Spørsmål fra leserne
● I Hebreerne 8: 10 sies det: «For dette er den pakt som jeg vil opprette med Israels hus etter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte.» Hvordan er den måten hvorpå Gud ifølge dette skriftstedet handler med dem som blir tatt med i den nye pakt, forskjellig fra den måten hvorpå han handlet med dem som var under den gamle lovpakt? — USA.
En undersøkelse av de forskjellige trekkene ved begge disse paktene og av hvordan situasjonen var for dem som ble ført inn i et paktsforhold til Gud, vil forklare forskjellen.
De israelitter som ble født etter at Jehova Gud hadde opprettet en pakt med Israels folk, kom som enkeltpersoner til å stå i et paktsforhold til Gud ved fødselen. De behøvde ikke å treffe en personlig avgjørelse om å bli tjenere for Jehova Gud. Oppriktig verdsettelse var derfor ingen forutsetning for å kunne tilhøre Guds paktsfolk. I hele Israels folks historie var det imidlertid mange som ikke bare kjente Guds lov, men som også hadde framelsket oppriktig verdsettelse av den i sitt hjerte. Salme 37: 31 sier om den rettferdige: «Hans Guds lov er i hans hjerte.»
Ikke desto mindre var det visse trekk ved loven, deriblant forskjellige offer og renselsesprosesser, som israelittene ikke forsto fullt ut. Grunnen til dette var at disse trekkene var et bilde på større ting. Kolossenserne 2: 17 sier: «Disse ting er en skygge av det som skulle komme, men legemet hører Kristus til.» Israelittene utførte de seremonielle trekkene ved loven hovedsakelig fordi de hadde fått befaling om å gjøre det, og på grunn av de strenge straffer det medførte ikke å gjøre det. Ettersom de ikke hadde den fulle forståelse av disse tingene, var deres verdsettelse av dem nødvendigvis begrenset. Det er derfor tydelig at ikke alle israelitter hadde Guds lov skrevet i sitt sinn og i sitt hjerte.
Alle som blir tatt inn i den nye pakt, må imidlertid innvie seg til Jehova for å tjene ham som Herren Jesus Kristi disipler. Dette krever at de offentlig bekjenner Jesus Kristus som den oppstandne Herre, og at de viser tro på Gud, han som oppreiste Jesus fra de døde. — Rom. 10: 8—10.
En person kan ikke i sitt hjerte vise tro eller komme med en offentlig kunngjøring eller bekjennelse med tanke på å bli en døpt disippel av Jesus, uten å kjenne Guds krav til dem som ønsker å bli frelst, og ha oppriktig verdsettelse av dem. De som ble tatt inn i den nye pakt som åndsavlede kristne, ble først og fremst undervist i Guds krav til dem som ønsker å bli frelst. Etter at Jehova Gud hadde åpnet deres hjerte, slik at de kunne motta det guddommelige «ord» eller budskap med verdsettelse, ble de tilskyndt til å innvie seg og leve i harmoni med Guds lov som disipler av Herren Jesus Kristus. Etter at de hadde symbolisert sin innvielse ved vanndåpen, ble de tatt inn i den nye pakt. Ettersom Jehova Gud gjorde det mulig for dem å kjenne og forstå hans lov og framelske sann verdsettelse av den i sitt hjerte, har han i sannhet gitt dem sine «lover i deres sinn» og skrevet dem «i deres hjerte» og ikke på steintavler.