Et nytt hjem for misjonærskolen Gilead

DEN 1. februar 1943 holdt Nathan H. Knorr, Selskapet Vakttårnets daværende president, den innledende talen for den første klassen ved en ny skole. Han forklarte de 100 elevene i den klassen at «hensikten med denne [skolen] er ikke å utdanne dere til ordinerte Ordets tjenere. Dere er allerede Ordets tjenere og har vært aktive i tjenesten i flere år. . . . Hensikten med kurset er utelukkende å dyktiggjøre dere med tanke på den tjenesten dere skal utføre». Den dag i dag gir Vakttårnets bibelskole Gilead opplæring med tanke på å utdanne misjonærer til å tjene i fremmede land.

I 1943 lå Gilead-skolen ved Finger Lakes i staten New York. Der lå den i 17 år. I 1961 ble den så flyttet til Brooklyn. Hvorfor? Skolens pensum har alltid vært tilpasset organisasjonens behov. Behovet for å opprette og bedre organisere avdelingskontorer rundt om i verden krevde at elevene fikk en mer omfattende opplæring av medlemmer av staben ved Jehovas vitners hovedkontor, som ligger i Brooklyn. I flere år ble det derfor lagt vekt på å undervise personer som arbeidet ved avdelingskontorer. Etter dette ble utdannelsen av misjonærer igjen stilt i fokus.

De neste 27 årene, fra 1961 til 1988, hadde elevene ved Gilead-skolen det privilegium å bo og få undervisning blant arbeiderne ved hovedkontoret i Brooklyn. Der hadde de nytte av å ha nær kontakt med medlemmer av Jehovas vitners styrende råd og andre erfarne tjenere. Er det noen bedre måte å lære hvordan arbeidet ved Selskapet Vakttårnets kontorer foregår på? Elevene hadde ikke bare nytte av den opplæringen de fikk i klasserommet, men også av å se brødrene og søstrene ved hovedkontoret i arbeid hver dag.

Hvilken virkning har Gilead-skolen hatt på det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet? Av de 93 koordinatorene i utvalgene ved avdelingskontorene verden over har 74 gjennomgått Gilead-skolen. Dette vitner om hvilken god undervisning disse mennene har fått for å kunne ta hånd om det store ansvar å være hyrder for Guds folk i vår tid. Utallige reisende tilsynsmenn som tjener for å dekke behov i organisasjonen, har også gjennomgått Gilead. Ja, undervisningen ved Gilead-skolen har holdt tritt med organisasjonens behov.

Gilead-skolen flytter ut av Brooklyn

Det ble imidlertid igjen bestemt at skolen skulle flyttes. Høsten 1988 ble det derfor kjørt fire store lass med møbler og kontorutstyr til skolens tredje hjem — Watchtower Farms, som ligger i Wallkill i staten New York. På bare to måneder laget vedlikeholdsavdelingen ved farmen i stand fine klasserom, et bibliotek og kontorer til skolen. Noen arbeidet dag og natt for å gjøre alt i stand før den neste klassen skulle begynne.

Den 17. oktober 1988 begynte den 86. klassen ved Gilead. Uten noe ekstra opphold fortsatte skolen å arbeide mot sitt mål, å ’utdanne menn og kvinner for å dyktiggjøre dem i tjenesten’. I de vakre, nye omgivelsene ved Watchtower Farms fikk skolen igjen noe av det opprinnelige preg den hadde ved Finger Lakes.

Avslutningshøytideligheten for den 86. klassen

Den 5. mars 1989 var alle arbeiderne ved Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn og Watchtower Farms samlet i stevnehallen i Jersey City for å være med på avslutningen for den 86. klassen. Daniel Sydlik, et medlem at det styrende råd, innledet programmet med bønn. Karl Klein, også i det styrende råd, var ordstyrer. I sin innledning viste han hvilken kontrast det er mellom de misjonærene kristenheten sender til fremmede land, og de misjonærene Jehovas vitner sender ut. Misjonærer som har gjennomgått Gilead, har virkelig oppnådd gode resultater når de har undervist i Guds Ords sannhet. Tenk for eksempel på Japan, hvor det nå er over 131 000 Jehovas vitner som tar del i felttjenesten!

Donald Krebs talte over temaet «La gode gjerninger være deres kjennemerke» og beskrev den sentrale rolle misjonærer fra Gilead-skolen har spilt når det gjelder den økning Jehovas organisasjon har hatt verden over. «De gode gjerninger dere gjør i fremmede land som lærere i Guds Ord, vil være deres . . . særlige kjennetegn. Vi oppfordrer dere til å arbeide hardt. Jehova vil rikelig velsigne de anstrengelser dere gjør dere.»

George Gangas, et medlem av det styrende råd, holdt en livfull tale med temaet «Bibelen er den beste boken under solen». Han sa til elevene: «Glem ikke å studere Bibelen. Bibelen er full av åndelige juveler . . . som stråler og funkler. En som setter pris på dem, ønsker å se på dem om og om igjen og gleder seg over deres strålende egenskaper.»

Richard Eldreds tema var «Dere kan komme til å bety mye». Etter hvert som de nye misjonærene får kontakt med andre, kan de få en positiv innvirkning på deres liv. Slike menn og kvinner i gammel tid som David, Nehemja, Debora og Abigail hadde en positiv innflytelse på andre. De viste at de virkelig brydde seg om dem, at de hadde tro og mot og en mild, åndelig holdning.

«Tenk på deres velsignelser,» sa Lyman Swingle, et medlem av det styrende råd, til klassen. Han minnet elevene om noen av de velsignelsene de hadde fått del i, for eksempel at de hadde kunnet bruke fem måneder til inngående bibelstudium. Deretter oppmuntret han dem ved å si: «Etter hvert som enden nærmer seg, erfarer dere kanskje at tempoet øker, og at veien blir tyngre og brattere. Men pass på at dere aldri går trett, at dere aldri gir opp, at dere aldri trekker dere.»

En av lærerne, Jack Redford, utdypet temaet «La ikke deres styrke bli en svakhet». På grunnlag av Salomos råd «vær ikke altfor rettferdig» advarte han mot å stole for mye på personlige egenskaper istedenfor å stole på Jehova. (Forkynneren 7: 16, 17) «Gode egenskaper som blir overdrevet, kan bli en snare.» En person hvis styrke er lov og orden, kan for eksempel gå til en slik ytterlighet at han blir for firkantet. Redford gav derfor klassen dette rådet: «Vi bør alle være klar over våre svake sider, men vi bør også være klar over våre sterke sider. Vær rettferdig, men ikke selvrettferdig. Stol på Jehova. La Jehova være din styrke.»

Ulysses Glass, lærer og skolens sekretær, forklarte Jesu ord: «Ta mitt åk på dere.» (Matteus 11: 29, 30) Her oppfordret Jesus disiplene til å ’komme under hans åk’ med ham. Han ville ikke bebyrde dem. Han var mest opptatt av andres behov. Han viste ydmykhet. Han refset ikke disiplene. Jesus sa: «Lær av meg.» En misjonær må ha Kristi sinn. Taleren roste elevene for deres villighet til å gi og oppmuntret dem til å fortsette å legge denne ånd for dagen i de fremmede landene de skulle til.

Ved slutten av formiddagens program holdt Carey Barber i det styrende råd en livfull tale over temaet «Høsten er avslutningen på tingenes ordning». Han viste til vår tids oppfyllelse av Jesu profetiske lignelse om hveten og ugresset. (Matteus, kapittel 13) Først blir Kristi salvede samlet inn. Deretter, særlig siden 1935, er de «andre sauer» blitt ’høstet inn’. Gilead-skolen har utført et enestående arbeid når det gjelder å hjelpe til med innhøstingen av Kristi disipler.

Etter at elevene hadde fått sine vitnesbyrd, leste en av dem opp et brev hvor de gav uttrykk for hva de syntes om den opplæring og oppmerksomhet de hadde fått av lærerne og Betel-familien. I brevet stod det blant annet: «Den interesse dere har vist oss ikke bare som en Gilead-klasse, men også som enkeltpersoner, har gjort dypt inntrykk på oss og er en handlemåte det er verd å etterligne. Det er med blandede følelser vi skiller lag — vi synes det er trist å forlate dere, for vi kommer til å savne dere, men vi er glad for vår nye tildeling og er spent på å komme dit.»

Under ettermiddagens program deltok elevene i et Vakttårn-studium som ble ledet av Ralph Walls. Deretter demonstrerte de noen av høydepunktene fra de opplevelsene de hadde hatt i felttjenesten mens de hadde bodd på Watchtower Farms. Det styrende råds undervisningsutvalg fremførte et program som inneholdt sketsjer, og som het «Respekt for myndighet fremmer enheten», og et lysbildeprogram som viste hvilke gleder misjonærer i mange land har hatt i årenes løp. Programmet ble avsluttet med en inderlig bønn som ble bedt av Frederick Franz, den 95 år gamle rektoren ved Vakttårnets bibelskole Gilead.

Ved sin begeistring for programmet viste de som var til stede, at de støttet de nye misjonærene og satte pris på programmet. Det er ikke tvil om at de 24 misjonærene i Gilead-skolens 86. klasse er besluttet på å la Jehova være sin styrke når de reiser til de landene de har fått i oppdrag å tjene i.

[Ramme på side 21]

ELEVENE I KLASSEN

Antall ektepar: 12

Antall elever: 24

Antall land elevene kommer fra: 6

Antall land de ble sendt til: 12

Gjennomsnittsalder: 32,3

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 14,1

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 9,1

[Bilde på side 23]

Den 86. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) R. Parrott; E. Imig; G. Benig; E. Bengtsson; W. Baart; K. Ihander. 2) J. Lewis; L. Hilario; A. Lindmark; C. Antoncich; C. Agurs. 3) R. Bengtsson; J. Parrott; J. Benig; J. Imig; A. Baart; S. Rissell. 4) M. Rissell; L. Lewis; M. Antoncich; R. Hilario; H. Agurs; L. Lindmark; J. Ihander.