Fortsett å være sunne i troen

Viktige punkter fra Titus

DE KRISTNE menighetene på middelhavsøya Kreta trengte åndelig tilsyn. Hvem kunne hjelpe dem? Jo, apostelen Paulus’ medarbeider Titus. Han var modig, kvalifisert til å undervise, nidkjær for gode gjerninger og sunn i troen.

Paulus besøkte Kreta i tiden mellom den første og den andre gangen han var fange i Roma. Han lot Titus være igjen på øya for å rette på visse ting og utnevne eldste i menighetene. Titus ville også måtte irettesette falske lærere og være et godt eksempel. Alt dette kommer fram i Paulus’ brev til Titus, som trolig ble sendt fra Makedonia mellom år 61 og 64. Når tilsynsmenn og deres medtroende i våre dager anvender apostelens veiledning, vil det hjelpe dem til å være modige, nidkjære og åndelig sunne.

Hva kreves av tilsynsmenn?

Titus måtte utnevne tilsynsmenn og ta seg av enkelte alvorlige problemer. (1: 1—16) Hvis en mann skulle kunne utnevnes til tilsynsmann, måtte han være fri for anklage, være eksemplarisk både selv og i sitt familieliv, være gjestfri og likevektig, og han måtte vise selvkontroll. Han måtte undervise i samsvar med det som er sant, og formane og irettesette dem som sa imot. Det var nødvendig å vise mot, ettersom de som ikke ville underordne seg i menighetene, måtte bringes til taushet. Dette gjaldt særlig dem som holdt seg til omskjærelsen, for de hadde undergravd hele husstander. Kraftig irettesettelse måtte til hvis menighetene skulle bevare sin åndelige sunnhet. Også i dag må kristne tilsynsmenn ha mot, slik at de kan irettesette og formane med det for øye å bygge opp menigheten.

Anvend den sunne lære

Titus måtte overbringe åndelig sunn lære. (2: 1—15) De eldre mennene skulle være eksemplariske når det gjaldt måtehold, alvor, det å være «sunne i sinnet» (NW), tro, kjærlighet og utholdenhet. De eldre kvinnene skulle være «ærbødige i sin oppførsel» (NW). Som «lærere i det gode» kunne de hjelpe yngre kvinner til å ha det rette syn på sine plikter som hustruer og mødre. De yngre mennene skulle være sunne i sinnet, og slavene skulle være lydige mot sine herrer på en måte som ville være en pryd for Guds lære. Alle kristne måtte si fra seg ugudeligheten og leve i samsvar med et sunt sinn i denne tingenes ordning mens de ventet på den herlige tilkjennegivelse av Gud og Jesus Kristus, som «gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger». La oss anvende denne fine veiledningen, slik at vi også kan ’være en pryd for Guds lære’.

Paulus’ avsluttende veiledning oppmuntrer til åndelig sunnhet. (3: 1—15) Det er nødvendig å underordne seg under myndighetene på rette måte og å framelske rimelighet. De kristne har håp om evig liv, og Paulus’ ord måtte understrekes overfor dem, så de kunne bli ivrige etter å gjøre gode gjerninger. De måtte unngå tåpelige stridsspørsmål og krangel om spørsmål i loven, og en som ville danne en sekt, skulle avvises etter at han var blitt formant to ganger. Når de eldste anvender denne veiledningen i dag, vil både de og deres medtroende kunne fortsette å være sunne i troen.

[Ramme/bilde på side 22]

Ikke ligge under for drikk: Selv om kvinner ikke kan undervise menn i menigheten, kan eldre søstre gi yngre kvinner opplæring privat. Men skal eldre kvinner kunne gjøre dette på en virkningsfull måte, må de følge Paulus’ ord: «Likeså skal de eldre kvinnene oppføre seg som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder eller ligge under for drikk, men være lærere i det gode.» (Titus 2: 1—5; 1. Timoteus 2: 11—14) Både tilsynsmenn, menighetstjenere og eldre kvinner bør være oppmerksom på hva drikking kan føre til, og passe på ikke å ligge under for drikk. (1. Timoteus 3: 2, 3, 8, 11) Alle kristne må sky drukkenskap, og de må avstå fra å drikke alkohol når de tar del i den «hellige tjeneste» som består i å forkynne det gode budskap. — Romerne 15: 16; Ordspråkene 23: 20, 21.