Støtter du andre? Det kan du gjøre!

EN FIN vårdag reiste et eldre ektepar sammen med noen venner ut på landet. Gjennom et langt liv hadde dette ekteparet lært seg kunsten å gi og å ta imot. På grunn av det de snakket om, bød det seg en anledning for mannen til å si noe spøkefullt om hustruen i en god tone. Hun reagerte positivt og sa: «Si meg, hva skal jeg gjøre med denne mannen?» En av dem de var sammen med, som hadde hatt alvorlige problemer i ekteskapet, men som hadde løst dem, svarte med alvor i stemmen: «Vis ham kjærlighet og støtt ham.»

«Støtt ham»? Mener vi ikke vanligvis at det er mannen som skal støtte sin hustru ved å forsørge henne? Jo, som regel krever landets lover at en som er gift og har barn, skal forsørge kone og barn økonomisk sett. En mann kan vise at han ’elsker sin hustru som sitt eget legeme’, blant annet ved å forsørge henne. — Ef. 5: 28, 29.

Men det finnes også en annen måte vi kan støtte hverandre på. Vi kan støtte andre følelsesmessig, mentalt og moralsk sett. Alle medlemmene i en familie er forpliktet til å støtte hverandre i disse henseender. Det er interessant å legge merke til at noen av dem som i vår tid studerer den menneskelige natur, mener at mannen har større behov for slik støtte enn hustruen har. Når han omgås mange følelseskalde mennesker i verden, har han behov for å vite at hustruen støtter ham lojalt.

Historien kan fortelle om i hvor høy grad en hustru kan hjelpe sin mann på denne måte. Det er ingen tvil om at Sir Winston Churchill utrettet mye. Han ivaretok en enorm oppgave som Storbritannias statsminister under den annen verdenskrig. Ved en anledning skal han ha sagt: «Det ville ikke vært mulig for noen mann i det offentlige liv å gjennomgå det jeg har gjennomgått, uten med trofast hjelp og støtte av det man kaller sin bedre halvdel.» (Det Beste, juli 1959) Kilden til dette sitatet sier videre at Churchills kone var en svært sjarmerende kvinne, som godt kunne ha gjort karriere selv. Men hun gjorde sin manns liv og ve og vel til sin karriere. Dette betydde imidlertid ikke at hun måtte smigre ham, snakke ham etter munnen, være en nikkedukke. Hun var tvert imot åpenhjertig overfor ham og motsa ham når hun mente at det var nødvendig.

Et enda bedre eksempel på en kone som støttet sin mann, har vi i Sara, patriarken Abrahams kone. Det er ingenting som tyder på at hun klaget over at det ble krevd av ham at han skulle reise så mye omkring i et fremmed land. Hun klaget ikke engang da han av hensyn til sin egen sikkerhet ba henne om å opptre som hans søster. Dessuten leser vi at da Sara snakket med seg selv, omtalte hun Abraham som «min herre». At hun ikke var et mehe, framgår av at hun klart og tydelig sa til Abraham hva hun mente, da Ismael brakte hennes sønns, Isaks, ve og vel i fare. — 1. Mos. 18: 12, NW; 21: 8—14.

På hvilke måter kan en kone i dag støtte sin mann? En nylig utgitt bok som omhandler familielivet, framholder én måte å gjøre dette på. I et kapittel som drøfter hustruens rolle, står det blant annet: «Det en mann trenger, er en hustru som ikke bare elsker og respekterer ham, men som også er en virkelig hjelper, en som støtter ham i de avgjørelser han treffer. Det er ikke vanskelig når en har drøftet en sak og er kommet fram til en avgjørelse som begge er enige om. Men det er ikke så lett hvis du ikke blir spurt til råds, eller hvis du ikke er enig. . . . [Men] hvis han ser at du gjør hva du kan for at hans plan skal lykkes, til tross for at du hadde dine betenkeligheter, tror du ikke da at den lojale støtte du gir ham, vil få ham til å bli enda mer glad i deg?» (Uthevet av oss)

Hva annet kan en hustru passe på hvis hun ønsker å støtte sin mann på en god måte? Hun må være på vakt mot en svakhet som mange hustruer har, nemlig det å mase. Det var ikke uten grunn at kong Salomo i gammel tid omtalte dette. (Ordsp. 21: 19; 25: 24) Hvorfor gjør så enkelte kvinner dette, trass i at de virkelig er glad i sin mann? Det kan godt være at de uten selv å være klar over det gjør opprør mot mannens lederskap — enten fordi de vil ha mer å si, eller for å minne mannen om at han heller ikke er fullkommen. Det kan også være at de overvurderer betydningen av detaljer. Det kan være at hustruen føler seg såret på grunn av en eller annen feil som mannen begår når de er til stede i et selskap. Kanskje består feilen i en grammatisk unøyaktighet, og hun føler seg forpliktet til å rette på ham. Hun kritiserer ham kanskje fordi slipset ikke sitter rett eller håret ikke er ordentlig gredd. Hvis hun maser om eller ustanselig snakker om slike detaljer, unnlater hun å støtte ham. Det kan faktisk virke nedbrytende på en ektemann.

Men dette gjelder ikke bare hustruen. Som allerede nevnt er både ektemannen og hustruen, ja, både foreldre og barn, forpliktet til å støtte hverandre. Til og med det å avholde seg fra å si noe når en ikke har noe positivt å si, kan være et uttrykk for at en støtter andre. Hvorfor la en fjær bli til fem høns, det vil si gjøre et nummer av ubetydelige spørsmål? Hvis vi ser stort på det, vil vi ikke være snare til å blåse opp bagateller.

På den annen side finnes det svært mange måter som ektemenn og hustruer kan støtte hverandre på. Den mest opplagte er selvsagt å gi uttrykk for verdsettelse eller for ros. Du kan støtte din ektefelle ved et oppmuntrende og vennlig smil, ved å lytte oppmerksomt når han eller hun snakker, enten til deg personlig eller til flere. Ektefeller kan vise at de støtter hverandre ved fysisk kontakt, ved et kjærtegn, eller ved å foretrekke å være sammen med den annen part framfor å være sammen med andre. Særlig når noe har gått galt, kan du støtte din ektefelle ved å si noen kjærlige ord som vitner om at du har forståelse og er lojal, ord som viser at du ikke tillegger skaden så stor betydning, og at du ser noe positivt i det som har skjedd. Alt dette kan ha en gagnlig innvirkning på begge, for «den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv». — Ordsp. 11: 25.

Er det ikke dessuten slik at de familiemedlemmer som støtter hverandre, bare adlyder den gylne regel om å gjøre mot andre det de vil at andre skal gjøre mot dem? — Luk. 6: 31.

Støtter du andre? Du ikke bare KAN, men BØR gjøre det, for din egen skyld så vel som for andres.