En måte å gi på som virkelig teller

HVEM setter ikke pris på å få noe av en som ikke har noen baktanke med sin gave? Det at noen gir på en uselvisk måte, appellerer virkelig til andres hjerte. Hva så med den gaveutdeling som er knyttet til julefeiringen? Er den fri for selviske motiver? Og — noe som er enda viktigere — oppfyller den de høye krav Bibelen stiller til dem som gir gaver? Har den virkelig noen betydning i Guds øyne?

Mange tar det for gitt at det å gi julegaver er i samsvar med Bibelen. Grunnen til det er at de tror at julen er en «hellig høytid» som bringer ære til Kristus, og at tre «vise menn» hadde med seg gaver til Jesusbarnet. Men er det tilfelle? Hva er i virkeligheten opprinnelsen til julen?

I en redaksjonell artikkel i det medisinske tidsskriftet MD for desember 1974 ble det sagt: «Denne festlige anledning, som i enkelte land fremdeles blir betraktet som en hellig dag og ikke bare som en fridag, knytter sammen både religiøse og verdslige skikker, hvorav de fleste skriver seg fra hedenske og mytiske kilder. . . .

Den 25. desember var opprinnelig en solfest som var et utslag av frykt blant menneskene, hvis liv avhang av lyset og varmen fra solen, for at den gylne, klodeformede guden ikke skulle vende tilbake fra sin årlige reise ut i himmelrommet. . . . I de kalde landene i nord ble det ved vintersolverv tent store bål for å gi vintersolen styrke og bringe den tilbake til livet. Tanken om vintersolverv — lysets tilbakevenden — kom til slutt til å ta form som et symbol på Kristi fødsel, fødselen til ham som var menneskenes Lys. I det fjerde århundre valgte kirkefedrene vintersolverv som den beste datoen å feire Kristi fødsel på og forbandt den således på en symbolsk måte med en dato av stor betydning i den hedenske verden.» — Side 13.

Ettersom julefeiringen har hedenske, ikke-kristne røtter, er det ikke fornuftig å vente at de trekk som er forbundet med den, er i harmoni med Guds Ord. Men kan ikke den karakteristiske skikken å gi gaver være en unntagelse?

Det er mange som tror at de gaver som noen «vismenn fra østerland» hadde med seg til Jesusbarnet, utgjør et grunnlag for å gi julegaver. (Matt. 2: 1) Den bibelske beretning sier: «De gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det, og opplot sine gjemmer og bar fram gaver til det: gull og røkelse og myrra.» (Matt. 2: 11) Men disse ’vismennene’, som i virkeligheten var et ikke oppgitt antall astrologer, gjorde bare det som var vanlig når en avla et besøk hos en betydningsfull person — i dette tilfellet «jødenes konge». (Matt. 2: 2) Oppslagsverket The Encyclopedia Americana (1959-utgaven, bind VI, side 622) viser hvor den skikk å gi julegaver skriver seg fra, når det sier at «den voldsomme festingen, det å gi gaver og det å brenne lys» er noe som skriver seg fra den romerske festen til ære for guden Saturn, en fest som ble feiret i slutten av desember.

Er det i betraktning av at det å gi julegaver har sin bakgrunn i gammel avgudsdyrkelse, rimelig å tro at en oppnår Guds godkjennelse ved å følge denne skikken? Hvordan vil det kunne være tilfelle, når Guds Ord fordømmer det å blande den sanne tilbedelse med avgudsdyrkelsens mørke? Vi leser: «Hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial [Satan], eller hva lodd og del har en troende med en vantro? . . . Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder.» — 2 Kor. 6: 14—17.

Den utdeling av gaver som finner sted i julen, er også på andre måter i strid med det Bibelen anbefaler for dem som ønsker å gi en gave. Det som finner sted i julen, er ofte bare en utveksling av gaver. Det er få som gir noe uten å vente noe igjen. De fleste gir ikke bare på grunn av den glede det er å gi, og for å gjøre en annen glad. De viser ved sine handlinger at de ikke forstår de ordene som ble uttalt av Jesus Kristus, av ham som de hevder at de ærer. Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Ap. gj. 20: 35, NTN.

Det er ikke slik at folk i julen gir på en uselvisk måte, og at julefeiringen derfor har en oppbyggende virkning på dem. Det stikk motsatte er i virkeligheten ofte tilfelle. Det folk gir, og det de får, kan ofte gi dem bekymringer, skuffelser og ubehageligheter. «Selv for en som er ’normal’,» skriver dr. Felix Marti-Ibañes, «er julen en tid med flere konflikter enn ellers: frykt for ensomhet og for økonomisk, sosial og følelsesmessig usikkerhet — i det hele tatt frykt for livet.» — MD for desember 1974, side 14.

Fordi folk i denne tiden føler seg presset til å gi, er det mange som ikke finner noen glede ved det. De gir ganske enkelt av pliktfølelse. Dette er heller ikke i samsvar med Bibelens prinsipper. Bibelen sier: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» — 2 Kor. 9: 7.

Den som ønsker å gi på en måte som behager Gud, bør heller ikke stille sin gavmildhet til skue. Han bør ikke henlede oppmerksomheten på seg selv. Jesus Kristus sa: «Når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør, for at din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.» (Matt. 6: 3, 4) Har du ikke funnet at dette prinsippet ofte blir ignorert ved juletider?

Det er naturligvis noen som har et rett motiv når de gir. Men altfor mange gir bare fordi de føler seg forpliktet til det. De gir ikke på en uselvisk måte, av hjertet, slik som Bibelen anbefaler. Uansett hva motivet måtte være, opprettholder dessuten utdelingen av gaver i julen en skikk som har sine røtter i gammel avgudsdyrkelse, som Skriften uttrykkelig fordømmer. Hvordan kan da det å gi julegaver behage Gud?

Hvis du ønsker å gi på en måte som behager Gud, vil du derfor måtte treffe en avgjørelse. Ønsker du ikke å ta avstand fra skikker som har tilknytning til avgudsdyrkelse? Ønsker du på den annen side å finne virkelig glede ved å gi til andre tider på året, ikke fordi du føler deg tvunget til det, men av glede, av hjertet?