Jesu liv og tjeneste

Jesus oppfyller Jesajas profeti

NÅR Jesus får vite at fariseerne og herodianerne legger planer om å drepe ham, drar han og disiplene ned til Gennesaretsjøen. Store folkemengder fra hele Palestina og enda lenger bortefra strømmer til ham. Han helbreder mange, og derfor trenger alle som har plager, seg fram for å få røre ved ham.

På grunn av de store menneskemengdene ber Jesus disiplene om å holde en båt klar for ham. Den kan han bruke for å komme unna folkemengden når den trenger hardt innpå ham. Han kan undervise dem fra båten eller dra til et annet sted langs bredden av sjøen og hjelpe folk der.

Disippelen Matteus sier at det Jesus gjør, oppfyller «det som er talt ved profeten Jesaja». Så siterer Matteus den profetien som Jesus oppfyller. Den lyder slik:

«Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som jeg elsker og har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er. Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene. Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.»

Det er naturligvis Jesus som er den elskede tjener som Gud har behag i. Og Jesus kunngjør hva som virkelig er rett; det er nemlig blitt skjult på grunn av falske religiøse tradisjoner. Fariseerne anvender Guds lov så forkjært at de ikke engang vil hjelpe en syk på sabbaten. Når Jesus kunngjør hva som er rett i Guds øyne, befrir han dermed folk for urette tradisjoner, som har vært en byrde for dem. Det gjør at de religiøse lederne forsøker å drepe ham.

Hva betyr det at ’han ikke skal trette og ikke rope, og at ingen skal høre hans røst i gatene’? Jo, når Jesus helbreder folk, ’byr han dem strengt at de ikke må gjøre ham kjent’. Han vil ikke at det han gjør, skal bli utbasunert på gatene, eller at livlige beretninger om det skal gå fra mann til mann og bli forvrengt.

Jesus overbringer også sitt trøstende budskap til mennesker som billedlig talt er som et knekket siv, som er underkuet og tråkket på. De er som en rykende veke som nesten er blitt slokt; de har nesten mistet livsgnisten. Jesus knuser ikke det knekkede sivet og slokker ikke den rykende veken. Nei, med mildhet, kjærlighet og dyktighet oppløfter han de ydmyke. Ja, Jesus er virkelig den som folkeslagene kan sette sitt håp til. Matteus 12: 15—21; Markus 3: 7—12; Jesaja 42: 1—4.

◆ Hvordan kunngjør Jesus det som er rett, og hvordan kan det sies at han ikke tretter og ikke roper i gatene?

◆ Hvem er som et knekket siv og en rykende veke, og hvordan tar Jesus seg av dem?