Nyheter som gir grunn til ettertanke

Ønskes: Fasthet fra foreldrenes side

● I dag er mange foreldre ettergivende overfor sine barn. Dr. John Coleman, som underviser i barnepsykologi på det medisinske fakultet ved London Hospital, har imidlertid kommet med noen usedvanlige opplysninger. Forsøk og samtaler med 800 unge i alderen fra 11 til 17 år viste at de hadde et grunnleggende ønske om fasthet og stabilitet fra foreldrenes side. Det viste seg at ’bak opprørets, tårenes og innsigelsenes fasade nærer de fleste tenåringer et lønnlig håp om at deres foreldre ikke skal gi etter’. — London-avisen «Daily Mail».

Dr. Coleman oppfordrer foreldrene til å holde stand når barna setter seg opp imot dem. Han sier: ’De må gjøre det på en forstandig måte; jeg anbefaler ikke streng tukt, men det er skjebnesvangert å gi etter og si: Jeg klarer ikke dette barnet; la det gjøre som det vil.’

For 1900 år siden rådet apostelen Paulus under inspirasjon kristne foreldre til å vise kjærlig tålmodighet forbundet med fasthet. Denne framgangsmåten, som er basert på bibelkunnskap og oppriktig interesse for barnets framtid, gir fortsatt de beste resultater. — Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 20, 21.

Transplantasjonsproblemer

● Det har lenge vært kjent at pasienter som har fått operert inn et nytt hjerte, erfarer flere psykiske problemer etter operasjonen enn gjennomsnittet av pasienter. Det ser imidlertid ut til at det samme er tilfelle i forbindelse med overføring av visse andre viktige organer, for eksempel nyrer. En amerikansk professor i psykiatri, dr. Pietro Castelnuovo-Tedesco, sier ifølge et sitat: «En vesentlig oppdagelse etter transplantasjonen er den ikke sjeldne forekomst av alvorlige følelsesmessige forstyrrelser.» En undersøkelse av 292 pasienter som hadde gjennomgått en nyretransplantasjon, viste at nesten 20 prosent hadde alvorlige depresjoner etter operasjonen. Noen få hadde til og med forsøkt å begå selvmord. I motsetning til dette er det ved alminnelige kirurgiske inngrep bare én av cirka 1500 som erfarer alvorlige følelsesmessige forstyrrelser.

En eiendommelig faktor som en fra tid til annen har merket seg, er en såkalt ’personlighetstransplantasjon’. Det vil si at mottageren i noen tilfelle ser ut til å anta visse trekk ved personligheten til den som organet kom fra. En lettlivet ung kvinne fikk overført en nyre fra sin eldre, mer konservativt innstilte søster. Først hadde hun problemer med å finne seg selv, og deretter begynte hun på mange punkter å etterligne sin søsters oppførsel. En annen pasient hevdet at han hadde fått et nytt syn på livet etter sin nyretransplantasjon. En mild og fredsommelig mann ble etter operasjonen aggressiv som donatoren. Problemet er kanskje hovedsakelig eller utelukkende av mental art. Men det er interessant å legge merke til at Bibelen forbinder menneskets nyrer med dets følelser. — Se Jeremias 17: 10 og Åpenbaringen 2: 23.

Er polygami noe for de kristne?

● Under overskriften «Polygami er en afrikansk livsform» har avisen «Sunday Times» i Lagos, Nigeria, offentliggjort en artikkel av presten N. S. S. Iwe. Han oppfordrer til å skape en fremadskridende kirke og sier at «både i teori og praksis må kirken strebe etter aldri å helle gammel vin på nye flasker». Dette er akkurat det motsatte av Jesu mer logiske uttalelse om ikke å fylle «ny vin i gamle skinnsekker» (skinnet ble med tiden tørt og stivt, slik at sekkene ikke kunne utvide seg sammen med den nye vinen). (Matt. 9: 17) Uten å nevne at han har snudd om på Jesu ord, skriver denne presten at han mener at kirken bør tilpasse sin lære til de lokale kulturer. Om polygamiet i Afrika sier han: «Som et betydningsfullt trekk ved vår kultur kan ikke polygami uten videre fordømmes. Begrepet . . . polygami fortjener å bli studert og undersøkt grundig av kristendommen, for det er et hederlig begrep, en hederlig institusjon i vår kultur.»

For 1900 år siden sa Kristus Jesus at Gud opprinnelig hadde til hensikt at mannen og hustruen, de to alene, skulle være «ett kjød», og at dette forhold ikke skulle omfatte flere. (Matt. 19: 4—6) Paulus, en av Kristi apostler, sa at de menn som hadde ansvarsfulle stillinger i den kristne menighet, hver især skulle være «én kvinnes mann» som et eksempel for hele hjorden. (1 Tim. 3: 1, 2, 12) Likevel tillater både den katolske kirke og mange protestantiske kirkesamfunn polygami i sine afrikanske menigheter. De oppfatter tydeligvis Bibelens lære som «gammel vin» som ikke passer til deres «nye flasker».