Hvem var «mederen Darius»?

BIBELEN forteller om en viss Darius som var ’Ahasverus’ sønn’ og «av medisk ætt». (Dan. 9: 1) Da han var cirka 62 år gammel, etterfulgte han kaldeerkongen Belsasar som konge etter at Kyros’ hærer hadde erobret Babylon. — Dan. 5: 30; 6: 1.

I mederen Darius’ regjeringstid fikk profeten Daniel en høy stilling i riket. Senere, da Darius tenkte på å gjøre Daniel til statsminister, uttenkte andre høye embetsmenn en plan som førte til at Daniel ble kastet i løvehulen. Daniel ble imidlertid utfridd på mirakuløst vis, mens de som hadde sammensverget seg mot ham, og deres familier ble kastet ned til løvene. Kong Darius kunngjorde så at ’alle folk i hele hans kongerikes område skulle skjelve og frykte for Daniels Gud’. — Dan. 6: 5—28.

En vet ikke noe bestemt om mederen Darius ut over det Bibelen sier om ham. En har ikke engang funnet hans navn i gamle innskrifter. En kan derfor spørre: Hvis Darius virkelig har eksistert, hvorfor er han da ikke nevnt i ikke-bibelske kilder? Kan han ha vært kjent under et annet navn?

Enkelte lærde mener at mederen Darius blir omtalt ved et annet navn i gamle historiske skrifter. Men de detaljer Bibelen nevner, passer ikke helt på de personene disse lærde identifiserer ham med. Noen har ment at Darius måtte være den samme som Kyros’ sønn Kambyses II, men dette stemmer ikke med opplysningen om at Darius var «sekstito år gammel» da Babylon falt. Det syn at Darius kanskje er et annet navn for Kyros selv, stemmer ikke med den kjensgjerning at Darius’ far var meder. Kyros blir kalt «perseren» i Bibelen. (Dan. 6: 29) Hans mor kan ha vært medisk (slik enkelte gamle historikere hevder), men ifølge Kyros’ sylinder var hans far Kambyses I, en perser.

Andre lærde identifiserer Darius med en som etter sigende var Kyros’ onkel, og som den greske historieskriveren Xenofon omtalte som «Kyaxares, Astyages’ sønn». Men det er usikkert om Astyages hadde en sønn som het Kyaxares, for historieskriveren Herodotos hevder at Astyages døde uten å ha fått noen sønner.

I den senere tid har en rekke lærde hellet til den oppfatning at Darius var den samme som Gubaru (Gobryas), som ble stattholder i Babylon etter at medoperserne hadde inntatt byen. De beviser de legger fram, er i store trekk følgende:

Etter å ha omtalt Kyros’ inntog i Babylon sier Nabonids krønike at «Gubaru, hans stattholder, innsatte (under-)stattholdere i Babylon». Andre kileinnskrifter antyder at Gubaru hersket over et område som stort sett omfattet det tidligere babyloniske rike. Det sies at Darius var «konge over kaldeerriket» (Dan. 9: 1), men ikke at han var «perserkongen», som kong Kyros hele tiden blir omtalt som. (Dan. 10: 1) En kan således si at det i det minste ser ut til at det området Gubaru hersket over, var det samme som det Darius hersket over.

Ettersom Gubaru ikke noe sted blir kalt «Darius», har en framkastet den tanke at «Darius» kanskje var hans tittel eller kongenavn. Når det gjelder den innvending at ingen kileskrifttavler omtaler Gubaru som «konge», peker de som mener at han var den samme som Darius, på den kjensgjerning at tittelen «konge» heller ikke blir brukt om Belsasar på kileskrifttavler, trass i at han var blitt gjort til konge av sin far, Nabonid.

Professor Whitcomb henleder i denne forbindelse oppmerksomheten på at Gubaru «innsatte (under-)stattholdere i Babylon», mens Daniel 6: 2, 3 viser at Darius satte «hundre og tjue satraper over riket». Whitcomb trekker den slutning at Gubaru som den øverste stattholder antagelig ble tiltalt som konge av dem som sto under ham. — Darius the Mede, sidene 31—33.

I samsvar med det foregående er det enkelte lærde som holder det for sannsynlig at mederen Darius var en visekonge som hersket over kaldeerriket og var underordnet Kyros som den øverste monark. De som heller til denne oppfatning, peker på den kjensgjerning at «Darius mottok riket», og at han ble «gjort til konge over kaldeerriket», som bevis for at han var underlagt en høyere monark. — Dan. 6: 1; 9: 1, NW.

Selv om det er mulig at det forholdt seg slik, kan vi ikke fastslå noe med sikkerhet. De historiske beretninger sier ikke noe om Gubarus nasjonalitet eller opphav, og vi vet derfor ikke om han var ’meder’ og ’Ahasverus’ sønn’. De historiske beretninger viser ikke at Gubaru, slik det sies om Darius i Daniel 6: 7—10, hadde myndighet til å utstede en forordning som gjorde det ulovlig å be til noen gud eller noe menneske utenom ham i 30 dager. Bibelen antyder dessuten at Darius regjerte i forholdsvis kort tid, og at Kyros deretter overtok kongeverdigheten i Babylon. (Dan. 6: 29; 9: 1; 2 Krøn. 36: 20—23) Gubaru derimot regjerte i 14 år ifølge kileinnskrifter.

Det burde ikke overraske oss at en ikke med sikkerhet kan fastslå mederen Darius’ identitet. De hundretusenvis av kileskrifttavler som er blitt gravd fram i Midt-Østen, gir fortsatt et svært ufullstendig bilde av historien og har en rekke huller og tomrom. Og beretningene til historieskriverne Herodotos, Xenofon, Ktesias og Berossos (som blir sitert av Josephus) er alle forskjellige og motsier hverandre på forskjellige punkter i forbindelse med Kyros’ regjeringstid og begivenhetene før og etter Babylons fall.

En annen viktig grunn til at vi mangler opplysninger om Darius, finner vi i Daniels bok. Det at Darius begunstiget Daniel og ga befaling om at alle i riket skulle «frykte for Daniels Gud», vakte uten tvil sterk misnøye og ergrelse blant de mektige babyloniske prestene, under hvis tilsyn de skriftlærde skrev ned historiske begivenheter. Hvis Darius’ regjeringstid var forholdsvis kort; ville det derfor ikke være så merkelig om beretningen ble forandret og kjensgjerninger i forbindelse med ham ble fjernet. Vi vet at slike ting ble gjort i forbindelse med historieskrivning på den tid. I enkelte land blir det til og med gjort i vår tid.

Vår tro på at mederen Darius er en historisk person, er naturligvis ikke avhengig av at dette blir bekreftet av verdslige kilder. Bibelens historiske pålitelighet er gjentatte ganger blitt fastslått ved utallige oppdagelser og står som en skarp kontrast til den verdslige histories beretninger, som ofte er selvmotsigende. Som assyriologen D. J. Wiseman sier om Daniels beretning om Darius: «. . . beretningen har alle de ytre tegn på å være et ekte historisk skrift, og i mangel av mange historiske beretninger fra denne perioden er det ingen grunn til ikke å godta historien.» — The New Bible Dictionary, s. 293.