Tre fram for Jehova med takksigelse

«Det er godt å takke Jehova.» — Sl. 92: 2, NW.

1. a) Er det mange mennesker som vet hvem Jehova er? b) Hvilke tiltak har Jehova truffet for å hjelpe menneskene til å lære ham å kjenne?

DET er bare en liten gruppe mennesker som har fått del i den glede det gir å lære Jehova Gud å kjenne. Det store flertall kjenner ham ikke. Apostelen Paulus la merke til dette da han for 1900 år siden besøkte Aten, hvor det på et alter ble sagt at Gud var ukjent. I dag kan vi besøke nesten et hvilket som helst sted på jorden og finne at en lignende mangel på kunnskap om Jehova gjør seg gjeldende. Det er få som tenker på den sanne Gud. Dette skyldes imidlertid ikke at Jehova Gud hindrer folk i å skaffe seg kunnskap om ham og hans veier. Jehova har tilveiebrakt sitt skrevne Ord, Bibelen, som nå er tilgjengelig for de fleste mennesker i verden på deres eget språk. Han har også sendt ut sine vitner, slike som Paulus, som har henledet oppmerksomheten på hans guddommelighet. Det er folks egen skyld at de ikke har gitt akt på dette. — Ap. gj. 17: 23; Rom. 1: 19—21.

2. a) Hva vil det at en kjenner Jehova, føre til? b) Hvilken oppfordring blir rettet til oss i Salme 95: 1—3, og hvordan blir Jehova identifisert i disse versene?

² En må kjenne en person og noen av hans gode egenskaper før en virkelig setter pris på ham. De som har kjent Jehova og verdsatt alt det han har gjort for menneskene, har sett det som et privilegium og en plikt å gi uttrykk for sin ærefrykt og sin takknemlighet. I gammel tid utvalgte Jehova Gud Israels etterkommere som sitt folk og åpenbarte seg for dem. Han talte til dem gjennom profeter, dommere og prester. Han gjorde mange gode ting for sitt utvalgte folk. Den verdsettelse som Jehovas tilbedere hadde av hans majestet og storhet, fikk dem til å oppfordre hverandre inntrengende til å komme sammen og i enhet gi uttrykk for sin takknemlighet. Vi finner et eksempel på dette i Salme 95: 1—3: «Kom, la oss juble for [Jehova], la oss rope med fryd for vår frelses klippe! La oss tre fram for hans åsyn med pris [takksigelse, NW] la oss juble for ham med salmer! For [Jehova] er en stor Gud og en stor konge over alle guder.» Hvordan blir Jehova her identifisert? Først og fremst ved sitt navn, Jehova. Han er den store Gud og Konge over alle andre guder. Salmen fortsetter så med å omtale ham som Skaperen. Alt tilhører ham. Hans storhet utgjør en kontrast til hans jordiske tilbederes ringhet, og våkne mennesker som verdsetter Jehovas storhet, har god grunn til å gi uttrykk for takksigelse og juble for ham og synge hans pris. Hvorfor? Fordi de har lært den store Jehova å kjenne.

3. a) Hvilket eksempel viser at Jehova er interessert i at folk skal komme sammen? b) Hvorfor var det gagnlig å komme sammen i gammel tid? Hvem hadde gagn av det?

³ Jehova er interessert i den menneskelige familie. Når han har handlet med mennesker, har han alltid gitt dem veiledning og fått dem til å komme sammen for å tilbe og takke ham i forening. Dette har vært til velsignelse for dem. Som vi leser i 5 Mosebok 31: 12, 13, ga Gud profeten Moses følgende befaling før hans utvalgte folk dro inn i det land som var lovt dem: «Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære og frykte [Jehova] eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov, og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte [Jehova] eders Gud alle de dager I lever i det land som I nå drar til over Jordan og skal ta i eie.» Hvem gjaldt denne befalingen? Den omfattet alle i landet, alle familiemedlemmer foruten de fremmede som bodde blant dem. Familiemedlemmene skulle følgelig tilbe sammen. Barna skulle ikke skilles ut. Alle kom sammen. Hvorfor? Hva skulle de gjøre? Det var en tid til å lytte. Det var en tid til å lære. Hvis de trofast lyttet og lærte, ville de ikke glemme Guds lov. Også barna ville få lære om sitt forhold til Jehova.

4. Nevn noen av de gode ting folket på Josvas tid oppnådde ved å komme sammen.

⁴ Når israelittene som folk betraktet var trofaste, husket de å tre fram for Jehova for å takke og tilbe ham. Et eksempel på dette har vi fra Josvas tid, kort tid etter at de hadde gått inn i det lovte land. «Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere sto på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar [Jehovas] pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, [Jehovas] tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk. Deretter leste han opp alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok. Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.» (Jos. 8: 33—35) Denne ordningen var ikke utelukkende til fordel for Jehova, som ble tilbedt. Josva leste loven opp til gagn for alle, også for dem som ikke var israelitter. Når folket hele tiden kjente Guds lov, kunne de rette seg etter Guds krav. Og hva førte det til for dem? Jehova velsignet folket med framgang på Josvas tid. Han ga dem mange seirer da de dro inn i landet for å slå seg ned der. Tror du ikke at Jehova Gud vil gjøre det samme for dem som er hans folk i vår tid, hvis de retter seg etter hans krav?

På Salomos tid

5. a) Hvordan ble Salomo brukt av Jehova i forbindelse med den rene tilbedelse? b) Hva lærte folket ved å lytte til Salomos bønn?

⁵ Det gikk flere hundre år. Jehova holdt sitt folk sammen som en nasjon. Med tiden ble Salomo konge. Det ble lagt et stort ansvar på ham. Han skulle føre tilsyn med byggingen av Jehovas tempel i Jerusalem. Det hadde aldri før eksistert et slikt tempel for Jehova. Fullføringen av byggearbeidet må derfor ha blitt betraktet som noe helt spesielt av alle, som noe som ga dem grunn til å takke Jehova i forening. Tilbedelsen ble organisert på følgende måte: «Så kalte Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark opp fra Davids stad, det er Sion.» (2 Krøn. 5: 2) Det ble ofret en stor mengde dyr. Det ble sunget lovsanger til Jehovas pris, og så ble det gitt veiledning, idet kong Salomo sto fram og ba høyt foran forsamlingen. Denne bønnen, som er gjengitt i 2 Krønikebok, kapittel 6, hjalp folket til å forstå hvordan dette templet ville være til gagn for dem, og den understreket Jehovas storhet, hans omsorg for menneskene og hans barmhjertighet. Jehova var altfor stor til at han kunne bo i dette huset som var blitt bygd, trass i at det var en storslagen bygning. Huset skulle brukes som et senter for tilbedelse og bønn. Det skulle også være et sted hvor det kunne frambæres takksigelse. Folket kunne gjøre rette stier for sine føtter og gjenvinne Jehovas gunst ved å angre og igjen tilbe Jehova i tilknytning til hans tempel. De fremmede kunne også tilbe Jehova. Alle burde bli fylt av takknemlighet i sitt hjerte når de hørte om de foranstaltninger som var blitt truffet for dem i forbindelse med dette templet.

6. a) Hvordan besvarte Jehova Salomos bønn? b) Hvilket trekk ved Salomos regjering viste at han hadde Jehovas velsignelse?

⁶ Da Salomo hadde endt sin bønn, ga Jehova folket et bevis for at han hadde behag i bønnen og godkjente templet, ved at han sendte ild ned fra himmelen som fortærte brennofferet og slaktofferne, og hans herlighet fylte huset. Det var blitt ordnet slik at hele folket kunne forenes i tilbedelsen og tre fram for Jehova med takksigelse når de ba vendt mot det hus som var blitt bygd i Jerusalem. (2 Krøn. 7: 1, 2) I Salomos regjeringstid var det stor materiell velstand blant folket. Det var et fredsstyre, slik Jehova hadde lovt. Det viste at det alltid bringer velsignelser å tilbe Jehova Gud i renhet.

Andre konger

7. Nevn noen av de begivenheter i Esekias’ regjeringstid som er omtalt i 2 Krønikebok, kapitlene 29 og 30.

⁷ Mange år senere ble Esekias konge i Jerusalem. I løpet av hans regjeringstid ble folket flere ganger samlet for Jehovas åsyn. Kapittel 29 og 30 i 2 Krønikebok forteller om de bestrebelser som ble gjort for å samle folket med tanke på tilbedelsen. Kongen sendte av sted ilbud som innbød alle i Juda land og også dem som bodde i tistammeriket Israel. De som tok imot innbydelsen, ble velsignet. «Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noe sådant i Jerusalem.» (2 Krøn. 30: 26) Tenk på at folket ikke alltid hadde trådt trofast fram for Jehova med takksigelse i de årene som hadde gått fra Salomos til Esekias’ tid! Hvilken glede hadde de ikke gått glipp av! De som var til stede på Esekias’ tid, hadde all grunn til å takke, for Jehova velsignet deres bestrebelser for å vende tilbake til ham og hans veier.

8. a) Hvordan viste kong Josias i sine unge år at han hadde respekt for Jehova Gud? b) Hvordan er dette et eksempel for de unge i vår tid?

⁸ Etter Esekias’ død ble den rene tilbedelse fordervet, og folket kom i vanskeligheter. Etter noen år kom en god konge som het Josias, på tronen. Han var bare åtte år gammel da han begynte å regjere. Men hans hjerte var vendt mot Gud, og han søkte Gud. Dette er et godt, bibelsk eksempel for de unge i alle generasjoner. En er aldri for ung til å søke Gud. Da Josias var blitt 19 år gammel, hadde han lært mye om sann tilbedelse og falsk tilbedelse. Han gikk da inn for å rense landet for all falsk tilbedelse. «I det åttende år av sin regjering, da han ennå var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-bildene og de utskårne og støpte bilder. De rev ned Ba’alenes altre, mens han så på det, og solstøttene som sto ovenpå dem, hogg han i stykker, og Astarte-bildene og de utskårne og støpte bilder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem.» (2 Krøn. 34: 3, 4) Sentret for ren tilbedelse og takksigelse måtte settes i stand. Josias organiserte derfor arbeidet med å reparere Jehovas hus.

9. a) Verdsatte Josias Guds lov? b) Hvordan var ifølge 2 Krønikebok, kapittel 35, den sammenkomst som ble organisert av Josias, helt spesiell?

⁹ Da Josias var cirka 25 år gammel, opplevde han den glede at et eksemplar av Guds lovbok ble funnet. Da loven ble lest opp, kom det for dagen hvor langt bort folket hadde kommet fra den rene tilbedelse. Kongen forsto hva de burde gjøre. Hvert år burde de holde påske, på den 14. dag i den første måned. Josias begynte derfor å feire påske i det 18. år av sin regjeringstid. Hvor grundig dette ble gjort, framgår av 2 Krønikebok 35: 17, 18: «De av Israels barn som var til stede, holdt den gang påske og de usyrede brøds høytid i sju dager. En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde noen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nå holdt.» Samuels dager var over 400 år tilbake i tiden, til og med før Salomos tid. Hvem vil benekte at folket ved denne anledning hadde grunn til å frambære takksigelse?

10. Hvilke vanskeligheter kom over Guds paktsfolk? Hvorfor?

¹⁰ Det var Jehova Gud som ordnet det slik at hans folk med jevne mellomrom kom sammen for å tilbe og takke ham. Når hans paktsfolk oppfylte de betingelser de hadde gått med på, oppnådde de alltid store fordeler og velsignelser. Men det store flertall av de konger som regjerte i Israel og Juda, vendte seg bort fra Jehova og hans ordning. Dette førte alltid til ulykke og katastrofer for folket. Til slutt ble til og med hovedstaden, Jerusalem, ødelagt. Templet ble revet ned, mange mennesker ble drept, andre ble ført som fanger til fjerne land, og store lidelser ble påført folket. — 2 Krøn. 36: 11—20.

11. a) Hvordan viste Jehova sin kjærlige godhet mot dem som overlevde fangenskapet? b) Hvilke spesielle grunner hadde folket på den tiden til å tre fram for Jehova med takksigelse?

¹¹ Gjennom profeten Jeremias hadde Jehova forutsagt at Jerusalem skulle ligge øde i 70 år. Da denne tiden hadde utløpt, viste Jehova sitt paktsfolk barmhjertighet og kjærlig godhet ved at han lot en levning av dem bli utfridd av fangenskapet og vende tilbake til Jerusalem. Hensikten var at byen og dens tempel for tilbedelse skulle gjenoppbygges, slik at Guds tjenere med tiden kunne tre fram for ham der med takksigelse. (2 Krøn. 36: 21—23) De som tok del i gjenoppbyggingsarbeidet, fikk sin tro satt på prøve av motstandere. Det ble gjort forsøk på å stanse byggingen. Guds tjenere måtte følgelig kjempe en hard kamp. En tid ble byggearbeidet stanset fullstendig på grunn av fiendens sammensvergelser. (Esras, kapittel 4; Neh. 4: 15—18) Da Guds tjenere appellerte til den høyeste i riket, Darius, lyktes det dem å få ham til å komme med en befaling om at byggearbeidet skulle fortsette, og i det sjette år av Darius’ regjeringstid ble templet i Jerusalem fullført. Jehova hadde velsignet sine tjenere med framgang, og det hele kulminerte med en glederik sammenkomst, hvor folket ga uttrykk for sin takknemlighet for at templet var blitt gjenreist. «Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt høytid og innvigde dette Guds hus med glede.» (Esras 6: 16) Disse trofaste tjenere for Jehova i gammel tid hadde mange grunner til å takke ham. Men hvordan er det i vår tid? Burde ikke de kristne ha enda større grunn til å takke?

I kristen tid

12. Hvorfor kom Jesus Kristus sammen med andre?

¹² Jesus Kristus gjorde det til en vane å komme sammen med grupper av mennesker for å tilbe Jehova. Han holdt Guds lov om de årlige høytidene, for eksempel påsken. Han benyttet anledningen til å lovprise Jehova Gud og tale om hans hensikter når han var sammen med grupper eller skarer av mennesker. Han hadde for sedvane å gå i synagogen i Nasaret på sabbatsdagen og lese høyt fra Guds Ord. Han lærte i synagogene og i templet. Alt dette burde ha fått folket til å takke Gud. — Luk. 4: 16; Joh. 7: 14; 18: 19, 20.

13. Nevn ting som viser at det var gagnlig å komme sammen med Kristus Jesus på fjellet.

¹³ Det var ikke bare i synagogene og i templet at Jesus samlet folket sammen for å lære og veilede det. Da store skarer mennesker på et tidlig tidspunkt i hans forkynnelse fulgte etter ham, gikk han opp på et fjell. Det han sa til sine disipler, står skrevet i Matteus, kapitlene 5 til 7. I dag setter vi stor pris på å lese de saligprisninger som han begynte sin bergpreken med. Han forklarte hvordan en skal omgås andre, også sine fiender. Han sa at vi bør elske våre fiender og derved vise en slik kjærlighet som den Gud viser. De som kom sammen ved denne anledning, hørte ham forklare hvordan en bør be, og hva det virkelig vil si å tilgi. Han kom også inn på det rette syn på materielle ting, og understreket nødvendigheten av å søke himlenes rike først og samle seg skatter i himmelen. Et annet spesielt trekk ved hans preken var lignelsen om et tre og dets frukter. Han viste dessuten at de som gjør Faderens vilje, får komme inn i Riket. For en enestående opplevelse det må ha vært å høre Bergprekenen!

14. Nevn noen av de punkter Jesus Kristus kom inn på under det tjenestemøtet som blir omtalt i Matteus, kapittel 10.

¹⁴ Da Jesus sendte de 12 apostlene ut for å forkynne om Riket, holdt han et lite tjenestemøte med dem. Han beskrev hvilke ting de ville bli utsatt for, hvilke opplevelser de ville få fra hus til hus, hvordan de ville bli tatt hånd om, og hvilken motstand de ville møte. De skulle imidlertid ikke frykte for dem som kunne slå legemet i hjel, men ikke kunne slå sjelen i hjel. Han sa at mange familier ville bli splittet fordi noen ønsket å tilbe Gud, mens andre ikke ønsket å gjøre det. — Matteus, kapittel 10.

15. a) Nevn noen av de ting apostlene fikk lære da de kom sammen til den siste påsken med Jesus, slik det framgår av Lukas’ beretning. b) Hvilke viktige punkter i Jesu undervisning nevner Johannes i sin beretning om denne sammenkomsten?

¹⁵ Ved en annen anledning, som er omtalt i Lukas 22: 19—30, var påsken blitt avsluttet, og Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid med brødet og vinen. Han inngikk en pakt med sine apostler om et rike. På en rolig og vennlig måte bila han en heftig strid om hvem som skulle være den største. Han satte et eksempel som de skulle etterligne. Johannes 13—17 beretter om mange av de gode ting Jesus fortalte sine forsamlede etterfølgere ved denne anledning. Det var da han ga dem et nytt bud, som gikk ut på at de skulle elske hverandre. Han understreket hvor viktig det var at de bar frukt til Jehova Guds ære. Han sa at når de la kjærlighet for dagen og bar frukt til Guds ære, ville de i likhet med ham bli hatet og forfulgt. Han forklarte den kristnes nøytrale stilling i kapittel 15 og understreket den igjen i sin bønn i kapittel 17. Alle som var til stede på dette møtet, hadde mange grunner til å takke Jehova Gud.

16. Hvilket åndelig byggearbeid utførte Jesus, og hva bør det tilskynde oss til?

¹⁶ I og med at Jesus samlet folk sammen for at de skulle få undervisning og veiledning, la han grunnlaget for den kristne menighet. Det var et byggearbeid. Jesus selv er den store grunnhjørnesteinen, og de trofaste apostlene utgjør også en del av grunnvollen. «I . . . er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.» (Ef. 2: 20) Kristus Jesus blir også omtalt som hodet for denne menighet eller forsamling. «Han er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet [begynnelsen, LB], den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste.» (Kol. 1: 18) Bare tanken på den fantastiske organisasjon som den kristne menighet utgjør, og det store byggearbeid Jesus utførte da han samlet levende steiner som skulle utgjøre bygningen, er nok til å tilskynde enhver som er interessert i Gud og hans hensikter, til å frambære takksigelse til Gud i himmelen. Men noen vil kanskje spørre: Hvor finnes det en slik bygning av «levende steiner» i vår tid? Det skal vi komme nærmere inn på. Les den neste artikkelen, som viser hva som har skjedd etter Kristi død og fram til vår tid.

[Bilde på side 511]

Fullførelsen av byggingen av templet ga folket grunn til i forening å takke Jehova. Har ikke de kristne enda større grunn til å takke ham?