Vandrer du i Guds navn?
«Alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evinnelig og alltid.» — Mika 4: 5.
1. I hvis navn vandrer alle fornuftutstyrte skapninger? Forklar.
ALLE fornuftutstyrte skapninger vandrer i en eller annen guds navn. Ja, enten nasjoner eller enkeltpersoner er klar over det eller ikke, tjener de en eller annen gud. Du spør kanskje: ’Hvordan gjør de det?’ Det er nok så at ikke alle i dag tjener en gud med et bestemt navn, slik folk gjorde i gammel tid, men det er mange som dyrker skuespillere, politikere, idrettsfolk, ja, til og med seg selv. Og noen gjør buken til sin gud. (Fil. 3: 18, 19) Noen tilber direkte Satan Djevelen, mens andre tjener ham uten å være klar over det, for «hele verden er i den ondes vold». (1 Joh. 5: 19, LB) Hvor sanne er ikke de ordene som den hebraiske profeten Mika skrev under guddommelig inspirasjon i det åttende århundre før vår tidsregning! Han sa: «Alle folkene vandrer hvert i sin guds navn.» — Mika 4: 5.
2, 3. a) I hvis navn vandrer sanne kristne, og særlig når skulle de gjøre det? b) Hvilken innstilling har de? (Kol. 3: 23, 24)
2 Like forut for disse ordene omtaler profeten hva som skulle skje «i de siste dager». Da skulle fjellet hvor Jehova Guds hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og være høyt hevet over alle andre fjell (noe som viser hvilken opphøyd stilling sann tilbedelse ville få). Folkene skulle strømme til dette fjellet. De skulle ’smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver, og de skulle ikke lenger lære å føre krig’. — Mika 4: 1—4.
3 De som strømmer til Jehovas hus, er klar over at «det er ingen Gud uten én». (1 Kor. 8: 4) Mens «alle folkene vandrer hvert i sin guds navn», har disse sanne kristne den samme innstilling som den Mika gir uttrykk for med disse ordene: «Men vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evinnelig og alltid.» (Mika 4: 5) Hva betyr denne uttalelsen for deg? Vandrer du i Guds navn?
HVA DET VIL SI Å VANDRE I ET NAVN
4. Hva er et navn? Nevn et eksempel.
4 Et navn er en betegnelse som identifiserer en person eller en ting. Ordet «gud» er et fellesnavn. Et egennavn skiller derimot en person ut fra alle andre. «Jehova» er et egennavn. Men ordet «navn» kan også bety ry eller omdømme. «Vår Guds navn» er derfor det egennavn eller personlige navn som Gud er kjent under, og det knytter seg et bestemt ry eller omdømme til det.
5, 6. a) Hva ble en guds navn forbundet med i gammel tid? b) Hva vil det si å ’vandre i en guds navn’?
5 I gammel tid var det vanlig at folk ga sine guddommer bestemte navn. Det var for eksempel Tammuz, Artemis, Zevs, Ba’al og Marduk. På grunn av de gjerninger de forskjellige guder og gudinner ble tilskrevet, fikk de etter hvert et bestemt omdømme eller ry. Dette omdømme eller ry ble knyttet til den enkelte guddomms navn. Marduk ble for eksempel ansett for å være grunnleggeren av Babylon.
6 Å ’vandre i en bestemt guds navn’ betyr å gjøre noe som denne guden godkjenner eller gjør. Det betyr å handle i harmoni med denne gudens omdømme og ry og også å anerkjenne denne guddommens myndighet. Å ’vandre i en guds navn’ betyr i virkeligheten å være innvigd til denne guden, å bli kalt med hans navn og representere ham på jorden. Det betyr å leve i harmoni med denne gudens egenskaper.
Å VANDRE I JEHOVAS NAVN
7, 8. Hva innebærer det å vandre i Jehovas navn?
7 Den sanne Gud har gitt seg selv et navn. De kristne er fullstendig klar over at Jehova er «den Høyeste over all jorden». (Sl. 83: 19) De er takknemlig for at Gud har åpenbart sitt personlige navn for dem. Men det å vandre i Jehovas navn innebærer mye mer enn det å være i stand til å uttale dette navnet. Det betyr noe mer enn å kjenne igjen det guddommelige navn i bibelmanuskripter.
8 Å vandre i Jehovas navn betyr ikke bare å si at han er vår Gud. Det innebærer også noe mer enn å være til stede ved kristne møter i en av Jehovas vitners Rikets saler. Og forkynnelsesvirksomheten er naturligvis heller ikke alt som er forbundet med det å vandre i Jehovas navn.
9. Hva mer kan sies om det å vandre i Jehovas navn?
9 Selv om alt dette er viktig, viser ikke dette alene at vi virkelig vandrer i Jehovas «navn». Det som er avgjørende, er ikke bare det vi sier eller påstår om oss selv, men det vi virkelig gjør av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke. (Luk. 10: 27; Jak. 1: 22—27) Den kristne apostelen Paulus stilte dette tankevekkende spørsmålet: «Vet I ikke at når I byr eder fram for noen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?» (Rom. 6: 16) De som vandrer i Guds navn, er innvigd til ham, og de er virkelig «slaver for Jehova» og tjener ham trofast og lydig. (Rom. 12: 11, NW) Har du tatt et fast standpunkt blant Jehovas tilbedere? Vandrer du i Guds navn?
GUDS PERSONLIGHET OG GJERNINGER
10. Hvordan har vår verdsettelse av Jehova vokst?
10 Vi ble kanskje begeistret da vi første gang lærte at den allmektige Gud har et navn. Vi følte sikkert stor glede da vi fikk se Guds navn, Jehova, i forskjellige bibeloversettelser. Og hvor glad ble vi ikke over å få vite at Guds navn forekommer tusener av ganger i de hellige skrifters grunntekst! Men å vandre i Jehovas navn var noe helt annet. Det var ikke noe vi begynte å gjøre helt plutselig. Vår verdsettelse vokste etter hvert som vi lærte mer om ham som bærer navnet Jehova.
11. Hva fikk Moses høre om Jehovas egenskaper?
11 Etter hvert som tiden gikk, begynte vi å verdsette Jehovas egenskaper, hans personlighet. Vi fikk for eksempel forståelse av hans egenskaper når vi mediterte over den beskrivelsen som blir gitt av Gud i 2 Mosebok 34: 6, 7:
«[Jehova] gikk forbi [Moses’] ansikt og ropte: [Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet.»
12. Hvordan beskrev Moses Jehova i en sang?
12 Flere år senere skrev Moses under guddommelig inspirasjon en sang. I den sa han:
«[Jehovas] navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære! Klippen! — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5 Mos. 32: 3, 4.
13. Hvilke egenskaper hos Jehova har fått oss til å elske ham og sette vår lit til ham?
13 De som vandrer i Jehovas navn, har også lært at kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll er frukter av Guds hellige ånd. (Gal. 5: 22, NW) Dette er derfor egenskaper som skriver seg fra Jehova. Vi forbinder dem nå med hans hellige navn, og de tilskynder oss til å elske og stole på den Gud i hvis navn vi vandrer.
14. a) Hvordan kan de som vandrer i Jehovas navn, være sikker på at han er i stand til å gjennomføre sin hensikt og opphøye sitt navn? b) Beskriv hvordan det ble gjort kjent blant nasjonene at Jehova er større enn Egypts guder, slik det framgår av Josva 2: 10, 11 og 1 Samuel 4: 8.
14 Sanne kristne har dessuten fått kjennskap til at det er Jehovas hensikt å hevde sitt universelle overherredømme og opphøye sitt navn gjennom det himmelske rike som Jesus Kristus skal herske i. (Luk. 11: 2; Åpb. 11: 16—18) Gudfryktige mennesker er også klar over at Jehova er i stand til å gjennomføre sin hensikt og opphøye sitt hellige navn. Hvorfor er de det? Fordi Jehova før i tiden har gjort mektige gjerninger. Han er ikke lik nasjonenes udugelige guder som ikke kan gjøre noe godt for dem som vandrer i deres navn. (Sl. 115: 1—8) Legg merke til hvordan Jehova blir beskrevet i en sang etter at han på mirakuløst vis hadde utfridd Israels folk ved Rødehavet:
«[Jehova], hvem er som du blant gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning? Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. For da Faraos hester med hans vogner og menn fór ut i havet, da lot [Jehova] havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennom havet.» — 2 Mos. 15: 11, 12, 19.
15. Hvorfor kan de som vandrer i Jehovas navn, anerkjenne ham som den Gud som kommer med pålitelige profetier?
15 De som vandrer i Jehovas navn, anerkjenner også ham som den Gud som kommer med pålitelige profetier. Jehovas forutsigelser av framtidige begivenheter er nedskrevet i tilknytning til hans eget navn. Det er som om han har underskrevet dem som en garanti for at de er autentiske. Vi kan stole på slike profetier. Jehova lovte for eksempel i en profeti at han ville utfri israelittene av trelldommen i Egypt og gi dem et bestemt land. Dette ble gjort. (2 Mos. 3: 6—17; 14: 19—31) Mange år senere kunne kong Salomo i Israel si: «Lovet være [Jehova], som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses.» — 1 Kong. 8: 56; se også Josva 21: 45.
16. Hva har de som vandrer i Jehovas navn, lært om Guds kjærlighet til menneskeheten?
16 De som vandrer i Jehovas navn, har dessuten lært at det er Guds hensikt å rense hele den menneskelige familie for synd ved hjelp av sin kjære Sønns, Jesu Kristi, sonoffer, slik at hans rettferdige krav kan bli oppfylt. De er lykkelige over å se at kjærlighet til menneskene og rettferdighet er knyttet til Guds navn. «Så har Gud elsket verden,» sa Jesus, «at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16; 1 Kor. 15: 22; 1 Joh. 4: 10.
RESPEKT FOR GUDS NAVN
17. Hvordan har Jehova vist at han har respekt for seg selv?
17 En slik kjærlig Gud har krav på at vi viser interesse og respekt for hans navn. Jehova er selv sterkt interessert i sitt navn, men ikke på en selvisk måte. Han har respekt for seg selv og har aldri gjort en eneste ting som har brakt skam over hans hellige navn. Hans gjerninger har alltid forbundet hans navn med sannhet, rett og rettferdighet. Guds gjerninger har ikledd hans navn ære, herlighet og verdighet. David kunne med god grunn prise Jehova i sin alderdom og si: «Deg, [Jehova], tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten.» (1 Krøn. 29: 11) Hvor viktig er det ikke at de som er innvigd til Jehova i dag, viser den rette respekt for Guds navn!
18. Hvordan kan vi vise at vi vandrer i Jehovas navn hva hans lover, moralnormer og foranstaltninger for frelse angår?
18 De som vandrer i Jehovas navn, anerkjenner Jehova som sin Lovgiver, Dommer og Konge. (Es. 33: 22) Ettersom Jehova Gud er universets Overherre, har han rett til å lage og håndheve lover, fastsette moralnormer og treffe foranstaltninger til evig gagn for sine fornuftutstyrte skapninger. Og tenk over følgende: Det at vi viser respekt for Jehovas lover, har aktelse for Guds moralnormer og gir uttrykk for verdsettelse av de foranstaltninger han har truffet til gagn for oss og med tanke på vår evige frelse, viser at vi vandrer i Jehovas navn.
19. a) Hva har Jehova lovt at han vil gjøre, og hvorfor? b) Hvilken bønn kan vi se fram til skal bli oppfylt?
19 De som virkelig vandrer i Jehovas navn, ser ivrig fram til den tid da Gud vil handle til beste for alle dem som elsker rettferdighet, og gå til aksjon mot dem som vanhelliger hans navn. (Esek. 20: 9; 39: 7) De som elsker Jehova, ser fram til oppfyllelsen av den mønsterbønnen som Jesus Kristus lærte sine disipler: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) De som vandrer i Jehovas navn, ser dessuten fram til den dag da alle de som lever, vil respektere Guds hellige navn.
ET ENESTÅENDE PRIVILEGIUM
20. Hvordan vandrer Jehovas folk i hans navn i motsetning til religiøse mennesker i kristenheten?
20 Det hviler et stort ansvar på dem som vandrer i Jehovas navn. For å kunne vandre i hans navn må vi være helt innvigd til ham. Det krever at vi lever i harmoni med Guds navn, at vi representerer alt det som Jehovas navn står for, på rette måte. Ja, det betyr å holde fram Guds navn for hele verden på den rette måte. Det er innlysende at de som vandrer i Guds navn, ikke kan forakte dette navnet, kjempe imot det, fjerne det fra bibeloversettelser og forsøke å skjule det, slik religiøse mennesker i kristenheten har gjort eller forsøkt å gjøre. Å vandre i vår Guds navn betyr tvert imot å ære navnet Jehova, å kjempe for det i åndelig henseende, å gi dette guddommelige navnet dets rette plass i Bibelen og frimodig kunngjøre dette hellige navnet. — Sl. 9: 2, 3.
21, 22. Hvem er de eneste som bærer Guds navn i dag og hvilket enestående privilegium har de?
21 Jehova Gud hadde et folk for sitt navn i det første århundre av vår tidsregning. Disse salvede disipler av Jesus Kristus forsvarte Jehovas navn og overherredømme. På det møtet som apostlene og de eldste i Jerusalem holdt omkring år 49 e. Kr., sa disippelen Jakob med rette: «Brødre! Hør på meg: Simeon [apostelen Peter] har fortalt hvorledes Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.» (Ap. gj. 15: 13, 14) Jehova har også et folk for sitt navn i dag. Dette folket tilhører ikke noen av kristenhetens religionssamfunn, men består av en levning av Jesu salvede etterfølgere. Sammen med denne levningen finner vi en «stor skare» som har håp om å oppnå evig liv på jorden. (Joh. 10: 14—16; Åpb. 7: 4—9) Blant alle de religiøse samfunn som finnes på jorden i dag, er disse vitner for Jehova de eneste som bærer Guds navn.
22 De har et stort privilegium og står i en enestående stilling i forhold til hele menneskeverdenen. I det åttende århundre før Kristus oppfordret Jehova Gud gjennom profeten Esaias alle folkenes guder til å føre fram sine vitner, slik at de kunne vitne om disse gudenes guddommelighet. Ingen av disse falske gudene greide å føre fram noen vitner. Men legg merke til hva den sanne Gud sa til dem som var kalt ved hans navn: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt.» (Es. 43: 8—10) Jehovas vitner bærer med glede Guds navn i dag. De betrakter det som et stort privilegium å få representere universets Overherre og gjøre menneskene kjent med ham, ved å vitne om denne sanne Gud og hans hensikter. Sammenlignet med dette enestående privilegium blir alt annet av forholdsvis liten betydning.
FRIMODIGE VITNER
23. Hva gjorde Enok da han vandret med Gud, og hvordan ble han velsignet?
23 Det krever ofte stort mot å vandre i Jehovas navn som hans vitner. Men når en gjør det, vil det resultere i store velsignelser. Det sies for eksempel at «Enok vandret med Gud» og forkynte frimodig et kraftig budskap. (1 Mos. 5: 24) «Se,» sa Enok, «Herren [Jehova, NW] kommer med sine mange tusen hellige for å holde dom over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de harde ord som de talte mot ham, de ugudelige syndere.» (Jud. 14, 15) Jehova «tok» dette frimodige vitnet ved å forkorte hans liv, slik at hans motstandere ikke fikk anledning til å drepe ham. Han ble «bortrykket», slik at han øyensynlig ikke erfarte noen dødskvaler. — Heb. 11: 5; jevnfør Johannes 3: 13.
24. Hvordan og hvorfor ble Noah belønnet for sin trofasthet?
24 Det sies også om Noah at han «vandret med Gud». Denne trofaste mannen vitnet om at det var Guds hensikt å ødelegge de onde i en verdensomfattende vannflom. Noahs trofasthet ble i sannhet belønnet, for den resulterte i at han selv og sju andre ble bevart i live gjennom den verdensomfattende vannflommen. — 1 Mos. 6: 9; 7: 6, 7; 8: 16; 2 Pet. 2: 5.
25. Hvilket budskap forkynner Jehovas vitner i dag?
25 Disse mennene var blant de første vitner for Jehova. (Heb. 11: 4—7; 12: 1) De var ikke redd for å ære Guds navn og gjøre det kjent vidt og bredt. Jehovas kristne vitner i dag har den samme innstillingen. De forkynner fryktløst Guds domsbudskap. Men de forkynner også det «gode budskap» om en rettferdig, ny ordning, som nå er nær. De lengter etter den fullstendige oppfyllelsen av Jehovas løfte om at han skal skape «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor». (2 Pet. 3: 8—13) Hvilken glede vil det ikke da bli! Da vil det ikke lenger være noen som vandrer i en annen guds navn. Alle fornuftutstyrte skapninger vil tvert imot vandre i Jehova Guds navn evinnelig og alltid.