Troen på Gud lønnes med beskyttelse
I DAG står vi på terskelen til en tid med enestående gode forhold her på jorden. Selv om astronautene ute fra rommet har oppfattet jorden som en strålende juvel i solsystemet, har den nesten helt fra mennesket trådte inn på skueplassen for omkring 6000 år siden, vært utsatt for forurensning, forderv og gradvis ødeleggelse. Men alt tyder på at enden nærmer seg for det system som nå styrer jordens anliggender. Bibelens profetier viser at denne enden må komme, og at det ikke er mennesker, men Gud selv som skal sørge for dette.
Jorden vil da bli renset og befridd for all urenhet som er blitt ført over den, og gå inn i en strålende tusenårsperiode med gjenopprettelse og forskjønnelse. Men umiddelbart foran oss ligger en både avgjørende og vanskelig tid. Menneskeslekten vil imidlertid ikke bli utslettet. Mange kommer riktignok ikke til å tro på Guds løfte om beskyttelse, men alle som virkelig ønsker å gjøre det, har nå muligheten til det.
Betingelsen for å få overleve denne vanskelige tiden er å tro på Gud — å godta det han sier, og rette seg etter det. Apostelen Peter skrev: «Blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?» Deretter oppfordret han de kristne til å «overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode». — 1 Pet. 4: 18, 19.
Hva er det som ligger like foran oss? Bibelen viser at de politiske herskere snart kommer til å vende seg imot og ødelegge falsk religion, kristenhetens religiøse organisasjoner og deres ledere innbefattet. I forrige nummer av dette bladet ble utviklingen i forbindelse med denne begivenheten drøftet på bakgrunn av kapitlene 17 og 18 i Åpenbaringsboken i Bibelen. Der står det om hvordan falsk religion kommer til å falle. De som virkelig tjener Gud, vil ikke bli rammet av denne ødeleggelsen, men kommer til å stå fram som Guds representanter og som en gruppe som ikke hører med til denne verdens systemer. — Joh. 17: 14; se også Esekiel 33: 33.
I fare på grunn av et internasjonalt angrep
Det kommer naturlig nok til å oppstå vanskeligheter under den forvirring som følger med ødeleggelsen av falsk religion. Men den virkelig store påkjenning på dem som tjener Gud, kommer etter at falsk religion er ødelagt, og når de politiske herskere går løs på fredelige mennesker som nyter åndelig velstand. Disse har ingen militær makt, men stoler utelukkende på Guds usynlige beskyttelse. Dette angrepet kommer til å bli ledet av «denne verdens fyrste», «denne verdens gud», Satan Djevelen. — Joh. 12: 31; 2 Kor. 4: 4.
Hvordan gjør Bibelen oss oppmerksom på at dette angrepet vil bli rettet mot dem som tjener Gud i ånd og sannhet? Det syn i Åpenbaringen som beskriver ødeleggelsen av falsk religion, sier også at kongene på jorden «skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge». (Åpb. 17: 12—14) Ettersom Lammet, Jesus Kristus, befinner seg i himmelen, kan de jordiske konger og deres hærer bare kjempe mot ham ved å gå til angrep på hans etterfølgere på jorden, som anerkjenner og underkaster seg hans kongelige myndighet. Åpenbaringens 19. kapittel forteller om denne kampen.
Det er ikke bare det profetiske syn i Åpenbaringen som beskriver dette angrepet. Også profeten Esekiel ble inspirert til å redegjøre for det i symbolske ord. Han viser at Satan Djevelen under navnet «Gog» leder sine skarer mot Jehovas folk. Gog vil mene at de ikke har noen ’mur’ eller beskyttelse. Ifølge beretningen sier denne Gog: «Jeg vil dra opp imot et land med åpne byer, jeg vil komme over fredelige folk, som bor trygt, som alle sammen bor uten murer og hverken har bom eller porter.» (Esek. 38: 2, 11) De kongene Gog er anfører for, vil ikke kunne se den usynlige beskyttelse Jehova omgir dem med som «en ildmur». (Se Sakarias 2: 9; 2 Kongebok 6: 11—17.) Jehova vil deretter tilintetgjøre dem ved hjelp av sin «kongers konge», Lammet. — Esek. 38: 21—23; 39: 1—4; Åpb. 19: 19—21.
Hvordan kan noen ha så sterk tro at de holder stand under et slikt angrep fra alle jordens væpnede styrker og stoler på noe de ikke kan se? Til hjelp for dem som setter sin lit til Ham, har Jehova latt salmisten skrive om en personlig erfaring, som kan være til styrke og oppmuntring for andre. Vi blir tydelig gjort oppmerksom på at Gud bevarer dem som stoler på ham. Skribenten kan ha talt på vegne av hele sitt folk, for det var ikke bare han selv som var truet med død og utslettelse på den tiden, men hele hans folk, hele Jehova Guds utvalgte folk. Han sa:
«Jeg elsker [Jehova], for han hører min røst, mine inderlige bønner. For han har bøyd sitt øre til meg, og alle mine dager vil jeg påkalle ham. Dødens reip hadde omspent meg, og dødsrikets angster hadde funnet meg; nød og sorg fant jeg. Men jeg påkalte [Jehovas] navn: Akk [Jehova], frels min sjel! [Jehova] er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig. [Jehova] verner de enfoldige [uerfarne, MMM]; jeg var elendig, og han frelste meg.» — Sl. 116: 1—6.
Redningen helt avhengig av Jehova
Salmisten ønsket ikke å dø. Men det så ut som om han gikk den visse død i møte. Det var som om døden allerede hadde bundet sine reip fast og ubrytelig omkring ham, slik at det var umulig å slippe fri. Det var som om han allerede befant seg i dødsriket (menneskehetens felles grav) og følte angst og gru ved å være innesperret i en trang grav. Men han ropte til Jehova og ble utfridd. Gud viste nåde, rettferdighet og barmhjertighet, og salmisten ga uttrykk for sin dype kjærlighet til sin Skaper og Beskytter.
Når Guds folk har overlevd ødeleggelsen av denne tingenes ordning i Harmageddon, kommer de likeledes til å skue tilbake og forstå hvilken frelse den allmektige Gud har latt dem få oppleve. (Åpb. 16: 14, 16; Luk. 21: 36) De sto ansikt til ansikt med døden og ble reddet. De var uerfarne med hensyn til denne verdens onde og svikefulle veier og kunne ikke be mennesker om hjelp. Ingen annen enn Jehova kunne eller ville redde dem — det var ikke noe annet navn de kunne påkalle. I sin utsatte stilling da de ikke kunne få hjelp fra noe jordisk hold, måtte de stole fullstendig på Ham. Og det gjorde de ikke forgjeves. Hvor takknemlige de som Jehova utfrir, kommer til å være! Tenk hvor inderlig de i all evighet kommer til å gi uttrykk for sin kjærlighet til ham, sin Gud, både i ord og gjerninger!
De skal vandre for Jehovas åsyn i de levendes land
Etter at de overlevende er blitt reddet fra denne skremmende situasjon, kan de si som salmisten:
«Kom igjen, min sjel, til din ro! For [Jehova] har gjort vel imot deg. For du fridde min sjel fra døden, mitt øye fra gråt, min fot fra fall. Jeg skal vandre for [Jehovas] åsyn i de levendes land. Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget. Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.» — Sl. 116: 7—11.
Fiendens angrep vil naturligvis bli en stor påkjenning for de angrepne, men etter at de er blitt befridd og har fått overleve Harmageddon, kan de la sin sjel eller seg selv falle til ro. De blir kanskje midlertidig skrekkslagne under angrepet når de ser at ingen mennesker kan hjelpe dem, ikke engang de som har lovt å gjøre det, eller som forsøker å gjøre det. Tro på Gud er deres redning. Når de så er blitt bevart fra å snuble og falle i døden, vil de være fast bestemt på å fortsette å ’vandre for Jehovas åsyn i de levendes land’.
Alle som tror på Gud, kan nå finne styrke i salmistens ord og i Paulus’ trøsterike uttalelse i 2 Korintierne 4: 8, 9 (NTN): «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er i tvil, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut.»
Med Salme 116 i tankene sa apostelen videre: «Jeg trodde, derfor talte jeg.» (2 Kor. 4: 13, NTN) Guds folk kan i samsvar med dette tale med full og urokkelig tro på Guds beskyttelse. Hvorfor? Fordi Jehova vil ’gjøre vel imot dem’. (Sl. 116: 7) Det han gjør, er alltid til det beste og i harmoni med de løfter som står nedtegnet i hans Ord. Han «lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Dette er også i harmoni med hans miskunnhet og hans beslutning om å herliggjøre sitt navn og bekjempe sine fiender og deres ondsinnete hensikter.
Når de overlevende er blitt befridd fra sine angripere og har kommet inn på en renset jord, skal de få bli vitne til enda en befrielse. De vil få se at milliarder av mennesker blir utfridd av graven ved at de får en oppstandelse. Med de overlevendes hjelp vil de oppstandne få lære om frelsens og befrielsens Gud. Utallige av de oppstandne vil legge tro for dagen og få lov til å ’vandre for Jehovas åsyn i de levendes land’, og de vil til slutt oppnå evig liv i fullkommenhet på jorden som ’Guds barn’. (Rom. 8: 21; Åpb. 20: 11—15) Troen på Gud lønnes med beskyttelse, og denne beskyttelsen fører til evig liv.