Nyheter som gir grunn til ettertanke

Hypnose — til hjelp for hukommelsen?

På et møte som Den amerikanske forening til vitenskapens fremme holdt for en tid siden, hevdet en ekspert at hypnose ikke er noe å feste lit til som en hjelp for hukommelsen ved politiundersøkelser. Martin Orne, som er professor i psykiatri ved Pennsylvania universitet, bemerket at filmer i fjernsynet ofte viste hvordan et hypnotisert vitne husket en eller annen detalj som gjorde at skurken ble pågrepet. Men han sa at det i det virkelige liv «i beste fall er i høy grad delte meninger om hvorvidt hypnose i betydelig grad øker hukommelsen».

Professor Orne sa til vitenskapsmennene at et problem i forbindelse med hukommelsen under hypnose er det at hypnotisøren kan påvirke hukommelsen til den som blir hypnotisert: «Hvis hypnotisøren har visse oppfatninger, kan han skape minner i sinnet til den som blir hypnotisert.» Han påpekte at det derfor er slik at selv om «vitneprov framkommet under hypnose vil bli tatt i betraktning i etterforskningen, . . . vil en i retten måtte kunne bevise at en ikke har påvirket vitnets hukommelse». Men når et vitne først er blitt hypnotisert, kan en ikke være sikker på det, understreket Orne.

Slike opplysninger bør få en kristen til nøye å tenke over hvordan det å underkaste seg hypnose kan berøre hans forhold til Gud. Kan det for eksempel sies at en som underkaster seg hypnose, med de muligheter det innebærer for at hukommelsen kan bli forandret, handler i samsvar med det ’største bud’, budet om å «elske Herren din Gud . . . av all din forstand»? — Matteus 22: 36, 37.

Et blikk inn i framtiden

I en anmeldelse av boken Predictions (Forutsigelser) innrømmet det britiske tidsskriftet New Scientist at skeptikere i vår tid har en tendens til å innta en fordomsfull holdning til Bibelens profetier. Tidsskriftet sa at det er «blitt vanlig å datere Bibelens bøker etter de forutsigelser de inneholder». For å illustrere dette nevner anmelderen det forhold at «Lukas, som tydelig forutsier Jerusalems fall (Lukas 19: 43, 44), uten videre blir datert til etter år 70 e. Kr., det år da denne begivenheten fant sted».

Anmelderen kritiserer så en rekke forutsigelser som mennesker har kommet med, og som blir sitert i boken, og latterliggjør deretter «Daniels forutsigelse av ’Alexander den stores bemerkelsesverdige fremtreden og det medopersiske rikes fall’», som, sier han sarkastisk, «viste seg å være ’geitebukken som fikk veldig makt, og som da den var på det sterkeste, fikk det store hornet brukket av’».

Selv om det kan være grunn til å håne de fleste av de forutsigelser menneskene har kommet med, viste anmelderen ved sitt forsøk på å nedvurdere Bibelens profetier tydelig at han inntok en fordomsfull holdning og ikke hadde undersøkt saken. Daniels profeti inneholder ikke bare en forutsigelse om en billedlig «geitebukk» og et «horn». Ved å gjøre bruk av et lignende billedspråk forutsier den historien både før og etter den tid da geitebukken framstod, og den viser hva disse symbolene står for: «Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas]. Det store hornet den hadde i skallen, er den første kongen.» — Daniel 8: 3—22.

Sykdom «menneskenes lodd»?

«Et langt liv som det ikke nå lar seg gjøre å beregne lengden av, er noe vi kan vente at legevitenskapen vil kunne gi oss i framtiden,» sa professor H. E. Richter på en kongress i Vest-Berlin for en gruppe nyutdannede leger. Professoren sa imidlertid at folk er blitt villedet av «overdrevne påstander» som følge av legevitenskapens sensasjonelle fremskritt i løpet av det siste århundre.

Professor Richter pekte i stedet på at «legevitenskapens begrensninger har gjort seg tydelig gjeldende» i den senere tid, men at samfunnet fremdeles «fortsetter å holde fast ved rotfestede, falske forventninger som gjør leger som ikke makter å oppfylle de utopiske krav folk stiller til legevitenskapen, til syndebukker». Legen sa at vi i stedet for å holde fast ved urealistiske forventninger «må akseptere sykdom, skrøplighet og dødelighet som menneskenes lodd og begrave legevitenskapens drøm om varig helse og livskraft».

Sett fra et menneskelig synspunkt har professor Richter uten tvil rett i det han sier om legevitenskapens muligheter. Ikke desto mindre vil menneskene kunne oppnå fullkommen helse, ikke ved gjennombrudd på det legevitenskapelige område, men ved den helbredelse den store Lege, Jehova Gud, vil sørge for. Han lover at han snart vil skape en «ny jord», hvor det ikke lenger skal være «menneskenes lodd» å dø, for der skal ’ikke sorg eller skrik eller smerte være mer’. — Åpenbaringen 21: 1—5; jevnfør Jesaja 33: 24.