Spørsmål fra leserne

● Hvorfor kunne Jehova si, slik det er gjengitt i 5 Mosebok 32: 39 (NW): «Det finnes ingen guder sammen med meg,» når det i Johannes 1: 1 (NW) står at «Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud»?

Når en betrakter disse skriftstedene i sin rette sammenheng, motsier de på ingen måte hverandre. De behandler helt forskjellige emner.

Det som blir understreket i 5 Mosebok 32: 39, er at nasjonenes falske guder ikke har noen del med Jehova i hans frelsesgjerninger. De er ikke i stand til å redde sine tilbedere fra ulykken. Dette framgår tydelig av de foregående to versene, som lyder: «Hvor er deres guder — klippen som de satte sin lit til — de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise seg og hjelpe eder! La dem være eders vern!»

Andre deler av denne sangen viser også at disse falske gudene ikke hadde noen andel i Jehovas makt til å frelse. Angående Israels folk, representert ved dets forfader Jakob, sies det i vers 12: «Det var [Jehova] alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.» Blant israelittene oppsto det imidlertid et frafall, slik versene 16, 17 og 21 viser: «De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme. De ofret til maktene, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss oppkommet, som eders fedre ikke reddedes for. De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud.»

På bakgrunn av dette forstår vi at ingen av disse falske gudene var ’sammen med Jehova’ i noe av det han gjorde. Han alene er den sanne Gud, mens de falske gudene er uvirkelige; de eksisterer ikke og er ikke i stand til å hjelpe sine tilbedere når ulykken rammer dem.

Det som sies om at Ordet ’er en gud’, er ikke i strid med det som står i 5 Mosebok 32: 39. Hvorfor ikke? Fordi «Ordet» ikke er i opposisjon til Jehova og heller ikke konkurrerer med ham, slik som de falske gudene. I setningen «Ordet var en gud» er ordet «gud» dessuten et substantivisk predikatsord som beskriver «Ordet». Professor Westcott, som sammen med F. J. A. Hort har utarbeidet en gresk tekstutgave til de kristne skrifter, sier: «Det beskriver Ordets natur og identifiserer ikke hans person.» I betraktning av det substantiviske predikatsords beskrivende karakter gjengir An American Translation Johannes 1: 1 slik: «Ordet var guddommelig.»a Og Lyder Bruns oversettelse gjengir det samme skriftstedet slik: «Ordet var av gudomsart.» New World Translation beholder imidlertid det substantiviske predikatsord og viser betydningen av at den bestemte artikkel er utelatt, ved å bruke den ubestemte artikkel.

Som Guds førstefødte Sønn kunne «Ordet» med rette bli beskrevet som en «gud» eller en mektig, slik også andre av Guds englesønner blir. (Jevnfør Salme 8: 6, NW: Hebreerne 2: 6—8.) Men hverken Guds førstefødte Sønn eller andre av Guds trofaste englesønner står i noe motsetningsforhold til sin Skaper eller forsøker å bli lik ham eller erstatte ham, slik de falske guder gjør. De erkjenner alle at den eneste som med rette bør tilbes, er Jehova Gud. — Fil. 2: 5, 6, NW; Åpb. 19: 10.

[Fotnote]