Guadeloupe — «øya med det vakre vannet»

GUADELOUPE, som ligger omkring 480 kilometer sørøst for Puerto Rico, er en øygruppe midt i øyrekken De små Antiller. På kartet ser den største øya ut omtrent som en sommerfugl med utslåtte vinger. Den vestlige delen er Basse-Terre, som er fjellrik, med den slumrende vulkanen Soufrière, og den østlige delen er Grande-Terre, som er lavtliggende. Øya er delt av den smale kanalen Salée. Fem andre mindre øyer og noen småøyer utgjør til sammen dette franske oversjøiske departementet.

Før Christofer Columbus oppdaget øya i 1493 og gav den sitt nåværende navn, Guadeloupe, kalte de innfødte karibene den Karukera — øya med det vakre vannet. De hadde uten tvil i tankene de store nedbørmengdene og den rike tropiske vegetasjonen på øyene. I dag er dette navnet enda mer passende på grunn av de store mengdene av sannhetens vann som strømmer til de 328 000 innbyggerne. Selv om flertallet av innbyggerne er katolikker, tar mange av disse høflige og gjestfrie menneskene ivrig til seg av sannhetens rene vann fra Guds Ord, Bibelen.

Sannhetens vann begynte å strømme

De første små mengder av sannhetens vann begynte å strømme på Guadeloupe i 1938, rett før den annen verdenskrig brøt ut. Cyril Winston og familien hans kom fra naboøya Dominica og begynte å forkynne det gode budskap for øyboerne. Snart var det fem personer som begynte å komme regelmessig sammen, og i juni 1940 ble den første menigheten dannet. Det var omkring 15 som overvar det ukentlige studiet av Vakttårnet på fransk.

Under den annen verdenskrig fikk de imidlertid merke et sterkt press fra den tyskkontrollerte regjeringen i Frankrike. En hel forsendelse av litteratur fra Brooklyn ble brent på kaien da den kom fram, og forbindelsen med hovedkontoret i Brooklyn ble brutt. Bror Winston ble alvorlig syk og måtte dra tilbake til Dominica, hvor han døde tre måneder senere. Strømmen av sannhetens vann minket kraftig; det var en vanskelig tid for den lille gruppen av kristne.

Etter krigen gjenopptok brødrene arbeidet så godt de kunne. For å nå så mange som mulig forsøkte de å holde bibelske foredrag på offentlige steder om kveldene. Taleren pleide å stå på en liten forhøyning, og folk stod i en ring rundt. En annen bror lyste for ham ved å holde opp et hjemmelaget stearinlys. På disse varme tropekveldene fikk forbipasserende og folk som bodde i nærheten, høre Guds Ord bli drøftet i friluft.

Men under en av disse talene dukket det plutselig opp en gjeng med katolske speidergutter. De omringet taleren og forsøkte å overdøve ham ved å blåse i hornene sine og slå på noen store trommer. Taleren forstod hva de hadde fore, og fortsatte rolig med talen sin ved bare å gestikulere og bevege leppene. Snart ble speiderne så andpustne at de gav opp og forlot stedet. Og broren fortsatte talen sin som planlagt.

Strømmen tiltar

I årenes løp er det blitt sendt mange misjonærer til Guadeloupe for å hjelpe den lille lokale gruppen av nidkjære forkynnere. I begynnelsen var det begrenset hva de kunne gjøre, på grunn av språkbarrieren. Men i midten av 50-årene begynte det å komme fransktalende misjonærer, og arbeidet gikk framover.

På grunn av stor religiøs motstand var det mange av dem som tok imot sannheten, som måtte utvise usedvanlig stor besluttsomhet for å kunne ta sitt standpunkt. Dette var tilfellet med en kvinne som var nødt til å bli døpt i sjøen i ly av mørket klokken fem om morgenen. Denne kvinnen og mannen hennes begynte å studere Bibelen sammen. Men da naboene begynte å legge press på dem, oppgav mannen studiet av frykt for å miste dem som kunder i familiens lille kolonialforretning. Hustruen fortsatte studiet og gjorde fine fremskritt. Men snart ble forholdet så spent at mannen truet med å drepe henne.

En kveld oppdaget hun at mannen hadde gjemt en kniv under hodeputen sin, og på grunn av hans holdning var hun ikke i tvil om hva han hadde til hensikt å gjøre. Hun forstod at hennes liv var i fare, og flyktet hjem til en familie som var Jehovas vitner. Hun måtte gå omkring 16 kilometer gjennom tropisk regnskog og bananplantasjer. Mens hun holdt seg skjult for mannen sin, bad hun om å bli døpt. Som hun sa: «Hvis jeg skal dø på grunn av min tro, ønsker jeg å bli regnet med blant Jehovas folk!» Senere tok denne trofaste søsteren opp heltidstjenesten og har vært spesialpioner de siste 24 årene. Selv om hun har mistet sin kjødelige familie på grunn av sin tro, har hun fått en stor åndelig familie, slik Jesus lovte i Matteus 19: 29. Hun har hjulpet omkring 35 fram til innvielse og dåp.

Sannhetens vann når fram på uventede måter. To katolske menn i en avsidesliggende landsby skaffet seg en bibel. De begynte å lese i den daglig og så seg om etter noen som kunne hjelpe dem til å forstå den. En av naboene deres sa til dem at han kunne kontakte en fetter, en av «jehovaene», som med glede ville hjelpe dem. Dette var første gang de hørte om Guds navn.

Fetteren sendte dem noen eksemplarer av bladet Våkn opp!, som de ikke bare leste selv, men også delte ut til andre i landsbyen. Da de fikk vite at det skulle holdes et stevne i nærheten av Pointe-à-Pitre, drog de dit og sa til kretstilsynsmannen: «Vi har kommet til dette stevnet, og vi vil gjerne bli døpt.» De fikk selvfølgelig en hjertelig mottagelse, men fikk også hjelp til å forstå at de måtte ta visse skritt og gjøre noen forandringer før de var kvalifisert til å bli døpt. Så det ble ordnet slik at de fikk hjelp, og de ble døpt ved det neste stevnet.

Slike opplevelser gav brødrene stor glede og oppmuntring. Sannhetens vann fortsatte å strømme, og i 1960 var det til sammen 251 Rikets forkynnere på Guadeloupe.

De møter en utfordring

Det har vært et problem å finne store nok stevnelokaler på denne lille øya. I lang tid var det bare to steder som var egnet. Brødrene hadde et sterkt ønske om å holde stevner overalt på øya, slik at sannhetens vann kunne nå flere mennesker.

Til slutt bestemte brødrene seg for å bygge sitt eget lokale. De samlet inn penger og laget en flyttbar bygningskonstruksjon av stålrør og metallplater som kunne romme 700 mennesker. Da de brukte sin egen «stevnehall» for første gang i Basse-Terre i januar 1966, kom det en begeistret skare på 907. «Stevnehallen» var for liten helt fra starten av!

Denne hallen har gjort det mulig å holde stevner selv på noen av de avsidesliggende øyene. Dette har ført til at sannhetens vann har begynt å strømme med større fart mange steder. Forestill deg reaksjonen hos innbyggerne i Grand Bourg, en liten by på omkring 6000 innbyggere på øya Marie Galante, da de ble «invadert» av tre båter med omkring 1000 stevnedeltagere med bagasje og annet utstyr. Det var noe de aldri hadde sett før — en lang rekke med folk som kom gående fra bryggen og gjennom byen fram til stevnestedet. Dette var et fint vitnesbyrd for den lokale befolkningen, og i dag er det tre ivrige menigheter på denne øya.

«Stevnehallen» er blitt utvidet mange ganger opp gjennom årene. Til slutt veide den 30 tonn og dekket et areal på 3000 kvadratmeter og hadde sitteplasser til 5000 mennesker. Det er innlysende at det var et enormt arbeid å transportere, sette opp og rive ned alt utstyret hver gang det skulle holdes et stevne. Noe som gjorde det hele vanskeligere, var at det ble mer og mer problematisk å finne passende steder hvor en kunne sette opp den flyttbare «stevnehallen», ettersom det etter hvert ble oppført bygninger på alle de ledige tomtene. Til slutt virket det som om den eneste løsningen var å finne et permanent sted for «stevnehallen».

Enda en gang dekket Jehova brødrenes behov. Det ble mulig å få tak i en sentralt beliggende tomt på 50 000 kvadratmeter. Takket være rundhåndete bidrag fra alle menighetene på øyene ble tomten kjøpt i 1979. På denne måten fikk den sanne tilbedelse et fast senter på Guadeloupe.

Sannhetens vann fortsetter å strømme

I 1954, da avdelingskontoret på Guadeloupe ble opprettet, var det 128 Rikets forkynnere. Nå har dette tallet økt til over 4000. Dette betyr at én av 80 på Guadeloupe er et vitne for Jehova. Og i den viktigste byen, Pointe-à-Pitre, er tallet én av 29 — et forholdstall som uten tvil er et av de beste i verden!

Disse trofaste vitnene har vært travelt opptatt med å dele ut sannhetens vann. De leder over 5000 hjemmebibelstudier med interesserte rundt om i distriktet. Deres anstrengelser ble velsignet da 11 658 kom sammen i 1985 for å minnes Herren Jesu Kristi død. Ja, brødrene på Guadeloupe føler virkelig at Jehova Gud «ryster» øyene deres for å samle sammen ’skattene’. — Haggai 2: 7.

«Øya med det vakre vannet» er enda vakrere enn noen gang i åndelig henseende. Det er mange som reagerer positivt på ropet: «Kom», og som ’får livets vann for intet’. — Åpenbaringen 22: 17.

[Kart på side 27]

(Se den trykte publikasjonen)

GUADELOUPE

GRANDE-TERRE

Pointe-à-Pitre

Soufrière

Rivière Salée

BASSE-TERRE

MARIE GALANTE

Grand Bourg