommer i forbindelse med et funn som ble gjort i Tel Dan, en vakker ås i det nordlige Galilea, ved foten av Hermon-fjellet ved et av Jordan-elvens øvre løp.

Der fant Avraham Biran og hans team av arkeologer en bemerkelsesverdig innskrift fra det niende århundre før vår tidsregning som nevner både ’Davids hus’ og ’Israels konge’. Dette er første gang navnet David er blitt funnet andre steder enn i Bibelen i tekst fra oldtiden. At innskriften ikke bare nevner en ’David’, men også Davids hus, dynastiet til den store israelittiske kongen, er enda mer bemerkelsesverdig.

’Israels konge’ er et hyppig forekommende uttrykk i Bibelen, særlig i Kongebøkene. Dette kan imidlertid være det eldste ikke-bibelske tekstmateriale med semittisk skrift som omtaler Israel. Framfor alt viser denne innskriften at i motsetning til det som enkelte lærde bibelkritikere hevder, var både Israel og Juda viktige riker på den tiden.»

Dateringen er basert på bokstavenes form, på analyse av steintøy som er funnet i nærheten av steinfragmentet, og på innskriftens innhold. Alle de tre metodene peker på samme tidsperiode, det niende århundre før vår tidsregning, omkring hundre år etter kong David. Forskerne mener at innskriften var en del av et seiersmonument som ble reist i Dan av en arameisk fiende av både «Israels konge» og av «[kongen av] Davids hus». Arameerne, som tilbad en populær uværsgud, Hadad, bodde øst for Israel.

Sommeren 1994 ble det funnet ytterligere to fragmenter av denne minnesteinen. Professor Biran forteller: «På disse to fragmentene finner vi navnet på den arameiske guden Hadad og også omtale av et slag mellom israelittene og arameerne.»

Det største fragmentet, som ble oppdaget i 1993, inneholdt 13 delvis synlige tekstlinjer som var skrevet med gammelhebraisk skrift. På den tiden da innskriften ble laget, brukte man en prikk som ordskiller mellom ordene i en tekst. «Davids hus» er imidlertid skrevet i ett ord, «bytdwd» (translitterert til latinske bokstaver), i stedet for «byt» (hus), en prikk og deretter «dwd» (David). Naturlig nok har det oppstått spørsmål angående tydningen av «bytdwd».

Språkeksperten professor Anson Rainey forklarer: «Joseph Naveh og Avraham Biran redegjorde ikke i detalj for innskriften, kanskje fordi de forutsatte at leserne visste at det ofte mangler en ordskiller mellom to komponenter i en slik konstruksjon, særlig hvis ordkombinasjonen utgjør et velkjent egennavn. I midten av det niende århundre før vår tidsregning var ’Davids hus’ utvilsomt et velkjent politisk og geografisk egennavn.»

Enda et arkeologisk vitnesbyrd

Etter dette funnet fortalte en ekspert på Mesja-steinen (også kalt Moabittsteinen), professor André Lemaire, at også denne steinen nevner «Davids hus».a Mesja-steinen, som ble funnet i 1868, har mye til felles med Tel Dan-steinen. De skriver seg begge fra det niende århundre før vår tidsregning, og de er av samme materiale, har omtrent samme størrelse og er skrevet med omtrent identisk semittisk skrift.

Professor Lemaire skrev følgende om en ny rekonstruksjon av en ødelagt tekstlinje på Mesja-steinen: «Nesten to år før funnet av Tel Dan-fragmentet kom jeg fram til at Mesja-steinen nevner ’Davids hus’. . . . Årsaken til at man ikke har vært oppmerksom på denne omtalen av ’Davids hus’ før, kan være at Mesja-steinen aldri har fått en ordentlig editio princeps [publisert førsteutgave]. Den holder jeg på med å utarbeide, 125 år etter at Mesja-steinen ble funnet.»

Slike opplysninger fra arkeologisk hold er av interesse, ettersom en engel, Jesus selv, hans disipler og folk i sin alminnelighet gav uttrykk for at David er en historisk person. (Matteus 1: 1; 12: 3; 21: 9; Lukas 1: 32; Apostlenes gjerninger 2: 29) Arkeologiske funn bekrefter tydeligvis at han og hans dynasti, «Davids hus», virkelig har eksistert.

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Tel Dan-fragmentet,* som ble funnet i 1993 i den bibelske byen Dan i det nordlige Galilea

*Illustrasjonen er basert på et fotografi i Israel Exploration Journal.