«Vandre verdig for Jehova»
«Vi . . . [har ikke] holdt opp med å be for dere og bønnfalle om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova.» — Kol. 1: 9, 10, NW.
1. a) Hvilket enestående forhold kan vi komme i til Jehova? b) Hvilken innstilling bør vi ha til hans bud? (Sl. 119: 47, 48)
JEHOVA GUD er den beste venn noen kan ha. Fordi patriarken «Abraham trodde Gud . . . ble [det] regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn». (Jak. 2: 23) For et enestående forhold han hadde til Gud! Men Jehova Gud ønsker at alle som har en slik tro, skal vandre i hans navn som hans venner. Hvis enkeltpersoner skal behage Gud og komme i et vennskapelig forhold til ham, må de naturligvis gi akt på predikerens ord. Han sa for flere hundre år siden: «Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» — Pred. 12: 13.
2. Hva er nødvendig for å kunne «vandre verdig for Jehova»?
2 For å kunne være Guds venn og holde hans bud og vandre i hans navn er det viktig å ha nøyaktig kunnskap. Den kristne apostelen Paulus sa derfor med rette til sine medtroende i Kolossæ: «Vi . . . [har ikke] holdt opp med å be for dere og bønnfalle om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig, idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud.» — Kol. 1: 9, 10, NW.
VI BØR VÆRE VÅKNE FOR VÅRT ANSVAR
3. Hvordan må vi leve for å kunne vandre verdig i Jehovas navn?
3 Vi kan ikke bevare et vennskapelig forhold til et annet menneske hvis vi på en eller annen måte gir en gal framstilling av vedkommende. Hvis vi ønsker å ha Jehova som vår venn, må vi også være klar over at det å vandre verdig i hans navn innebærer å leve i harmoni med alt det som dette navnet representerer. Dette krever et oppriktig og regelmessig studium av Bibelen og at vi anvender det vi lærer fra den. Når folk ser oss, forbinder de oss med vår Gud, og som Jehovas vitner er det viktig at vi representerer Gud på rette måte og handler i harmoni med hans Ord.
4. Hvilket ansvar har Jehovas vitner med hensyn til å gjøre kjent Guds navn?
4 Vitner for Jehova er også klar over at det å vandre verdig i hans navn berører alle sider av deres liv. De er forpliktet til å gjøre Guds navn kjent for menneskene på en verdig måte. De er på ingen måte lik de mennesker i kristenheten i dag som avholder seg fra å bruke Jehovas navn av frykt for at det vil være til anstøt for noen. Jehova ønsker at hans navn skal bli gjort kjent over hele jorden. (2 Mos. 9: 16) Og det er i sannhet et privilegium å fortelle folk at Jehova er den høyeste Gud.
5. Hvilken innstilling har de kristne til politikk, og hvorfor?
5 Men de kristne er forpliktet til å gjøre noe mer enn bare å uttale Guds navn. Jehova, som er vår kjæreste venn, er hele universets store Konge. Hans navn er knyttet til hans rike med Jesus Kristus, den messianske Hersker, som er underlagt Gud. De som vandrer verdig i Jehovas navn, må derfor kunngjøre dette rike. De tar derfor ikke del i denne verdens politiske anliggender. De står tvert imot i samme stilling som Jesus Kristus, som sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» — Joh. 18: 36.
6. Hvilket syn på synd har de som vandrer verdig i Jehovas navn?
6 Verden er full av urettferdighet. De som ønsker å vandre verdig i Jehovas navn som hans venner, må derfor sky denne verden og alt det som er ondt i den. De har det samme syn på synd som Jehova Gud har, han som «er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig [lojal, NW] i alle sine gjerninger». (Sl. 145: 17) De kristne vet at hvis de stjeler, begår ekteskapsbrudd eller på andre måter overtrer Guds lov, vil det føre vanære over Jehovas navn. Det ønsker vi ikke skal skje. Vi ønsker tvert imot at vår oppførsel skal bringe ære til Gud, slik apostelen Peter skrev: «[La] eders ferd iblant hedningene være god, for at de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» — 1 Pet. 2: 12: Rom. 2: 21—24.
«ETTERLIGNERE AV GUD»
7. Hvordan er det mulig å etterligne Gud?
7 Ens venner kan enten ha en god eller en dårlig innvirkning på en, fordi en kan være tilbøyelig til å etterligne sine omgangsfeller. De som vandrer verdig i Jehovas navn som hans venner, kan være sikker på at deres nære forhold til Gud alltid vil ha en god innvirkning på dem. Å forsøke å etterligne Jehova er høyst gagnlig. Apostelen Paulus sa: «Bli . . . etterlignere av Gud som elskede barn.» (Ef. 5: 1, NW) Selv om vi er ufullkomne, kan vi etterligne Gud ved å ta imot den veiledning som finnes i Jehovas Ord, og ved å la oss påvirke av Guds hellige ånd eller virksomme kraft.
8. Hva bør de kristne framelske, og hvordan?
8 Kristne vitner for Jehova ønsker naturligvis å framelske og legge for dagen Guds hellige ånds frukt, som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Gal. 5: 22, NW) Når Guds tjenere legger disse åndens frukter for dagen, vil det få andre mennesker til å tenke på disse egenskapene når oppmerksomheten blir henledet på Jehova Gud. Dette krever naturligvis at sanne kristne legger Guds ånds frukter for dagen overalt, overfor alle mennesker. En som tjener Jehova, kan derfor med fordel spørre seg selv: Gjør jeg virkelig dette hjemme, på arbeidsplassen, på skolen, når jeg kjører bil, når jeg kobler av, og så videre? Alt dette hører med til det å vandre verdig i Jehovas navn. Og disse åndens frukter bør også bli lagt for dagen overfor våre brødre og søstre i troen. Da kan vi alle glede oss over å tilhøre Jehovas folk. — Sl. 144: 15.
9. Hvilken rolle spiller bønn når det gjelder dette?
9 Oppriktige bønner til Jehova om å få hans hellige ånd og hjelp til å framelske og legge åndens frukter for dagen i sitt liv vil bli besvart. (Luk. 11: 13; Rom. 5: 5) La oss nå ganske kort drøfte noen av de goder som disse åndens frukter medfører. Det vil komme fram at de har en gunstig virkning, ikke bare på dem som legger disse fruktene for dagen, men også på deres medtilbedere av Jehova og på andre.
10. a) Hvorfor er det viktig at de kristne har kjærlighet til hverandre? b) Hva er kjærligheten ifølge 1 Korintierne 13: 4—8?
10 Kjærlighet er den første av disse åndens frukter som Paulus nevner. «Gud er kjærlighet,» skrev apostelen Johannes. (1 Joh. 4: 8) Et gudfryktig menneske som legger kjærlighet for dagen, etterligner derfor Jehova hva dette angår. Jesus Kristus sa dessuten: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Den kjærlighet som rår blant de kristne, tiltrekker seg oppmerksomheten nå, akkurat som den gjorde før i tiden. Tertullianus siterte hva verdslige mennesker sa om de første kristne: «’Se,’ sier de, ’hvor de elsker hverandre . . . og hvor de er rede til å dø for hverandre.’» Kjærligheten er dessuten «fullkommenhetens sambånd» i den kristne menighet. (Kol. 3: 14) Og det er ikke så merkelig, for kjærligheten er langmodig og vennlig. Den er ikke misunnelig, den skryter ikke, blir ikke oppblåst, oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sine egne interesser og blir ikke opphisset. Den holder ikke regnskap med krenkelser og gleder seg ikke over urettferdighet. Den gleder seg tvert imot ved sannheten og tåler alt, tror alt, håper alt og utholder alt. Ja, «kjærligheten svikter aldri». — 1 Kor. 13: 4—8, NW.
11. Hva er glede, og hvorfor bør vi glede oss?
11 Glede, en annen av Guds ånds frukter, sies å være «dypere rotfestet enn fryd». En vennlig og glad Rikets forkynner har fått ansiktet hos mang en tilhører til å lyse opp. Og har vi ikke god grunn til å glede oss hvis vi vandrer verdig i Jehovas navn? Jo, det har vi, for vi forkynner «det herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) Vi har dessuten noe glederikt å se fram til, nemlig framtidige velsignelser, hvis vi fortsetter å vandre verdig i Jehovas navn. Tenk på det når du møter forskjellige problemer i livet. Bestreb deg også på å spre glede blant dine kristne brødre og søstre, for det ventes av dem som er innvigd til Gud, at de skal ’tjene Jehova med glede og av hjertens lyst’. — 5 Mos. 28: 46, 47.
12. Hva bevirker fred blant de kristne?
12 Fred er en annen av åndens frukter, som skriver seg fra Jehova. Han er «fredens Gud». (Heb. 13: 20) Sanne kristne ’jager etter fred med alle’. (Heb. 12: 14) Ved det internasjonale stevne med mottoet «Guds vilje», som Jehovas vitner holdt i 1958, erklærte de i en resolusjon som de vedtok: «AT vi billedlig talt har smidd våre sverd om til hakker og våre spyd til vingårdskniver, og at vi ikke vil løfte sverd mot hverandre selv om vi er av så mange nasjonaliteter, ettersom vi er kristne brødre og medlemmer av Guds eneste familie, og at vi heller ikke mer vil lære å føre krig mot hverandre, men at vi vil vandre på Guds stier i fred, enhet og broderkjærlighet.» Jehovas folk har levd opp til denne resolusjonen, og den fred som rår blant dem, får dem som elsker fred, til å føle seg tiltrukket av sann kristendom. (Es. 2: 2 1) Jehova velsigner dessuten «sitt folk med fred». (Sl. 29: 11) De bekymrer seg ikke over noe, men de ber til Gud om alt det som ligger dem på hjertet. Og som følge av dette ’bevarer Guds fred, som overgår all forstand, deres hjerter og tanker i Kristus Jesus’. — Fil. 4: 6, 7.
13. Hva innbefatter det å være langmodig, og til hvilket gagn er det?
13 Langmodighet er en annen av Guds ånds frukter. Denne egenskapen innbefatter det å være sen til vrede og tålmodig utholde provokasjon eller urett, samtidig som en ikke gir opp håpet om at et dårlig forhold kan forbedres. Jehova er «langmodig» eller sen til vrede. (2 Mos. 34: 6) Guds tålmodighet gir mennesker anledning til å omvende seg og unnfly ødeleggelsen. (2 Pet. 3: 8—18) Samtidig som Gud viser langmodighet, samler han også ’et folk for sitt navn’, og gjennom dem opphøyer han seg selv over hele jorden. (Ap. gj. 15: 14; Rom. 9: 22—24) De som bærer Jehovas navn, bestreber seg på å være «langmodige mot alle». (1 Tess. 5: 14) Langmodighet bidrar ikke bare til å skape et godt forhold mellom de sanne kristne, men det hjelper dem også til tålmodig å lære andre om Jehova, slik at de kan gjøre hans vilje og oppnå evig liv. (1 Tim. 4: 16; Heb. 6: 11—15) Ved å vandre verdig for Jehova på denne måten vil Guds folk også ha den tilfredshet å behage ham nå og ha mulighet til å oppnå evige velsignelser i framtiden.
14. Hva er vennlighet, og hvilken virkning har denne egenskapen?
14 Vennlighet er også en av åndens frukter. Denne egenskapen innebærer å være aktivt interessert i andres ve og vel. Jehova er til og med «vennlig mot de utakknemlige og onde» og oppmuntrer dem til å omvende seg. (Luk. 6: 35; Rom. 2: 4, NW) Som «etterlignere av Gud» må derfor de kristne også vise vennlighet. (Ef. 5: 1; Kol. 3: 12, NW) De følger Bibelens formaning om å være ’vennlige overfor hverandre, ømt medfølende og villige til å tilgi hverandre’ liksom Gud ved Kristus villig har tilgitt dem. (Ef. 4: 32, NW) Vennlighet avler vennlighet og er en kraft som virker tiltrekkende. Den er derfor til gagn for dem som viser vennlighet, for dem som blir vist vennlighet, og for dem som føler seg tiltrukket av Guds folk fordi de ser denne egenskapen blant dem.
15. Hva innebærer godhet, og hvordan kan denne egenskapen utvikles?
15 Godhet, en annen av åndens frukter, innebærer moralsk fortreffelighet eller dyd. «[Jehova] er god og rettvis.» (Sl. 25: 8) Som en hjelp til å utvikle godhet gjør de kristne vel i å be til Gud: «Lær meg god skjønnsomhet [godhet, skjønnsomhet, NW] og kunnskap! For jeg tror på dine bud.» (Sl. 119: 66) Godhet er også noe en utvikler når en adlyder Jehovas bud. Det gir tilfredshet å vite at en etterligner Jehova ved å vise godhet mot sine kristne brødre og søstre og mot alle andre. En slik godhet kan få andre til å føle seg tiltrukket av den sanne kristendom. — Gal. 6: 10.
16. a) Hvordan blir tro definert? b) Hvilken virkning kan det ha på andre at vi legger denne åndens frukt for dagen?
16 Tro, den åndens frukt som er nevnt som nummer sju, er av største betydning for dem som ønsker å «vandre verdig for Jehova». Det er umulig å bevare sitt vennskapelige forhold til Jehova Gud og behage ham uten å ha tro. (Heb. 11: 6) «Tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» (Heb. 11: 1, NW) Troen er ikke bare et grunnløst håp, men en velbegrunnet forventning. Tro er dessuten det bevis en trenger for å bli overbevist om virkelige ting som ikke kan ses. Slike skapte ting som solen, månen og stjernene er for eksempel for et tenkende menneske bevis for at Gud, Skaperen, er til. (Rom. 1: 20—23; Heb. 11: 3) Når en kristen viser tro på Jehova, setter han et godt eksempel for sine medkristne. Deres tro kan bli styrket når de ser hans urokkelige tro på Jehova. Og en slik aktiv tro kan også tilskynde vantro til å begynne å få tillit til Jehova Gud.
17. Hva er mildhet, og hva blir resultatet når de som etterligner Jehova, legger denne egenskapen for dagen?
17 Mildhet, enda en av åndens frukter, kan defineres som ømhet og imøtekommenhet forent med styrke. Jesus Kristus sa: «Jeg er mild og ydmyk av hjertet.» (Matt. 11: 29, NW) Jehova, som har sørget for at vi kan nærme oss ham gjennom Kristus, er mild, ikke hard og grusom. De som søker å vandre verdig i Guds navn, har derfor ingen grunn til å være redd for å vende seg til ham i bønn. (Heb. 4: 16; 1 Joh. 4: 17, 18) Som etterlignere av Jehova og hans Sønn legger de kristne mildhet for dagen overfor alle mennesker, og dette er til stort gagn. En kristen hustrus «stille og milde ånd» kan i tillegg til andre ting være noe som bidrar til å vinne en ikke-troende ektefelle for den sanne tro. (1 Pet. 3: 1 4, NW) Mildhet bidrar dessuten til å skape et godt forhold til andre mennesker, selv når det oppstår vanskeligheter, for «mildt svar stiller harme». — Ordspr. 15: 1.
18. Hva innebærer selvkontroll, og hvilken virkning kan det ha når vi legger denne egenskapen for dagen?
18 Selvkontroll, som er den siste av åndens frukter som blir nevnt, innebærer det å legge bånd på seg selv, sin tale og sine handlinger. Jehova «fortsatte å utvise selvkontroll» inntil tiden var inne for ham til å straffe babylonierne, som hadde ødelagt Jerusalem. (Es. 42: 14, 15, NW) Som «etterlignere av Gud» bestreber de kristne seg på å vise selvkontroll i alle ting, og de kan tillitsfullt be Jehova om hjelp til å framelske denne egenskapen. (1 Kor. 9: 25, NW) Selvkontroll er en velsignelse for den som legger denne egenskapen for dagen, og for alle som omgås ham. I likhet med andre av åndens frukter kan også denne egenskapen få andre til å føle seg tiltrukket av kristendommen.
HVA GUD KREVER
19. Hva krever Jehova av oss?
19 De som bærer Jehovas navn, kan behage Gud ved å søke hans hjelp til å framelske åndens frukt. Hvis vi virkelig ser hen til Jehova for å få veiledning og er oss det ansvar bevisst som vi har overfor ham, vil han styrke oss og hjelpe oss til å vandre på hans vei. Paulus sa: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4: 13) I sin kjærlige godhet hjelper Jehova oss i stor utstrekning og krever forholdsvis lite. «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er,» skrev Mika. «Og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8.
20. Hvordan kan vi ha tillit til at Jehova vil beskytte og hjelpe oss?
20 Vi er ikke uten beskyttelse i denne fiendtlige tingenes ordning når vi gjør det som er rett, viser kjærlighet og vandrer ydmykt med Jehova. Nei, hvis vi fortsetter å vandre verdig for Jehova Gud, kan vi ha tillit til at han vil beskytte og hjelpe oss som sitt folk og føre oss inn i sin lovte, nye ordning. Som profeten Samuel en gang sa: «[Jehova] vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden [Jehova] har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk.» — 1 Sam. 12: 22.
21. Hvilken mulighet ligger foran dem som nå vandrer verdig i Jehovas navn?
21 Hvis vi tar vårt ansvar overfor Gud alvorlig og virkelig vandrer verdig i Jehovas navn, vil han være med oss som vår venn. Hvis vi fortsetter å ta til oss kunnskap fra hans inspirerte Ord og anvender denne kunnskapen i vårt liv, vil Jehova ikke forlate oss. Som hans vitner har vi sagt at vi vil fortsette å ’vandre i [Jehovas], vår Guds navn’. (Mika 4: 5) Måtte vi leve opp til denne beslutningen! Når vi gjør det, vil vi ha den enestående mulighet å få vandre verdig for Jehova i all evighet.