Gamaliel — han underviste Saulus fra Tarsus

FOLKEMENGDEN stod musestille. Bare for noen øyeblikk siden hadde de nesten tatt livet av apostelen Paulus, som også var kjent som Saulus fra Tarsus. Han var blitt reddet av romerske soldater, og nå så han ut over folkemengden fra en trapp like ved templet i Jerusalem.

Paulus hadde gitt tegn med hånden til folket for at det skulle bli stille. Så begynte han å tale på hebraisk: «Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere. . . . Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter forfedrenes Lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, slik som dere alle er i dag.» — Apostlenes gjerninger 22: 1—3.

Paulus, som her var i livsfare, innledet altså sin forsvarstale med å si at han var blitt undervist av Gamaliel. Hvorfor? Hvem var Gamaliel, og hva innebar det å bli undervist av ham? Hadde denne opplæringen noen innvirkning på Saulus etter at han ble den kristne apostelen Paulus?

Hvem var Gamaliel?

Gamaliel var en kjent fariseer. Han var sønnesønn av Hillel den eldre, som hadde grunnlagt en av de to store skoler innen den fariseiske jødedom.a Hillel ble regnet for å være mer tolerant enn sin rival, Sjammai. Etter at templet i Jerusalem var blitt ødelagt i år 70, ble Bet Hillel (Hillels hus) foretrukket framfor Bet Sjammai (Sjammais hus). Hillels hus kom til å stå for den offisielle versjon av jødedommen, ettersom alle andre sekter forsvant etter at templet ble ødelagt. Bet Hillels avgjørelser er ofte grunnlaget for den jødiske lov i Misjna, som ble grunnvollen for Talmud, og Gamaliels innflytelse var tydeligvis en viktig faktor som bidrog til Bet Hillels dominans.

Gamaliel var så høyt ansett at han var den første som ble kalt rabban, en høyere ærestittel enn rabbi. Ja, Gamaliel ble så høyt respektert at Misjna sier om ham: «Da rabban Gamaliel den eldre døde, opphørte Toras herlighet, og renhet og hellighet [bokstavelig: «atskillelse»] gikk til grunne.» — Sotah 9: 15.

Opplært av Gamaliel — hvordan?

Hva mente apostelen Paulus da han sa til folkemengden i Jerusalem at han var ’oppdratt ved Gamaliels føtter’? Hva innebar det å være en disippel av en lærer som Gamaliel?

Dov Zlotnick, som er professor ved Jewish Theological Seminary of America, skriver om en slik opplæring: «Den muntlige lovs nøyaktighet, og dermed dens pålitelighet, avhenger nesten helt og holdent av forholdet mellom mester og disippel: den omhu mesteren la for dagen når han underviste i loven, og disippelens konsentrasjon når han lærte den. . . . Disiplene ble derfor oppfordret til å sitte ved de lærdes føtter . . . og ’suge til seg deres ord med tørst’.» — Avot 1: 4, Misjna.

I sin bok A History of the Jewish People in the Time of Jesus Christ kaster Emil Schürer lys over de metodene rabbinske lærere i det første århundre benyttet. Han skriver: «De mest kjente rabbinerne samlet ofte store mengder lærelystne ungdommer omkring seg for å gjøre dem grundig kjent med den svært innviklede og omfattende ’muntlige lov’. . . . Opplæringen bestod av en utrettelig, vedvarende oppøving av hukommelsen. . . . Læreren la fram en rekke juridiske spørsmål som elevene skulle ta stilling til; så lot han elevene besvare dem, eller han besvarte dem selv. Elevene fikk også lov til å stille spørsmål til læreren.»

Fra rabbinernes synspunkt var det mye mer som stod på spill for elevene enn det å bestå en eksamen. De som studerte under slike lærere, fikk denne advarselen: «Den som glemmer en eneste ting av det han har lært — Skriften regner det som om han har gjort seg skyldig i en dødssynd.» (Avot 3: 8) En elev som var som «en pusset brønn, som ikke mister en dråpe vann», ble lovprist i høye toner. (Avot 2: 8) Det var den slags opplæring Paulus, som da var kjent ved sitt hebraiske navn, Saulus fra Tarsus, fikk av Gamaliel.

Ånden i Gamaliels lære

I samsvar med fariseernes lære fremmet Gamaliel troen på den muntlige lov. Han la dermed større vekt på rabbinernes tradisjoner enn på Skriften, som er inspirert av Gud. (Matteus 15: 3—9) Ifølge Misjna skal Gamaliel ha sagt: «Skaff deg en lærer [en rabbiner] og fri deg for tvil, for du må ikke gi overflødig tiende på grunn av gjettverk.» (Avot 1: 16) Dette betydde at når De hebraiske skrifter ikke uttrykkelig sa hva en skulle gjøre, skulle en person ikke bruke sin egen fornuft eller følge sin samvittighet når han skulle treffe en avgjørelse. Han skulle i stedet finne en lærd rabbiner som kunne treffe avgjørelsen for ham. Bare på denne måten kunne han ifølge Gamaliel unngå å synde. — Jevnfør Romerne 14: 1—12.

Gamaliel var imidlertid stort sett kjent for at hans avgjørelser på det religiøse og rettslige område var preget av en mer tolerant, liberal holdning. Han viste for eksempel omtanke for kvinner da han sa at han ville «tillate en hustru å gifte seg på nytt på grunnlag av vitnesbyrdet fra et eneste vitne [til hennes manns død]». (Jevamot 16: 7, Misjna) Og for å beskytte en skilt kvinne innførte Gamaliel en rekke restriksjoner med hensyn til utstedelsen av skilsmissebrev.

Denne holdningen kommer også til uttrykk i forbindelse med Gamaliels handlemåte overfor Jesu Kristi første disipler. Apostlenes gjerninger forteller at da noen andre jødiske ledere ville drepe Jesu apostler, som de hadde arrestert fordi de forkynte, var det en mann som «reiste seg i Sanhedrinet, en fariseer som het Gamaliel, en lærer i Lov som var høyt ansett av hele folket, og han gav befaling om å føre mennene ut en kort stund. Og han sa til dem: ’Israelittiske menn, ta dere i akt for hva dere har i sinne å gjøre med disse mennene. . . . Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være . . . ellers kan dere kanskje bli funnet å være slike som i virkeligheten strider mot Gud’». Gamaliels råd ble fulgt, og apostlene ble løslatt. — Apostlenes gjerninger 5: 34—40.

Hva betydde denne opplæringen for Paulus?

Paulus var blitt opplært av en av de fremste rabbinske lærerne i det første århundre. Det at apostelen henviste til Gamaliel, fikk utvilsomt folkemengden i Jerusalem til å lytte særlig oppmerksomt til hans tale. Men han talte til dem om en lærer som var Gamaliel langt overlegen, nemlig Jesus, Messias. Det var som en disippel av Jesus, ikke av Gamaliel, at Paulus nå talte til folkemengden. — Apostlenes gjerninger 22: 4—21.

Hadde den opplæringen Paulus hadde fått hos Gamaliel, noen innvirkning på den undervisning han selv gav som en kristen? Den strenge undervisningen han hadde fått vedrørende Skriften og den jødiske lov, var antagelig noe Paulus hadde nytte av som en kristen lærer. Men når vi i Bibelen leser Paulus’ brev, som er inspirert av Gud, ser vi at han forkastet det som var kjernen i Gamaliels fariseiske tro. Paulus ledet ikke sine jødiske landsmenn og andre til jødedommens rabbinere eller til menneskelagde tradisjoner, men til Jesus Kristus. — Romerne 10: 1—4.

Hvis Paulus hadde fortsatt å være en disippel av Gamaliel, ville han ha oppnådd stor prestisje. Andre fra Gamaliels krets bidrog til å forme jødedommens framtid. Gamaliels sønn Simeon, som kanskje var en medelev av Paulus, spilte for eksempel en viktig rolle i det jødiske opprøret mot Roma. Etter at templet var blitt ødelagt, gjenreiste Gamaliels sønnesønn Gamaliel II Sanhedrinets autoritet og flyttet det til Yavne, eller Jamnia. Gamaliel IIs sønnesønn Jehuda ha-Nasi var den som samlet Misjna, som har vært en hjørnestein for jødisk tenkning helt fram til vår tid.

Som en av Gamaliels elever kunne Saulus fra Tarsus ha blitt en meget fremtredende mann innen jødedommen. Men Paulus skrev om en slik karriere: «De ting som var vinning for meg, de har jeg betraktet som tap på grunn av Kristus. Ja, for den saks skyld betrakter jeg virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har. På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» — Filipperne 3: 7, 8.

I og med at Paulus la sin karriere som fariseer bak seg og ble en etterfølger av Jesus Kristus, fulgte han i virkeligheten sin tidligere lærers råd om å vokte seg for å ’bli funnet å være en som strider mot Gud’. Da Paulus holdt opp med å forfølge Jesu disipler, sluttet han å stride mot Gud. Ved at han ble en etterfølger av Kristus, ble han i stedet en av «Guds medarbeidere». — 1. Korinter 3: 9.

Det sanne kristne budskap blir fremdeles forkynt av nidkjære vitner for Jehova. I likhet med Paulus har mange av disse foretatt drastiske forandringer i sitt liv. Noen har gitt avkall på en lovende karriere for å kunne ha en større andel i forkynnelsen av Riket, en gjerning som virkelig er «av Gud». (Apostlenes gjerninger 5: 39) De er lykkelige over at de har fulgt Paulus’ eksempel og ikke hans tidligere lærers, Gamaliels, eksempel.

[Fotnote]

[Bilde på side 28]

Saulus fra Tarsus ble kjent som apostelen Paulus og forkynte det gode budskap for folk av alle nasjonene